Åpne deleknapper for artikkelen
30.05.22 17:16
Etter flere henvendelser fra publikum er politiet, Mattilsynet og Norsk institutt for naturforskning i gang med prøvetakinger for å få oversikt over omfanget av en høypatogen variant av fugleinfluensa.
Ja så var forståsegpåerne i gang igjen!! Fugleinfluensa…hva antydet jeg i et tidligere innlegg på FB. Dette var det neste. Å lese dette innlegget er til å bli syk av. Mer om dette i et eget innlegg. Det vil og bli skrevet til de som uttaler seg i dette innlegget.
Mandag var Odd Børre Evensen, polititjenestemann i Vardø og Vadsø, sammen med Gørild Hogseth i Mattilsynet på runde rundt i Vardø sentrum og plukket opp flere døde fugler.
– Det er gjort funn over hele øya, samt på fastlandet, sier Evensen.
Han forteller at det allerede har blitt påvist fugleinfluensa i tre ørner, og at det er sjeldent å oppdage. I løpet av de siste dagene har det falt om enda flere ørner, samt kråker og måser. Evensen tok Mattilsynet med til de ulike adressene de har blitt tipset om, og har i løpet av morgentimene behandlet cirka ti fugler.
Det besto av å ta prøver av fuglene som skal sendes inn til videre analyse, for så å forkaste dem.
– Dette engasjerer jo folk, siden det dukker opp over alt. Flere fugletittere har reagert, og det har ramlet fugler på taket og verandaene til folk.
Det er flere som har tatt kontakt med politiet etter slike tilfeller. Evensen presiserer at dette ikke er en av politiets hovedoppgaver, men at de selvsagt vil sette folk i kontakt med de rette personene for å håndtere det. Han sier at kommunen vil gå ut med mer info etter hvert som de finner ut mer.
– Viktig at publikum varsler
Gørilll Hogseth er seniorinspektør i Mattilsynet og veterinær. Hun har vært oppmerksom på spredningen av fugleinfluensaen siden begynnelsen av mai.
– Fredag 27. mai fikk vi svar på en prøve av en havørn vi ble tipset om 16. mai. Den var positiv for den høypatogene varianten av fugleinfluensa. Det betyr at det har mutert fra den lavpatogene varianten, som tilsvarer en lett forkjølelse, forklarer hun.
I løpet av de siste dagene har det kommet inn mange nye henvendelser om døde fugler. Hun tar som regel svaber og svelget av fuglene, men det er ikke alltid det er mulig å foreta brukbare prøver.
– Hvis de er veldig oppspist eller gamle, er det ikke mulig. Det går veldig fort i naturens resirkuleringsprogram, sier hun, og forklarer at dersom de skal følge opp tips, kan de ikke ta prøver av fugler som har vært død i mer enn en uke.
– Men det er viktig for oss at publikum varsler om døde fugler, fortsetter veterinæren.
– Naturen får gå sin gang
Det er dog viktig at enkelte forholdsregler blir ivaretatt.
– Man må være ekstra bevisst når man håndterer dem. For å sørge for minst mulig spredning anbefaler hun å vaske hendene, bruke munnbind og hansker, samt ikke la fuglene komme i kontakt med klær.
Hogseth understreker at alle og enhver først og fremst bør tenke på egen beskyttelse, og at de som eventuelt føler seg utrygge bare kan melde inn funnet til Mattilsynet, og at de skal gjøre sitt beste.
– Men vi er i en utfordrende posisjon med tanke på ressurser også. Det er kun jeg herfra som får dratt ut og tatt prøver, forklarer hun. Veterinæren erkjenner derfor at det ikke alltid vil være mulig å nå fort fram til dit fuglene ligger.
Det har ennå ikke blitt tatt noen prøver fra Hornøya, men Hogseth ser på det som at det kan være sannsynlig at det finnes tilfeller der også.
– Det er en vill populasjon, og naturen får gå sin gang.
Hun oppfordrer publikum til å gå inn på Veterinærinstituttet og Mattilsynets nettsider for gode råd om hvordan man skal håndtere slike tilfeller dersom de skulle dukke opp, og hva slags atferd man bør være oppmerksom på hos syke fugler.
NINA: Tone Reiertsen er forsker hos Norsk institutt for naturforskning. Foto: Privat
– Det verst tenkelige scenarioet
Tone Reiertsen er forsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA). Hun forklarer at de vet fra andre steder, som Skottland og Shetland, at det er utbrudd på gang. De skal derfor følge godt med på Vardø framover, og overvåker også Hornøya.
– Det verst tenkelige scenarioet er om det sprer seg videre til alkefugl eller lomvi, som sitter og hekker tett i tett. Da kan det bli veldig alvorlig, sier Reiertsen.
Hun tar likevel ikke sorgene på forskudd.
– Foreløpig er vi bare på vakt. Det er hittil ingenting som tilsier at vi har å gjøre med et større utbrudd, sier hun.
De som er bekymret for at det kan spres videre til mennesker, trenger ikke å være redde, så lenge visse enkle råd blir fulgt.
– Det er kun hvis man kommer i nærkontakt. Om du finner død fugl, så ikke rør dem selv. Kontakt Mattilsynet, avslutter hun.
