Det formelig blåser tilbydere av vindturbinparker over Aremark. Nå har det tredje selskapet levert inn planinitiativ, og da er Vestfjella aktuelt igjen.
11.03.24 18:53
For abonnenter
Denne gangen er det kraftprodusenten Vindr som har levert inn sine planer til Aremark kommune.
De ser for seg 25 til 30 vindturbiner fordelt over 11 kvadratkilometer vest for Holt ved Aremarksjøen.
Det er ikke alle som ønsker å se det samme for seg. Det gjør 13 grunneiere i området.
Påvirker samfunnet
Vi møter Andreas Thon Aasheim, leder for Vindr Norge, og kommunikasjonsleder, Stian Tvede Karlsen, like ved Bukketjern. Vi er ikke langt fra kommunegrensen til Sarpsborg
Og enda nærmere Helvetestjern.
Det er et navn flere føler er passende for denne typen planer. Vi tar det like gjerne opp med en gang.
– Vindkraft er noe som påvirker lokale samfunnet både på godt og vondt. Det er synlig, det skjer i områder som folk har tilhørighet til, og det endrer på et landskap for noen. Det kan du ikke gjøre uten at det er noen som har både følelser og reelle meninger om det, og det kan skape konflikter, sier Aasheim.
Det har Aremark til dels smertelige erfaringer med.
Han husker prosessene med Kjølen Vindpark for ti år siden.
– Jeg jobbet i Norsk Vindkraftforening da prosjektet var på tegnebrettet forrige gang, så jeg kjenner historien godt, og den prosessen som var den gangen. Vi har lært en del av det som gikk galt forrige gang, sier han.
Forholdet til området
I erkjennelsen av at et vindkraftanlegg kan være opprivende for et lokalsamfunnet, er det en utfordring å finne en plattform eller et nivå å kommunisere på.
– Det er vanskelig å kvantifisere friluftsliv, og folks forhold til området. Da er vi over på følelser. Men det handler mye om følelser og folks forhold til et område. Det har jeg stor respekt for, selv om det er krevende for meg å bli trodd på, sier Aasheim.
Planområdet har 13 ulike grunneiere. Og alle har skrevet under på at de stiller sin eiendom til disposisjon til prosjektet.
– En av mange årsaker til at vi ønsker å ha grunneierne med oss fra starten, er fordi det er de som i stor grad kan fortelle oss om dette før vi lager disse planene. Så det er ikke sånn at vi går helt blinde inn i dette, sier Karlsen.
Vi antar at de kommer til å merke engasjementet for Vestfjella en stund framover.
– Ja, det er klart at vi gjør det. Nå har vi fremmet et planinitiativ som skal begynne denne prosessen, og i det så regner vi med at vi får mange innspill. Det er viktig for meg å understreke at i den prosessen vi nå skal igjennom, så er det en reell prosess hvor vi ber om å få innspill. Forhåpentligvis mest konstruktive, legger Aasheim til.
Tilbakemeldinger
Å være synlige, møte oss for å snakke om prosjektet, er en annen innfallsvinkel enn tilbydere har brukt før.
– Når man nå skal gjennom den prosessen, så er det viktig for oss å få tilbakemeldinger fra de som bruker og som kjenner området. Det gjør at prosjektet, hvis det blir realisert, blir best mulig. Det tror jeg er et mål som alle kan stille seg bak, sier Aasheim.
Når han skyter inn setningen «hvis det blir realisert», så definerer det også status på prosjektet.
NVE avslo 1. mars 2014 søknaden om konsesjon for Kjølen vindkraftverk. Det ble begrunnet med påvirkning på grønnstrukturen Ankerfjella, Vestfjella, Trømborgfjella og Rødnesfjella.
Anders Svendsen
Vindr forskutterer åpenbart ikke at resultatet blir det samme som den gang.
Aremark kommune lagt opp til en prosess som de selv er herre og rår over. Men for at vi skal sende biologer ut i felt og kartlegge de naturverdiene som er her, så er vi avhengig av et klarsignal fra Aremark kommune.
I praksis handler det om å lete etter gode grunner til å ikke bygge vindkraft her. Og det mener jeg.
Andreas Thon Aasheim, leder for Vindr Norge
Kommunen må gjennomføre en prosess med områderegulering, og hvis de regulerer området i vestfjella til vindkraft kan NVE begynne med en konsesjonsbehandling.
Da skal Vindr ha gjort grundige undersøkelser i forhold til natur, fugleliv, støyforurensing, kulturminner og befolkningens bruk av området til friluftsliv.
