Her styres forsvaret av Norge: − Vi gjør alt i vår makt

NORFOLK, VIRGINIA (VG) Ved det nye Nato-hovedkvarteret som skal overvåke trusler mot Norge, er det særlig én ting de frykter.

INGEBORG HUSE AMUNDSEN (TEKST OG FOTO)

Publisert:

Oppdatert for mindre enn 2 timer siden

Ved det frosne nord vil snart syv av åtte arktiske nasjoner være medlem av Nato.

Med ett viktig unntak: Russland.

President Vladimir Putin har lovet å beskytte arktiske farvann «med alle midler», blant annet med økt aktivitet rundt Svalbard og missilbærende ubåter.

Ved Natos nye kommandosenter på USAs østkyst forbereder alliansen seg på et mulig fremtidsscenario:

Krig og konflikt i Arktis.

«Utrolig stor trussel»

– Russiske marinestyrker utgjør en utrolig stor trussel mot den transatlantiske forbindelsen.

Det forteller Daniel Dwyer, viseadmiral i Natos styrkekommando JFC Norfolk og sjef for USAs andre flåte.

VG har fått komme inn i Natos hovedkvarter i USA.

Strategisk plassert i den amerikanske byen Norfolk i Virginia, med den glitrende, mørke Nord-Atlanteren rett utenfor, har Natos toppfolk fått en formidabel oppgave:

Å fange opp – og svare på – trusler mot Nato-land fra havbunnen til verdensrommet, fra Florida til Finnmark.

En av oppgavene er styre forsvaret av Norge.

I krigstid vil Norges styrker bli lagt under Nato-kommando i Norfolk.

Tidligere i år flyttet Nato ansvaret for Norge fra alliansens kommandosenter i Nederland, til et nytt kommandosenter i USA.Info

JFC Norfolk

Natos tredje og nyeste operative kommandosenter ligger i Norfolk, USA, og har et spesielt ansvar for å holde åpne seilingslinjer og kommunikasjon over Nord-Atlanteren og i Arktis.
Den ble vedtatt opprettet i 2017, og har vært operativ siden 2021.
Natos to øvrige felles kommandosentre ligger i Brunssum i Nederland og i Napoli i Italia.
VG har bedt Natos hovedkvarter i Brussel om å kommentere denne saken. «JFC i Norfolk spiller en viktig rolle i å beskytte sjøveiene over Atlanterhavet og muliggjøre bevegelse av amerikanske styrker fra USA til Europa», sier en Nato-offisiell.

Vis mer

Årsaken er Russlands angrepskrig i Ukraina, som har utløst den største omstillingen av Nato siden den kalde krigen.

Natos planer for å forsvare seg selv hadde gått ut på dato, etter tiår med fokus på kriger i Midtøsten og storpolitikk. Så brøt det ut krig i egen bakgård.

Beskytter Norge

En av dem som jobber for å fange opp farene mot Norge og nordområdene, er flaggkommandør Ståle Pedersen.

Han er sjef for operasjoner – avdelingen som utfører operasjoner og øvelser, og utsteder ordre og retning for Nato-landene.

– Norge har investert veldig tungt i dette hovedkvarteret. Vi har flere nøkkelstillinger som er bemannet av nordmenn, noe som gjør at de norske interessene er veldig godt ivaretatt, sier Pedersen til VG.

I Norfolk jobber det 17 nordmenn på fulltid. Snart skal det bli dobbelt så mange.

– Det er spesielt at en liten nasjon som Norge får en sånn jobb. Samtidig, basert på hvor vi er i verden, forstår Norge betydningen av å få forsterkning fra denne siden at Atlanteren over så hurtig og sikkert som mulig.

– Dere passer litt ekstra på Norge fra USA?

– Ja, selvfølgelig. Vårt ansvar som NATO-kommando er dette området, og det inkluderer også Norge.

– Vanskeligere å lese Russland

– Hvordan vurderer du trusselbildet i Arktis?

– Det endret seg etter 2014 da Russland ble mer selvhevdende, det var det store vendepunktet. Russland er vanskeligere å lese nå, svarer Pedersen.

Akkurat nå fokuserer Russland mest på krigen i Ukraina.

– I et lengre perspektiv ser vi at Russland bygger opp sine kapasiteter, og at de ønsker å være en stor aktør både militært og med tanke på de naturressursene som finnes i Arktis, sier Pedersen.

Flere ubåter

Viseadmiral Dwyer beskriver verden som «farligere og mer konkurransepreget».

– Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark er Natos nøkkel for å forsvare Arktis, mener han.

– Vi vet at Russland utplasserer flere ubåter og at overflateskip stadig dukker opp fra deres baltiske og arktiske baser. Disse fartøyene har noen av Russlands mest potente offensive systemer, sier Dwyer.

Nato har svart med økt tilstedeværelse i Arktis.

Men det er ikke lenger like enkelt å flytte allierte forsterkninger over Atlanteren – Russland følger med.

– Vi gjør alt i vår makt for å redusere risikoen og forhindre at det eskalerer. Vi er klare til å kjempe og forsvare oss, fra havbunnen til verdensrommet, forsikrer viseadmiralen.

Med smeltingen av isen i Arktis på grunn av klimaendringer, åpenbarer det seg enda flere utfordringer.

Hvilke konflikter kan oppstå her over nye sjøveier, territorielle områder og dyrebare mineraler?

Dette er et stort spørsmål i Nato, etter det VG forstår.

– Nå som Finland og snart Sverige blir Nato-medlemmer får alliansen en enda lenger grense mot Russland og Arktis som må forsvares. Er Nato i stand til det? spør VG.

– Finland er allerede veldig fokusert på å sikre sine grenser. Deres dyktige militære styrker Natos evne til å ha et 360-graders kollektivt forsvar, svarer viseadmiral Dwyer.

Han mener at Finland og Sverige gjør Nato sterkere, ikke mer sårbare. Landene gjør for eksempel at Nato er bedre i stand til å operere i ekstremt kalde omgivelser.

TIPS MEG