Bør vi frykte stripene fra fly?

Bør vi være redde for ”chemtrails” (”flystriper”)?

Nei, er det entydige svaret fra Arthur Firstenberg i sitt nyhetsbrev 31. januar. ”Chemtrails” er et navn som av mange brukes om de kondensasjonsstripene som under visse værforhold dannes etter fly på himmelen.

Påstanden har vært at ”chemtrails” inneholder etylenbromid, som er tilsatt flybensin for å redusere menneskebefolkningen på jorda. Senere er det påstått at flybensinen er tilsatt aluminium, barium og strontium. Mer nylig er det lagt til at målet ikke bare er å redusere befolkningsstørrelsen, men også kontrollere været og å ”ionisere” atmosfæren for å lette global kommunikasjon.

”Chemtrails” er i det siste også blitt omtalt som ”geoengineering”, men er ifølge Firstenberg rett og slett en bløff. Kondensasjonsstripene er reelle nok, men de inneholder ikke de påstått negative stoffene. Dette er derfor ingen konspirasjon.

Det eneste problematiske med flybensin er ifølge Firstenberg at den i USA til småfly fremdeles inneholder tungmetallet bly. Firstenberg tar opp temaet fordi han frykter at troen på skadelige ”chemtrails” kan ta fokus vekk fra reelle problemer, slik som negativ påvirkning fra mobilstråling og fordi en del som er opptatt av slik stråling, også ”tror på chemtrails”.

Som fagmann har han brukt flere tiår på å opplyse om farene ved eksponering for menneskeskapt elektromagnetisk stråling. Han er særlig kjent for den monumentale oppsummeringsboka Den usynlige regnbuen fra 2018.

Annonse:

Bedre helse med inhalering av hydrogengass

Helsemagasinet har i en artikkel i nr. 6/2021 om ulike vanntyper trukket fram ”hydrogenvann” – vann med oppløst hydrogengass – som helsebringende. Hydrogen har en rekke gunstige effekter, blant annet ved å gi langt mer energi enn fettsyrer og glukose. I stedet for å drikke hydrogenvann kan man puste inn hydrogass for å få i seg større doser på kort tid. Dette er tema for en artikkel på PEMF-Devices.com 21. januar.

LES OGSÅ Kan meditasjon hjelpe mot Alzheimers sykdom?

Fordelene med å puste inn molekylært hydrogen motvirker aldringsprosessen og brukes i forebygging og behandling av nevrologiske sykdommer, hjerte- og karsykdom, revmatologiske sykdommer og kreft. Tidligere antok leger at hydrogengass ikke virket terapeutisk, men i de siste to tiårene har forskning vist at molekylært hydrogen kan være en viktig medisinsk gass.

Hydrogengass er det minste av kjente molekyler og kan lett trenge gjennom alt vev inkludert blod-hjerne-barrieren. Molekylært hydrogen kan inhaleres ved hjelp av en hydrogeninhalasjonsmaskin, kan påføres eksternt og absorberes lett av alt vev ved inhalering.

Bør stråling fra trådløse kommunikasjonssystemer klassifiseres som kreftframkallende?

Bakgrunnen er en ny studie av militærpersonell som ble utsatt for radarstråling på jobb. De var blitt eksponert for høyere nivåer av stråling av hele kroppen enn folk flest, men under de grenseverdiene helsemyndighetene har satt for å beskytte oss.

De unge pasientene av begge kjønn hadde blitt eksponert i 1–3 år, og noen var bare 19 år da de fikk en kreftdiagnose. Av 46 pasienter hadde 19 lymfekreft, noe som er dobbelt så hyppig som forventet, basert på deres alder og kjønn. Det ble også påvist høyere risiko for andre kreftformer.

Resultatene fra denne og en rekke andre studier med liknende resultater tilsier at grenseverdiene for stråling senkes og at det klassifiseres som ”sikkert kreftframkallende” (IARC gruppe 1). Stråling fra trådløse kommunikasjonssystemet er i dag klassifisert som ”mulig kreftframkallende for mennesker” (IARC gruppe 2B). Studien ble publisert i Environmental Research 1. januar og er omtalt i nyhetsbrevet til den australske legen Lyn McLean 20. januar.