Skal finne nordlysets hemmeligheter på oppdrag fra NASA
Innen kort tid skal Andøya Space Center sende opp to raketter for å utforske vinder i nordlyset. – Synet kan bli spektakulært i hele Nord-Norge, sier Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen på Andøya
Vegard BjellandJournalist
Publisert 5. mars 2018 kl. 20:21 Oppdatert 6. mars 2018 kl. 15:37
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Andøya Space Center skal sende opp to store raketter på oppdrag fra NASA, målet er å avsløre noen av hemmelighetene til nordlyset.
– NASA og samarbeidspartnere har satt i gang et stort prosjekt som heter “The Grand Challenge”. Målet med prosjektet er å forske på forskjellige nordlysfenomen. Denne gangen er det et fenomen knyttet til oppadgående vinder i nordlyset, sier Kjell Bøen, sjef for rakett- og ballongavdelingen på ved Andøya Space Center.
Oppskytningen er planlagt mellom 3. mars–19. mars 2018. Alt avhenger av klarvær og styrken på nordlyset. Så hendelsen kan skje på veldig kort varsel.
– Det er mye som må klaffe. Nordlyset må være på riktig sted, og vi er avhengige av klart vær for at kameraene skal ta opp riktig data, forteller Bøen til NRK.
Han forteller videre at kameraer over hele Nord-Norge står klare til å filme aktiviteten, det vil også bli sendt opp et NASA-fly når rakettene beveger seg mot nordlyset.
- Les også: NASA-oppskyting fra Svalbard og Andøya
– Kan bli et fantastisk syn fra bakken
Rakettene er fylt med kjemikalier som skal spres i atmosfæren. Kjell Bøen tror dette vil skape utrolige scener på himmelen i Nord-Norge.
– Rakettene slipper ut kjemiske stoffer i atmosfæren. Når disse kjemiske stoffene treffer de kjemiske stoffene som er i atmosfæren vil det skape et optisk fenomen, med mange farger. Dette kan minne om fyrverkeri, sier Bøen.
Kjell Bøen antar at disse to rakettene har en prislapp på rundt 100 millioner til sammen. Så det er ikke et lite prosjekt NASA har satt i gang.
– Totalt vil det bli skutt opp 11 raketter i løpet av de neste to årene, så det er en kostbar og detaljert operasjon som skal gjennomføres.
Nordlys
- Nordlys er et lysfenomen som oppstår når energirike partikler blir slynget fra sola mot jorda.
- Det oppstår i den øvre, polare atmosfæren, mellom 80 kilometer og sjelden over 500 kilometer over jordoverflaten, når elektroner og protoner kolliderer med atmosfæregassen.
- Gassen blir tilført energi som så sendes ut igjen i form av lys. Selve lysutsendelsen kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren og ikke fra selve primærpartiklene.
- Fargene i nordlyset er et linjespektrum som dekker hele området fra ultrafiolett til infrarødt.
- Hvilke farger en forekomst av nordlys består av, blir bestemt av energinivået i partiklene og sammensetningen av atmosfæregassen.
- Det latinske navnet på nordlys er aurora borealis.
- Det samme lysfenomenet kalles sydlys, eller aurora australis, når det opptrer på den sørlige halvkule, og en fellesbetegnelse på begge er polarlys.
(Kilde: Store norske leksikon)
– Vil forbedre GPS-mottakere
NRK har ikke lyktes med å komme i kontakt med prosjektleder Jøran Moen ved Universitetet i Oslo. Men på nettsiden til UiO forteller han at nordlyset kan ha negativ innvirkning på navigasjons- og kommunikasjonssystemer.
– Både nordlyset og elektronskyer som oppstår i kjølvannet av solstormer skaper problemer for radiokommunikasjon og satellittnavigasjon. Kunnskap om dette er nøkkelen til forbedring av GPS-mottakere og til å forbedre romværvarsling, sier Moen til UiO.
Nå håper han at resultatene fra rakettoppskytningen vil gi svar på effekten dette har på atmosfæren.
– For ti år siden oppdaget vi ved hjelp av radarstudier at det dannes noen svært turbulente områder i kantene av dagnordlyset, sier Moen. Nå ønsker vi å studere i detalj hvilken effekt dette har på atmosfæren omkring nordlyset.
Les også: Andøya Space Center vil skape nye arbeidsplasser
Publisert 5. mars 2018 kl. 20:21 Oppdatert 6. mars 2018 kl. 15:37
Derfor blir nordlyset rødt
En kraftig eksplosjon på sola førte til uvanlig fargerikt og intenst nordlys i natt. – Himmelen eksploderte i rødt lys, sier nordlysfotograf på Andøya.
Fargespill på nattehimmelen
Publisert 25. okt. 2011 kl. 10:45
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Fakta om nordlys
- Sola sender ut ein straum av elektrisk ladda partiklar, kalla solvind.
- Partiklane, som kjem mot jorda, blir påverka av jorda sitt magnetfelt, som styrer partiklane mot eit ovalforma område omkring kvar av dei geomagnetiske polane.
- Solvindpartiklane kolliderer med luftmolekyl i den øvre atmosfæren.
