Regjeringen utvider samarbeidet med USA

• View Larger Image

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har undertegnet en avtale med USA om opprettelse av åtte nye omforente områder. Dette skal styrke den avtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA som Stortinget allerede har gitt sin tilslutning til.

Omforente områder er steder som Norge, USA og andre allierte styrker kan bruke i fellesskap for militære formål.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi styrke forholdet til våre allierte. Det er viktig for sikkerheten vår og for hele Norden. USA er en nær alliert, og samarbeidet mellom våre to land har utviklet seg over mer enn 75 år, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Gram mener de sikkerhetspolitiske og operative behovene er større og mer alvorlige nå enn da tilleggsavtalen ble fremforhandlet i 2021.

De foreslåtte nye omforente områdene er Andøya flystasjon, Ørland flystasjon, Haakonsvern orlogsstasjon, Værnes flystasjon og garnison, Bardufoss flystasjon, Setermoen garnison samt skyte- og øvingsfelt, Osmarka fjellanlegg og Namsen drivstoffanlegg. Hittil har avtalen inkludert Rygge militære flystasjon, Evenes militære flystasjon, Ramsund orlogsstasjon og Sola militære flystasjon.

Sverige, Danmark og Finland inngikk i desember 2023 bilaterale avtaler om forsvarssamarbeid med USA, Defense Cooperation Agreements (DCAs). Avtalene, som ennå ikke er trådt i kraft, legger opp til opprettelse av 17 omforente områder i Sverige, 15 i Finland og tre i Danmark. De bilaterale avtalene mellom USA og de tre andre nordiske landene har samme utgangspunkt som den norske tilleggsavtalen, Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA).

– Dette innebærer et stort potensial for et enda sterkere nordisk forsvarssamarbeid. Dette vil styrke Norge, Norden og Nato, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

Endringsavtalen vil bli sendt på høring, og den vil bli oversendt Stortinget med sikte på å innhente samtykke til inngåelsen.

– Dette er en utvidelse av forsvarsavtalen med USA fra april 2021 og er positiv i den forstand at den tilrettelegger for mottaking og forsterkning av allierte styrker, sier Arne Bård Dalhaug i en kommentar.

Positivt, men jeg skulle ønske meg mer, sier generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug.

– Jeg skulle likevel ønske meg at vi gikk lenger i å styrke det fremskutte forsvaret, ikke bare i den sentrale Europa, men også lenger nord, det vil si hele veien fra Finskebukta og frem til Barentshavet. Da trenger vi permanente baser i nord. I det minste kunne vi ha lagt ut omforente områder også i Finnmark, fortsetter han.

– Allierte styrker burde absolutt trene og gjøre seg kjent i den delen av Norge som er mest utsatt i tilfelle russisk aggresjon, dvs. Finnmark helt opp mot grensen til Russland.

Dalhaug har gitt uttrykk for at det med de krigsforbrytelser vi i dag er vitne til fra Russlands side er vanskelig å forsvare nåværende politikk, som går ut på å oppgi deler av Finnmark ved en eventuell russisk invasjon. Han mener ambisjonen må være «nektelse», det vil si et fremskutt forsvar med siktemål å nekte fienden tilgang til norsk territorium, slik det legges opp til i resten av Europa.