Vestfjella naturreservat ligger bare noe få hundre meter sør for planområdet, og Nesøya naturreservat liigger litt mer enn en kilometer nordøst.
Hvis de kommer til en konsekvensutredning av det tiltenkte prosjektet, så skal den avklare alle tenkelige effekter av hele anlegget.
Økonomi
Selvfølgelig handler dette om økonomi. Det er grunnen til at Aremark kommune åpner for prosjektene, og Vindr går ikke inn i dette uten at det kommer en gevinst fram i tid.
Utgiftene som ligger i forbindelse med planinitiativet og konsekvensutredningen ligger hos dem.
– Det er dyrt å være prosjektutvikler, det er det ingen tvil om. Du kan regne med en investeringskostnad på 12–13 millioner per megawatt. Hvis vi sier omtrent 200 megawatt, så er vi i størrelsesorden opp mot 2,5 milliarder kroner i investering her, sier Aasheim.
Han mener at en god skjerv av dette tilfaller Aremark og Halden i prosessen.
Da jeg jobbet i Norwea, ble det gjennomført en studie av den lokale verdiskapningen. Og funnet der, slik jeg husker det, er at et sted rundt 30 % av investeringene tilfaller lokalt og regionalt.
Det er betydelige summer, og det vi fant den gangen var at der lokalt næringsliv ble involvert tidlig, gikk andelen deres opp.
Andreas Thon Aasheim, leder for Vindr Norge
Kompensasjoner
Grunneierne er de første som blir involvert. Og det har økonomiske følger også for dem.
– Vi har en grunneieravtale, og detaljer i den har jeg ikke tenkt til å gå inn på. Det er mellom oss og dem. Det er ingen hemmelighet at grunneierne blir kompensert. Det er penger i spill, det er penger på bordet, sier Aasheim.
Han sier at det er en krevende øvelse også for grunneierne, og selskapet ser sitt ansvar i forhold til det.
– Det er vi som har fremmet et planinitiativ, det er vi som kjører denne prosessen, og prosjektet er vårt ansvar, slår lederen fast.
– Kan dere si om det er snakk om en engangssum?
– Det vi kan si, er at det er begge deler. Det er en engangssum, og så er det en årlig leie, sier han.
Etter hva vi forstår, kan det vært snakk om titusener for noen, og hundretusener for andre. I det tidsspennet det er snakk om, kan det til slutt utgjøre summer i millionklassen.
Tidsperspektiver
Det er også viktig å huske akkurat tidsspennet for prosjektet. Hver avgjørelse og undersøkelse som tas er viktig, men tida mellom hvert fysiske ledd kan være lang.
– La oss si at det vil ta ti år fra vi begynte å jobbe med det til det begynner å spinne. At det står noe og spinner her oppe før 2030, det tror jeg er helt umulig. Det er perspektivet vi snakker om, sier Aasheim.
Det er altså ikke snakk om kjappe penger for verken Aremark kommune eller grunneierne hvis de går for prosjektet. Byggetida er beregnet til to år, og da kan det dryppe på omgivelsene.
– Grunneierne har en milepælsstruktur, men kraftverket begynner å tjene penger når det begynner å spinne. Både skatteinntektene til kommunen og de store kompensasjonene til grunneierne.
– Det handler om en langsiktig mulighet for kommunen. De kan ikke redde dagen på dette i morgen, hvis det er det som er målet. Det ville vært en dårlig idé for kommunen å planlegge med inntekter fra vindkraft i morgen. Det skal ikke være et pressmiddel, det skal være en mulighet som kommunen kan planlegge langsiktig framover, legger Karlsen til.
Paradokset
Etableringen av vindkraftverk legges ofte inn i «det grønne skiftet».
– Det er et paradoks at man griper inn i natur for å redde natur. Har dere noen tanker rundt det?
– Det er klart det er opp til oss å tenke på det. Vi er prosjektutviklere, vår jobb er å finne kraftprosjekter med et akseptabelt fotavtrykk. Samtidig er det ikke alt vi har svaret på nå. Vi har ikke gjennomført grundige miljøstudier her oppe. Det håper vi at vi får lov til å gjøre, sier Aasheim.
Og avslutter:
– Til syvende og sist er det ikke opp til oss å ta den avgjørelsen. Det er det kommunen og NVE som skal ta. Men det er klart dette her er krevende avveininger. For å bygge ut kraftproduksjon, uansett hva det er, så vil det føre til inngrep i større eller mindre grad.
+ There are no comments
Add yours