- Nordlys forekommer aldri i høgder under 80 kilometer og sjeldan over 500 kilometer. Gjennomsnittet for nordlys med maksimal intensitet er 110-200 kilometer.
- Vanligst som fenomen langt nord, men kan også forekomme langt sør, viss forholda tilseier det.
- Nordlyset skinn oftast sterkast eit par timer før og eit par timer etter midnatt.
Kilde: Nordnorsk vitensenter, Universitetet i Tromsø
– Vanligvis er jo nordlyset mest grønt. Men i natt lyste alle farger på himmelen. Det var spesielt mye rødt, sier nordlysfotograf Kenneth Pettersen til NRK.no.
Pettersen var ute på Dverberg på Andøya da han tok disse bildene.
– Jeg har fotografert nordlys i årevis, men aldri opplevd et så intenst nordlys. Og det gikk 360 grader rundt, sier Pettersen.
Nordlys vises oftest og sterkest i et ovalformet belte rundt den magnetiske nordpol. Ifølge flere nettsteder melder om kraftig nordlysaktivitet over store deler av Canada, Russland, Grønland, Island og Skandinavia ned til Vestlandet.
Eksplosjon på sola
Ifølge doktorgradsstipendiat Njål Guldbrandsen ved institutt for teknologi og fysikk ved Universitetet i Tromsø skyldes det røde nordlyset at eksplosjonen på sola er ekstra kraftig. Nordlysets farger varierer også med høyden.
Det grønne nordlyset oppstår i området mellom 120–180 kilometer. Over dette finner vi det røde nordlyset, mens blått og fiolett nordlys hovedsakelig opptrer under 120 kilometer.
– Men når stormene på sola er ekstra kraftige blir det mer rødt mellom 90 og 100 kilometer. Egentlig finnes det alltid litt rødt i nordlyset. Men fargen er ikke alltid like lett å oppfatte for det blotte øye. Grønt er mye enklere å se, sier Gulbrandsen til NRK.no.
I tidligere tider ble det røde nordlyset ofte misoppfattet som en stor brann i horisonten.
I tillegg blir det røde nordlyset synlig lenger sør i landet enn vanlig, noe rapportene om nordlys i Sør-Norge den siste månedene er et bevis på.
Mot ny nordlystopp
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
I Norge følger beltet kysten av nordre Nordland, Troms og Finnmark, hvor vi kan se nordlys nesten hver eneste stjerneklare natt i vinterhalvåret. I Oslo-området kan man observere nordlys et par ganger i året, mens det så langt sør som Berlin bare vises en gang i året.
– Vi kommer til å se mye mer nordlys i årene som kommer. Nordlyset blir også kraftigere. De siste par årene har det vært lite aktivitet, men vi regner med at den vil ta seg opp igjen de neste 5–6 årene, kanskje med en absolutt topp om fem år, sier Guldbrandsen.
Samme tolkninger gjør professor Ingrid Sandahl ved Institutt for Romfysikk i Kiruna.
– I gjennomsnitt går det 11 år mellom solaktivitetens maksimum, men nå har perioden med lav aktivitet vært den lengste på over hundre år, sier Sandahl til SR Norrbotten.
Ny mulighet i natt
Fikk du ikke med deg nordlyset natt til tirsdag? Da blir det ny mulighet i natt. Ifølge yr.no, som melder klarvær over store deler av Nordland.
– I natt blir det fjelltur, sier Kenneth Pettersen på Andøya.
- Les også: – Grønne lys for over himmelen
- Les også: Skal forske på nordlys sammen med amerikanerne
- Les også: Laser og nordlys lager lysshow
- Les også: – Hva er det som lyser på himmelen?
Publisert 25. okt. 2011 kl. 10:45
– Grønne lys for over himmelen
Geir Svendsen var egentlig ute for å fotografere nordlyset da han ble overrasket av noen kraftige grønne lysglimt lørdag kveld.
Fikk et glimt av meteorsvermen i nordlyset
Publisert 9. okt. 2011 kl. 17:49
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
– Jeg ble svært overrasket da jeg plutselig så glimtene fare over himmelen, forteller Geir Svendsen fra Digermulen i Lofoten lørdag kveld mellom klokka 22 og midnatt.
Skyet raskt over
Det var neppe mange nordlendinger som fikk med seg meteorsvermen lørdag kveld. Og det varte ikke lenge i Lofoten heller.
– Nei, like etter jeg tok disse bildene skyet det over. Da forsvant både nordlyset og stjerneskuddene, sier Svendsen til NRK.no.
– Et spektakulært syn
Lørdag kveld passerte Jorden gjennom et støvbånd fra en komet, og resultatet ble et kraftig utbrudd av flotte og spesielle, saktegående stjerneskudd.
– Dette kan bli et virkelig sjeldent og spektakulært fenomen som er verdt å få med seg, skrev astronom Knut Jørgen Røed Ødegaards på sin astroblogg fredag.
