Ukrainas forsvarskamp angår oss alle. DET har JEG vanskelig for å forstå herr Forsvarsminister!

Tale/innlegg | Dato: 23.02.2024

Av: Forsvarsminister Bjørn Arild Gram, Utenriksminister Espen Barth Eide

– Vi må støtte Ukrainas forsvarskamp inntil Russland forstår at makt ikke gir rett. Deretter må vi støtte Ukraina i å trygge freden, skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram og utenriksminister Espen Barth Eide i et innlegg i anledning 2-årsdagen for Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Europeisk sikkerhet er truet. Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 utfordrer avtalene og ordningene som har sikret fred, stabilitet og samarbeid i Europa siden 1945. Hundretusener har mistet livet. Millioner er på flukt. Global matforsyning er satt under press.  Aleksej Navalnyjs død understreker at Russland nå ledes av et regime uten respekt for rettssikkerhet eller menneskeverd.

Kommentar: Så DU vet HVEM som tok livet av han?

Vårt svar er politisk, militær og sivil støtte til Ukraina. Vi står sammen med Ukraina og våre allierte og partnere. Det er viktig både for Ukraina og for vår egen sikkerhet.

Kommentar: Sivil støtte? Har DU spurt folket i Norge?

Norge står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn på flere tiår. Konsekvensene for vår sikkerhet som følger av utfallet av Russlands krigføring kan knapt overvurderes.

Kommentar: OG grunn til det er at Norge er medlem av NATO…en krigshisser organisasjon!

Putin fører en utmattelseskrig. Med forventing om at han vil klare å bryte ned både Ukrainas og Europas motstand over tid. Hvis det skjer vil Russland få bekreftet at krig er en effektiv metode for å nå politiske mål. Dette kan inspirere det russiske regimet og andre til mer bruk av militærmakt – med risiko for nye konflikter eller oppblussing av konfliktlinjer, både i og utenfor Europa. Trues én europeisk stat av krig, trues sikkerheten, friheten og velstanden for alle.

Europeisk historie viser at aggressive regimer må møtes med tydelighet og samhold. Ukraina trenger et sterkt forsvar i dag og framover. Vestlige lands fellesskap kan hjelpe med dette, siden våre samlede ressurser er mange ganger større enn Russlands. Kommentar: HVOR tar du dette fra? Samtidig skal vi støtte forhandlinger om fred den dagen Ukraina mener tiden er inne, slik at Ukraina selv forblir i førersetet. Vi må aldri akseptere at den som angriper får diktere premissene.  

Norge støtter Ukraina gjennom Nansen-programmet. Programmet har en samlet ramme på 75 milliarder kroner i 2023 til 2027 og tilpasses behov for støtte i det enkelte år. Kommentar: Gjelder det også støtte til en krig? I tillegg har det norske samfunnet vist stort engasjement for å støtte Ukraina. Lokalsamfunn over hele landet har tatt imot ukrainske flyktninger.

Nansen-programmet omfatter sivil støtte i form av blant annet driftsstøtte til ukrainske myndigheter gjennom Verdensbanken, slik at staten forblir i stand til å levere nødvendige tjenester som sykehus, skoler og strømforsyning. Vi bidrar med humanitær nødhjelp og langsiktig gjenoppbygging. Militær støtte består av donasjoner fra vår egen forsvarssektor, materiell anskaffet fra industrien, direkte eller gjennom internasjonale fond, samt trening og utdanning av ukrainsk personell.

For første gang i Russlands moderne historie utgjør føderale utgifter til forsvarsformål en større andel av statsbudsjettet enn bevilgningene til sosiale formål. Russland har omstilt til krigsøkonomi, og satt store ressurser på å videreføre og trolig intensivere krigen. Putin forventer at vestlig samhold vil forvitre over tid, og at de deretter kan gjøre som de vil med Ukraina. Vestens valg framover vil derfor være avgjørende: Vi kan bidra til at Ukraina har nødvendig ammunisjon og luftvern, tekniske fordeler og kvalitativ overlegenhet til å motstå Russlands krigføring. Regjeringen vil bruke tre milliarder kroner for å bidra til økt kapasitet i forsvarsindustrien. Ytterligere grep vurderes så norsk industri skal kunne øke produksjonen enda mer, for å dekke Ukrainas behov så vel som for å styrke vår egen og alliertes beredskap.

Vi gjør ikke dette alene. Vi deltar i europeiske samarbeid med mål om å produsere én million granater årlig fra 2024. USA tar sikte å øke sin produksjon like mye innen 2025. I tillegg pågår en stor innsats på flere felt, inkludert for å utvikle enkle, effektive droner som Ukraina kan bruke for å veie opp mot de russiske styrkenes tallmessige overtak.

Regjeringen tar også sikte på at Norge, som G7-landene og en rekke andre land, skal inngå avtale med Ukraina om sikkerhetsforsikringer. Slike avtaler om støtte skal bidra til at Ukraina er i stand til å forsvare seg selv og avskrekke framtidig russisk aggresjon. Avtalene understreker den langsiktige og brede internasjonale støtten.

Finlands, og snart også Sveriges medlemskap i Nato, sender viktige signal til Russland om sterkt alliert samhold, og styrker alliansens posisjon i Norden.

Ukrainas mål er vårt mål: En fredelig løsning i tråd med internasjonal rett. I 2022 lanserte president Zelenskyj Ukrainas formel for omfattende, rettferdig og varig fred. Ukrainas fredsformel består av ti punkter om alt fra global matsikkerhet til avslutning av krigen. Norge har lagt ned stor innsats i fredsformelen og er ett av lederlandene for to av de ti underliggende arbeidsgruppene: om energisikkerhet og om retur av deporterte barn, andre sivile gisler og krigsfanger. Vi vil samtidig arbeide for bredest mulig tverregional oppslutning om gjennomføringen av fredsformelen.

Vi må støtte Ukrainas forsvarskamp inntil Russland forstår at makt ikke gir rett. Deretter må vi støtte Ukraina i å trygge freden. Dette vil ta tid. Kostnadene vil være store. Sammen er vi sterke nok til å stå imot og overvinne regimer som med krig prøver å ødelegge reglene som har gitt oss fred og trygghet i Europa.