– Kraftig aktivitet
Klokka 22.30 i går kveld oppdaterte han bloggen:
– Det har periodevis vært kraftig aktivitet med mange, sterke meteorer. Det pågår fortsatt! Selv om meteorene ser ut til å stråle ut fra et punkt høyt på nordvesthimmelen, kan de sees på alle deler av himmelen. Jeg så selv kveldens sterkeste lavt på østhimmelen, under Jupiter, skriver Røed Ødegaard.
Stjerneskudd under Karlsvogna
Også Bjørn Sørhøy på Steinkjer var ute med kamera lørdag kveld – for å se etter meteorsvermen.
– Ettersom månen var såpass lyssterk og nordlyset danset i nord så var sjansen liten for å se meteorsvermen, forteller han.
Men han fikk ett «skudd», der en liten meteor lyste opp i et lite sekund.
– Med høstbjørk i forgrunnen og nordlys i bakgrunnen, så ble bildet ganske greit. Jeg fikk tatt noen bilder av himmelen før regnskyene atter en gang fylte trønderhimmelen, forteller Sørhøy.
- Les også: Naturens eget fyrverkeri i natt
- Les også: Meteorsverm gir mange stjerneskudd
- Les også: Simon fikk nesten meteoritt i hodet
Støvkorn som brenner opp
Ifølge astrobloggen oppstår en meteorsverm når støvkorn i verdensrommet kommer inn i atmosfæren og brenner opp på grunn av luftmotstanden. Fra bakken ses dette som en lysende prikk eller strek som farer over himmelen – et stjerneskudd.
Meteorer begynner som regel å lyse når de er 120–130 kilometer over bakken og slukner før de kommer ned til 40–60 kilometers høyde.
– De raskeste meteorene farer inn i atmosfæren med hele 272 000 km/t, men det finnes også noen som er sinker i forhold–slike får vi fikk lørdag kveld, skriver Røed Ødegaard.
- Les også: – Leonidene var litt av et syn
Har du bilder av meteorsvermen eller nordlys? Da kan du sende det til nordland@nrk.no.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Publisert 9. okt. 2011 kl. 17:49
Skal forske på nordlys sammen med amerikanerne
Norge bruker sonderaketter for å forske på nordlys og atmosfære. Nå satses det sterkt på feltet i nytt samarbeid med USA.
Spennende dager på Andøya rakettskytefelt
Publisert 7. apr. 2011 kl. 10:11
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Lagene i atmosfæren fra cirka 60 til 200 kilometers høyde ligger for høyt til at de kan undersøkes med ballong og for lavt til at satellitter kan gå der. Disse lagene er lettest å undersøke ved hjelp av rakett, skriver Norsk Romfartssenter.
Det er i disse lagene i atmosfæren at de elektrisk ladde partiklene fra sola bremses opp av jordas magnetfelt og blir til nordlys.
Dermed er raketter det enkleste verktøyet vi har for å forske på nordlyset.
Da rakettskytefeltet ble lagt til Andøya i 1962, var det for å kunne skyte sonderaketter rett inn i nordlyset. I dag går mange ulike raketter opp fra Andøya Rakettskytefelt, både for forskning, som en del av lærerutdannelse, og for studentprosjekter som European Space Camp.
Til Washington
Nå ruster rakettskytefeltet på Andøya seg til ti nye år. Det skal blant avvet gjøres med å styrke samarbeidet med amerkanerne. Neste uke reiser flere norske forskere til Washington DC, hvor de skal formalisere samarbeidet med USA.
– Målet med møtet er å legge en strategiplan for et bilateralt samarbeid de neste ti år om hvordan vi skal utnytte rakettskytefeltet bedre, både for norske og amerikanske forskere og organisasjoner, og inkludere dette i enda høyere grad i undervisningsprogrammer og rekruttering av studenter, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.
- Les også: Laser og nordlys lager lysshow
- Les også: Fantastiske forhold for nordlys
- Les også: Løser meteorittsvermens gåte 138 kilometer opp i lufta
Det er Norsk Romsenter, Universitetene i Oslo, Trondheim, Tromsø, Bergen og UNIS som skal til USA. Her skal de møte NASA, USAs National Science Foundation, og flere store amerikanske universiteter.
Norge har allerede opprettet liknende samarbeidsavtaler med den japanske romorganisasjonen JAXA og den tyske romorganisasjonen DRL.
Andøya rakettskytefelt
- Andøya rakettskytefelt er tilrettelegger og gjennomfører militære test- og øvingskampanjer.
- Senteret er lokalisert i Oksebåsen på Andøya, som ligger 5 km sørvest for Andenes i Andøy kommune i Nordland fylke.
- Anlegget er også utstyrt med en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av det nære verdensrom. Det fokuseres særlig på den polare atmosfæren i høydeområdet mellom 70 og 2000 kilometer.
- Andøya rakettskytefelt er en av Nord-Norges mest høyteknologiske bedrifter og har 80 ansatte.
- Den første raketten ble skutt opp i 1962, og ved årsskiftet til 2004 var det sendt opp mer enn 900 raketter fra Andøya rakettskytefelt.
- Andøya rakettskytefelt er et aksjeselskap og 10 pst. av aksjene eies av Kongsberg Defence & Aerospace og Nærings- og handelsdepartementet eier de øvrige 90 pst, som igjen forvaltes av Norsk Romsenter.
- 25. januar 1995 utløste en rakett skutt opp fra ARS alarmberedskap i Russland. Den ble fanget opp av radar og tatt for å være et Trident-missil skutt opp fra en amerikansk ubåt i Norskehavet. Bildene av Boris Jeltsin med atomkofferten sin gikk verden rundt, før man oppdaget at rakettens bane var feilberegnet av russerene.
- Andøya rakettskytefelt eier og driver ALOMAR-observatoriet som befinner seg på toppen av fjellet Ramnan på Andøya. Selskapet har mange nasjonale og internasjonale kunder, blant andre ESA, NASA, JAXA (Japans romorganisasjon) og flere universiteter og institutter.
Kilde: Andøya rakettskytefelt og Wikipedia
Publisert 7. apr. 2011 kl. 10:11
Laser og nordlys lager lysshow
Slik ser det ut på kveldshimmelen over Andøya når det menneskeskapte laserlyset møter selveste nordlyset.
Spektakulært lysshow på himmelen over Andøya
Publisert 22. feb. 2011 kl. 14:37
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Fakta om atmosfæreobservatoriet Alomar
- ALOMAR, atmosfære-observatorium på Andøya, åpnet 1994.
- ALOMAR er et internasjonalt prosjekt med deltagelse fra Norge, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, USA og Canada. Virksomheten omfatter overvåking og kartlegging av prosesser i den midlere atmosfære (høydeområdet 10–100 km). Hovedinstrumentene er tre store lidar-systemer for måling av temperatur og vinder og konsentrasjon av aerosoler, natrium og ozon, og tre radarsystemer for registrering av vind, turbulens og reflekterende lag i forskjellige høydeområder. ALOMAR vil være spesielt godt egnet til kontinuerlig overvåkning av ozonlaget og de prosesser som påvirker forandringer i stratosfærisk ozon.
- ALOMAR ledes av et styre oppnevnt av Norsk Romsenter og er driftsmessig underlagt Andøya Rakettskytefelt.
Det er ikke alle forunt å få se verdens mest avanserte laser- og radarsystem i sving på en helt vanlig kveldstur. Men det fikk Kenneth Pettersen fra Andøya som i går kveld tok turen opp til atmosfæreobservatoriet Alomar på Ramnanfjellet på Andøya.
– Ja, det var litt av et syn. Spesielt med nordlyset som bakteppe for laserstrålene, sier en entusiastisk Kenneth Pettersen, som fotograferte det spektakulære lysshowet.
Gustige værforhold
Også ved rakettskytefeltet er begeistringen over bildene stor.
– Veldig flotte bilder. Det er svært gunstige værforhold akkurat nå. Og med nordlys i horisonten blir det litt av et skue, sier avdelingsleder Sandra Blindheim ved Alomar Observatoriet ved Andøya Rakettskytefelt.
Alomar (Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research) er et internasjonalt observatorium for atmosfære forskning, og en del av Andøya Rakettskytefelt. Forskere fra hele verden bruker Alomar til å utforske atmosfæren fra bakken til verdensrommet, ved hjelp av verdens mest avanserte laser-og radarsystemer.
Studerer skyene
– Ved hjelp av intenst laserlys og sterke radarsystemer måler forskerne temperaturer og holder øye med verdens høyeste skyer, såkalte nattlysende skyer. De studerer også støvpartikler som blir igjen når små meteorer brenner opp i atmosfæren, forklarer Blindheim.
Målingene fra Alomar brukes også sammen med målinger gjort under rakettoppskytinger.
– Rakettforskerne bestemmer oppskytningstidspunktet basert på blant annet kontinuerlige observasjoner fra Alomar, sier Blindheim.
Studerer jordas fryseboks
Det er det spesielt samspillet mellom atmosfærens øverste lag, solstrålingen og solvinden som studeres. Ved grensen til verdensrommet over Andøya finner forskere jordas fryseboks.
– Selv om sommeren når bakketemperaturen er nokså behagelig på Andøya og midnattsola skinner, blir det kaldere 90 kilometer over Andøya enn på Sydpolen, sier hun.
I laboratoriet kan forskere gjøre detaljerte undersøkelser av temperatur og atmosfærebevegelser ved hjelp av instrumenter som sender laserpulser mot himmelen.
Varsellampe
Tidligere var det vanskelig å hente ned sikre målinger fordi dette sjiktet ligger for lavt for satelittene (de vil gravitere inn mot jorda), og i høyeste laget for ballonger. Men i 1994 ble det installert et nytt instrument ved Alomar, nemlig ‘lidar', som er en mellomting mellom laser og radar. Ved hjelp av dette instrumentet kan forskerne nå lese bl.a. temperatur og vindhastighet i dette luftlaget helt nøyaktig.
På denne måten blir Alomar ei varsellampe for jorda. Både når det gjelder temperaturøkning og ikke minst hva som skjer med ozon. For i den midlere atmosfære ligger ozonlaget som skjermer oss mot ultrafiolett stråling. Ved Alomar finnes også mange andre instrumenter, og sammen med de kraftige lidarene gjør denne instrumentparken observatoriet til et attraktivt sted for studier av klimaeffekter og ozon, atmosfærens dynamikk og solas påvirkning.
– Alomar studerer også ozonlaget og innholdet av skadestoffer i det laveste atmosfærelaget, troposfæren. Alomar er derfor i stand til å studere de fleste høydelag av den arktiske atmosfæren. Forskningen som utføres på observatoriet har gitt viktige bidrag til forståelsen av de forskjellige atmosfærelagene og koblingen mellom dem. Slik informasjon er også viktig for å bedre forståelsen av observerte klimaendringer, sier Blindheim.
- Les også: Nordlys-mysteriet løst
Publisert 22. feb. 2011 kl. 14:37
– Hva er det som lyser på himmelen?
Terje Wulfsberg fra Mo i Rana filmet søndag dette lyssterke himmelobjektet på nordhimmelen. – Hva kan det være, undrer han.
Filmet lyssterkt himmelobjekt på ettermiddagshimmelen
Publisert 15. feb. 2011 kl. 13:14
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Det kalde og klare vinterværet vi har i Nordland om dagen gir oss en unik mulighet til å studere stjernehimmelen.
Flere har tipset NRK Nordland om ei ekstra sterk stjerne på nordhimmelen.
Terje Wulfsberg filmet det lyssterke objektet over Båsmoen i Rana søndag.
– Objektet var uvanlig lyssterkt, forteller han til NRK.no.
Lyste i skumringen
Opptaket ble gjort søndag 13. februar om ettermiddag kl 17.18 ved Båsmoen skole. I retning nord.
- Les også: Se opp for nordlys
- Les også: Spektakulære nordlysbilder
- Les også: Nå blir det mer nordlys
– Det så ut til å oppføre seg annerledes enn vanlige himmellegemer. Der kunne observeres når det var ganske lyst, lenge før vanlige stjerner. Det ser og ut til befinne seg mye nærmere enn de vanlige himmellegemene siden det er så lett å zoome inn på og å ta video og bilder av, sier Wulfsberg.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Nils Brynildsen, som er administrativ leder ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er ikke i tvil om hva Terje Wulfsberg har sett.
– Det er nok den sterke stjernen Vega, som synes lenge før andre stjerner. Dersom det blir klarvær en av de nærmeste dagene, og man går ut på omtrent samme tidspunkt, og man vil nok se det samme synet, sier han til NTK.no.
På dette bildet kan du stjernehimmelen så ut kl 17.30 13. februar mot nord.
Publisert 15. feb. 2011 kl. 13:14
Se opp for nordlys
I natt smalt det skikkelig på sola. Det er gode nyheter for alle nordlysfans der ute.
Nordlys over Lofoten og Vesterålen
Publisert 15. feb. 2011 kl. 10:33
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Mer info om flares:
- Magnetfeltet i store aktive områder på sola blir ofte ustabilt, og dette kan føre til en slags kortslutning. Dette fører til voldsomme eksplosjoner i solas atmosfære som vi kaller «flares».
- En flare kan i løpet av sekunder frigjøre energi tilsvarende flere milliarder megatonn TNT. Under slike eksplosjoner varmes gassene opp til 20 millioner grader.
- Denne superhete gassen vil sende ut store mengder energirik stråling i form av røntgen- og UV-stråling. Denne strålingen går med lysets hastighet og treffer jordas atmosfære 8 minutter og 20 sekunder senere.
- Heldigvis stoppes den farlige strålingen av gasser som ozon
i jordas beskyttende atmosfære. - Slik eksposjoner skaper store problemer for en del radiokommunikasjon og satellittkommunikasjon.
Eksplosjonen på sola var den første X-klasse-eksplosjonen på 38 måneder, forteller seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Slike kraftige lysglimt kalles flares og klassifiseres ut fra hvor mye røntgenstråling de sender ut.
Bombarderer jorda
– Dette er den første X-flaren i den nye solsyklusen. Den store mengden røntgenstråling bombarderer jordas atmosfære og fører til at radiokommunikasjon blir vanskelig og navigasjonssystemer som Lorang blir mer unøyaktig, sier Brekke.
LORAN
27 språk
Verktøy
LORAN (Long Range Navigation) er et radionavigasjonssystem som bruker lavfrekvente radiosignaler fra tre eller flere stasjoner for å finne posisjonen for et fartøy eller fly.
Systemet bygger på samme prinsipp som GPS, hvor posisjonen finnes ved å ta tidsdifferansen fra et signal ble sendt, til signalet ble mottatt.
Den nåværende versjonen av LORAN som primært blir brukt er kalt LORAN-C, som opererer på lavfrekvensbåndet mellom 90 og 110 kHz. Bølgelengdene er fra ca. 2,7 til 3,3 km. En effektiv halvbølgedipolantenne må være halvparten så lang, men på grunn av kraftige sendere så kan enklere forkortede antenner brukes.
Mange nasjoner, inkludert USA, Japan, Norge og Russland har hatt LORAN-stasjoner i drift. Bruken av LORAN er avtagende, mye grunnet den store økningen i bruk av GPS i senere tid, men har også fått en viktig rolle som reservesystem etter hvert som svakheter i satellittbasert navigasjon har blitt bedre forstått. De langbølgede radiosignalene kan taes imot under vann og er derfor nyttige for undervannsbåter.
Liste over LORAN-C sendere. Stasjoner med antenne-tårn høyere enn 300 m (984 ft) er vist i fet skrift:
| Sender | Land | Kjede | Merknad |
|---|---|---|---|
| Afif | Saudi-Arabia | Saudi-Arabia Sør (GRI 7030)/Saudi-Arabia Nord (GRI 8830) | |
| Al Khamasin | Saudi-Arabia | Saudi-Arabia Sør (GRI 7030)/Saudi-Arabia Nord (GRI 8830) | |
| Al Muwassam | Saudi-Arabia | Saudi-Arabia Sør (GRI 7030)/Saudi-Arabia Nord (GRI 8830) | |
| Angissq | Grønland | Stengt 31. desember 1994 | Benyttet et 411,48 m høyt tårn til 27. juli 1964. |
| Ash Shayk | Saudi-Arabia | Saudi-Arabia Sør (GRI 7030)/Saudi-Arabia Nord (GRI 8830) | |
| Attu | USA | Nordlige Stillehav (GRI 9990)/Russisk-amerikansk (GRI 5980) | Nedlagt august 2010. |
| Balasore | India | Calcutta (GRI 5543) | |
| Barrigada | Guam | Nedlagt | |
| Baudette, Minnesota | USA | Nordlige midtvesten, USA (GRI 8290)/De store sjøene (GRI 8970) | |
| Berlevåg | Norge | Bø (GRI 7001) | Revet i 2016.[1] |
| Billamora | India | Bombay (GRI 6042) | |
| Boise City, Oklahoma | USA | De store sjøene (GRI 8970)/ Sørlige midtvesten USA (GRI 9610) | |
| Bø | Norge | Bø (GRI 7001) / Ejde (GRI 9007) | Revet i 2018.[2] |
| Cambridge Bay | Canada | Nedlagt | Frittstående tårn, nå i bruk som NDB. |
| Cape Race | Canada | Canadas østkyst (GRI 5930)/Newfoundlands østkyst (GRI 7270) | Benytter et 410 meter høyt tårn. |
| Carolina Beach, Nord Carolina | USA | Nordøstlige USA (GRI 9960)/ Sørøstlige USA (GRI 7980) | |
| Chongzuo | Kina | Sørkinahavet (GRI 6780)/ Sørøstlige USA (GRI 7980) | |
| Comfort Cove | Canada | Newfoundlands østkyst (GRI 7270) | |
| Dhrangadhra | India | Bombay (GRI 6042) | |
| Diamond Harbor | India | Calcutta (GRI 5543) | |
| Ejde | Færøyene | Ejde (GRI 9007) | |
| Estartit | Spania | Middelhavet (GRI 7990) | |
| Fallon, Montana | USA | USAs vestkyst (GRI 9940) | |
| Fox Harbour | Canada | Newfoundlands østkyst (GRI 7270)/ Canadas østkyst (GRI 5930) | |
| George | Canada | Canadas østkyst (GRI 5990)/ USAs vestkyst (GRI 9940) | |
| Gesashi | Japan | Øst-Asia (GRI 9930)/ Nordvestlige Stillehav (GRI 8930) | |
| Gillette, Wyoming | USA | Sørlige Midtøsten (GRI 9610)/ Nordlige Midtøsten (GRI 8290) | |
| Grangeville, Idaho | USA | Sørlige Midtøsten (GRI 9610)/ Sydøstlige U.S. (GRI 7980) | |
| Havre | Canada | Nordlige Midtøsten (GRI 8290) | |
| Hellissandur | Island | Stengt 31. desember 1994 | 411,48 m høyt tårn, brukes til langbølgekringkasteren RÚV på frekvensen 189 kHz. |
| Helong | Kina | Nordkinahavet (GRI 7430) | |
| Hexian | Kina | Sørkinahavet (GRI 6780) | |
| Jan Mayen | Norge | Bø (GRI 7001) | Stengt i 2016.[3] Revet i 2017.[4] |
| Johnston Island | USA | Nedlagt | |
| Iwo Jima | Japan | Nedlagt i september 1993, demontert | Benyttet et 411,48 m høyt tårn. |
| Jupiter, Florida | USA | Sørøstlige USA (GRI 7980) | |
| Kargaburan | Tyrkia | Middelhavet (GRI 7990) | |
| Kwang Ju | Sør-Korea | Østlige Asia (GRI 9930) | |
| Lampedusa | Italia | Middelhavet (GRI 7990) | |
| Las Cruces, New Mexico | USA | Sørlige Midtøsten (GRI 9610) | |
| Lessay | Frankrike | Lessay (GRI 6731) / Sylt (GRI 7499) | |
| Loop Head | Irland | Lessay (GRI 6731) / Ejde (GRI 9007) | |
| Malone, Florida | USA | De store sjøene (GRI 8970) / Sørøstlige USA(GRI 7980) | |
| Minamitorishima | Japan | Nordvestlige Stillehavet (GRI 8930) | Stasjonen benyttet et 411,48 m høyt tårn til 1985. |
| Nantucket | Canada | Canadas østkyst (GRI 5930) / Nordøstlige USA (GRI 9960) | |
| Narrow Cape | Alaska | Nordlige Stillehavet (GRI 9990) / Alaskagulfen (GRI 7960) | |
| Niijima | Japan | Nordvestlige Stillehavet (GRI 8930) / Østlige Asia (GRI 9930) | |
| Patpur | India | Calcutta (GRI 5543) | |
| Pohang | Sør-Korea | Nordvestlige Stillehavet (GRI 8930) / Øst Asia (GRI 9930) | |
| Port Clarence | USA | Alaskagulfen (GRI 7960)/ Nordlige Stillehavet (GRI 9990) | Brukte et 411,48 m høyt tårn, demontert 28. april 2010. |
| Port Hardy | Canada | Canadas vestkyst (GRI 5990) | |
| Rantum | Tyskland | Sylt (GRI 7499)/ Lessay (GRI 6731) | |
| Raymondville, Texas | USA | Sørlige Midtøsten (GRI 9610)/ Sørøstlige USA (GRI 7980) | |
| Raoping | Kina | Sørkinahavet (GRI 6780)/ “China East Sea” (GRI 8930) | |
| Rongcheng | Kina | “China North Sea” (GRI 7430)/ “China East Sea” (GRI 8930) | |
| Rugby | Storbritannia | Testsender | |
| Saint Paul | USA | Nordlige Stillehavet (GRI 9990) | |
| Salwa | Saudi-Arabia | Nordlige Saudi-Arabia (GRI 8830)/ Sørlige Saudi-Arabia (GRI 7030) | |
| Searchlight, Nevada | USA | USAs vestkyst (GRI 9940)/Sørlige Midtøsten (GRI 9610) | |
| Sellia Marina | Italia | Middelhavet (GRI 7990) | |
| Seneca, New York | USA | De store sjøene (GRI 8970)/Nordøstlige USA (GRI 9960) | |
| Shoal Cove | Alaska | Canadas vestkyst (GRI 5990)/ Alaskagulfen (GRI 7960) | |
| Soustons | Frankrike | Lessay (GRI 6731) | |
| Tok | USA | Alaskagulfen (GRI 7960) | |
| Tokachibuto | Japan | Østlige Russland (GRI 7950)/ Nordvestlige stillehavet (GRI 8930) | |
| Upolo Point, Hawaii | USA | nedlagt | |
| Værlandet | Norge | Sylt (GRI 7499)/ Ejde (GRI 9007) | Revet i 2017.[5] |
| Veraval | India | Bombay (GRI 6042) | |
| Williams Lake | Canada | Canadas vestkyst (GRI 5990) | |
| Xuancheng | Kina | “China North Sea” (GRI 7430)/ “China East Sea” (GRI 8930) | |
| Yap | Micronesia | Nedlagt i 1987, demontert | Brukte et 304,8 m høyt tårn. |
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «iFinnmark – Her går Norges 7. høyeste byggverk i bakken med et smell». www.ifinnmark.no (norsk). Besøkt 14. oktober 2017.
- ^ NRK
- ^ «Annleis sommar på Jan Mayen». Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 7. august 2015.
- ^ «To uker etter at norske fly ble rammet av GPS-svikt, dundret denne 200 meter lange masten i bakken på Jan Mayen». TV 2 (norsk). Besøkt 14. oktober 2017.
- ^ NRK. «Mast på 220 meter blei sprengt rett i bakken». NRK (norsk). Besøkt 14. oktober 2017.
| Oppslagsverk/autoritetsdata | Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Nationalencyklopedin · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC |
|---|
- Les mer om eksplosjonen på sola
Kan gi nordlys
Slike flares påvirker ionosfæren umiddelbart.
– Dersom det også ble slynget ut en gassky vil dette kunne danne nordlys en til tre dager senere- helt avhengig av hastigheten til skyen, sier Brekke til NRK.no.
Med det klarværet vi har nå, kan det bli fine forhold for å se nordlys.
– På filmene vi har fått tilgang til ser det ut som det ble slynget ut gass. Dermed kan det bli kraftigere nordlys om to-ter dager.. Vi vil få mer info om dette i løpet av ettermiddagen når mer data er analysert, sier Brekke.
Bare i Nord-Norge?
Brekke er imidlertid usikker på om norldlyset vil trekke helt sør i Norge slik det gjorde for 10 dager siden.
– Men folk bør følge med på Storms nordlysvarsler de neste kveldene. Kartet viser hvor nordlyset ligger til enhver tid og er en nord for den tynne streken kan en se nordlys i horisonten.. En vet aldri. Er vi heldige kan mange få med seg litt nordlys, sier han.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Publisert 15. feb. 2011 kl. 10:33
Naturens eget fyrverkeri i natt
Meteorsvermen Kvadrantidene spilte opp litt av et show for fotograf Kenneth Pettersen som satt ute i 17 minus.
Publisert 4. jan. 2011 kl. 10:53 Oppdatert 4. jan. 2011 kl. 11:00
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Natt til tirsdag var folk i Nord-Norge vitne til et av årets mest intense meteorsvermer. Under ideelle forhold er det mulig å se over 120 meteorer i timen under meteorsvermen Kvadrantidene. Fotograf Kenneth Pettersen har hatt en fascinasjon for nordlyset siden han var barn, og var ute i natten og knipset bilder i 17 minusgrader.
Kald og fantastisk opplevelse
– Et fantastisk skue. Det er en like fin dans hver gang. Det var ikke bare bare og få stjerneskudd der linsa peiket, men jeg fikk noen fulltreffere, sier Kenneth Pettersen.
Med gode klær og litt hopp og dans under nordlyset var det ingen problem for Pettersen å holde varmen. Det er også meldt nordlys i kveld og i morgen.
– Da blir det bare å få ladet batteriene og komme seg ut, men først skal jeg videre og ta bilde av knølhval, sier en ivrig Pettersen.
Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.
Gode forhold
Månelys hemmer ofte opplevelsen av denne svermen fordi himmelen blir for lys. Men i år var det solformørkelse bare noen timer senere og derfor nymåne.
– Forholdene i år blir derfor så perfekte som de kan bli! skrev Knut Jørgen Røed Ødegaard i sin blogg søndag.
Meteorsvermer skyldes støv fra kometer. I dette tilfellet fant man først i 2003 ut at partiklene til Kvadrantidene stammer fra objektet 2003 EH1. Meteorene oppstår når støv- og sandkorn fra 2003 EH1 kommer inn i atmosfæren med 150 000 km/t og brenner opp på grunn av luftmotstanden.
Publisert 4. jan. 2011 kl. 10:53 Oppdatert 4. jan. 2011 kl. 11:00
– Leonidene var litt av et syn
Sjekk dette bildet tatt klokka 01.45 i natt. Kenneth Pettersen fra Andøya fikk både Leonidene og nordlyset på ett og samme bilde!
Publisert 18. nov. 2009 kl. 09:13
Artikkelen er flere år gammel.
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
Leonidene
- Leonidene er en meteorsverm som hvert år i november treffer Jorda.
- Dette skjer rundt 17. november og skyldes at Jorda krysser restene av halen til kometen Tempel-Tuttle.
- Meteorsvermen sees ved at små biter fra komethalen treffer Jordas atmosfære med en hastighet av ca 250 000 km/t og brenner opp.
- Navnet kommer fra at en før mente at meteorsvermen kom fra stjernebildet Løven, som heter Leo på latin.
- Normalt treffer mellom 15 og 20 partikler jordatmosfæren hver time. I enkelte år øker dette antallet til mellom 5 000 og 150 000 partikler, noe som øker lysintensiteten. Dette skjer omtrent hvert 33. år, og skjedde sist i 1966 og i 1999. Også i 2001 traff tette støvbånd jorden.
- For å defineres som en meteorstorm, må det komme minst 1 000 i timen.
(Kilde: Wikipedia)
– Ja det var litt av et syn, sier en entusiastisk Kenneth Pettersen til NRK Nordland.
Årlig rundt den 17. november kommer jorden inn i halen av kometen Temple-Tuttle. Deler av støvet etter kometen, som passerer hver 33. år og sist i 1998, kommer inn jordas atmosfære og brenner opp. Fenomenet kalles for Leonidene, og vanligvis kan entusiastene se mellom 10 og 15 stjerneskudd i timen.
Kenneth Pettersen fra Andøy var tidlig på plass for å få med seg det varslede himmelskuet.
Ventet i fem timer
Og etter fem timer og 600 (!) bilder traff han blink klokka 01.45 i natt.
I det svake nordlyset over Skogvoll på Andøya kom dette stjerneskuddet susende rett inn i bildet.
– Det kom flere hundre stjerneskudd på himmelen og jeg klarte å få noen brukbare bilder, forteller Pettersen.
Skuffelse i sør
Et tykt lag med skyer over hele Sør-Norge satte en effektiv stopper for alle som drømte om å se meteorsvermen Leonidene. Men nord for Trøndelag var værgudene mer velvillige, noe som gjorde Kenneth Pettersen og andre nordlendinger kunne observere det fantastiske fenomenet.
Og i år var det ekstra spekulært, ifølge astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.
Les også: – Den eine var verdt heile turen
– En av grunnene til at det er spesielt mange stjerneskudd i år er at jorda passerer gjennom støvbånd som er etterlatenskaper etter kometens passeringer både fra 1466 og 1533, sa han til NTB tirsdag.
Heldigvis var det Ikke noe av støvet som traff jordas overflate. Meteorittene er så små at de brenner opp med en gang de kommer i kontakt med atmosfæren.
Så du Leonidene på nattehimmelen? Fortell om dine opplevelser her!
Publisert 18. nov. 2009 kl. 09:13
+ There are no comments
Add yours