Meteorologene markerte varmerekord på Svalbard med
- Jan Winås
- 31. mai 2022
- CHEMTRAILS, Flyaktivitet privat Chemtrails Europa, HAARP
- 0
I helga ble det registrert svært høye temperaturer på Svalbard. Er det noe å juble for?Det er ikke ofte Svalbard kan skryte av gode badetemperaturer. Bildet er tatt i forbindelse med en annen sommerdag i nord.FOTO: KARI TOFT / NRK
Værmodifisering har pågått siden 1840 og DET har ikke de som skriver dette innlegget fått med seg? Nei nå er det global oppvarming som gjelder.
At det i det hele tatt kan mene og skrive så mye svada fra journalister og fagfolk UTEN å ta med hva som virkelig skjer i Arktis. I flere år nå og spesiellt siste 2 ukene har det vært en økning i araberflyenes overflyginger over Arktis med sine spesialinnredede fly som slipper ut stoffer som gjør at det varmer opp atmosfæren samt de sender radiobølger fra HAARP anleggene i N Norge…Svalbard….Alaska og Russland (Sibir).
Noen bilder hentet fra Flightradar24.com viser overflyvingene siste dager.
Sondre Skjelvik@skjelviksondreJournalist
Andreas Budalen@Andreas_BudalenJournalist
Publisert i går kl. 13:12 Oppdatert i går kl. 14:13
Del på Facebook Del på Twitter Del på epost
CO₂ I ATMOSFÆREN
420.2 ppm
1,5-GRADERSMÅLET
+1.02°C
Klimaendringene gjør det ekstreme mer ekstremt.
Men samtidig kommer tidlig vår, varm bris og deilige sommerdager.
Er det lov å nyte uvanlig fint vær?
– Dette er absolutt en debatt som må løftes, sier Knut Ivar Karevold til NRK.
Han er en av tre psykologer bak Institutt for Klimapsykologi.
I kjølvannet av nok en varmerekord, denne gangen på Svalbard, kommer nemlig spørsmålet:
Er det greit å nyte fint vær, til tross for at det kommer av global oppvarming?
JaNeiVis resultat
– Troller dere?
«Nå er det rett og slett sommerlig i Longyearbyen på Svalbard! Flyplassen måler 12,7 grader og det er varmere enn det var på lufthavnen i hele fjor. »
Slik formidlet Meteorologene nyheten om de varme temperaturene i nord på Twitter:
https://platform.twitter.com/embed/Tweet.html?dnt=false&embedId=twitter-widget-0&features=eyJ0ZndfZXhwZXJpbWVudHNfY29va2llX2V4cGlyYXRpb24iOnsiYnVja2V0IjoxMjA5NjAwLCJ2ZXJzaW9uIjpudWxsfSwidGZ3X3NlbnNpdGl2ZV9tZWRpYV9pbnRlcnN0aXRpYWxfMTM5NjMiOnsiYnVja2V0IjoiaW50ZXJzdGl0aWFsIiwidmVyc2lvbiI6bnVsbH0sInRmd190d2VldF9yZXN1bHRfbWlncmF0aW9uXzEzOTc5Ijp7ImJ1Y2tldCI6InR3ZWV0X3Jlc3VsdCIsInZlcnNpb24iOm51bGx9fQ%3D%3D&frame=false&hideCard=false&hideThread=false&id=1530521280822358023&lang=en&origin=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnordland%2Fklimapsykologi_-er-det-greit-a-nyte-varme-sommerdager-pa-grunn-av-global-oppvarming_-1.15984190&sessionId=376ef8271840437f5a907bf1aef1b44eac12779f&siteScreenName=NRKno&theme=light&widgetsVersion=c8fe9736dd6fb%3A1649830956492&width=550px
Ikke alle var enig i at dette bør fremstilles som en gladnyhet.
– Er det virkelig meteorologer som tvitrer her? Troller dere? Spurte Torkil Vederhus, partisekretær i MDG.
Til NRK utdyper han hvorfor han reagerer.
– Det er nok mest av alt fordi jeg vet hvilke konsekvenser det har på Svalbard at det er varmt. Det gir blant annet negative konsekvenser i form av at permafrosten tiner.
Han reagerer på at Meteorologene markerer rekorden med parasoll, briller og is.
– Som om det er noe vi burde feire. Jeg tror mange på Svalbard er bekymret for denne utviklingen, og kjenner på negative følelser når det er varmere enn normalt.
https://platform.twitter.com/embed/Tweet.html?dnt=false&embedId=twitter-widget-1&features=eyJ0ZndfZXhwZXJpbWVudHNfY29va2llX2V4cGlyYXRpb24iOnsiYnVja2V0IjoxMjA5NjAwLCJ2ZXJzaW9uIjpudWxsfSwidGZ3X3NlbnNpdGl2ZV9tZWRpYV9pbnRlcnN0aXRpYWxfMTM5NjMiOnsiYnVja2V0IjoiaW50ZXJzdGl0aWFsIiwidmVyc2lvbiI6bnVsbH0sInRmd190d2VldF9yZXN1bHRfbWlncmF0aW9uXzEzOTc5Ijp7ImJ1Y2tldCI6InR3ZWV0X3Jlc3VsdCIsInZlcnNpb24iOm51bGx9fQ%3D%3D&frame=false&hideCard=false&hideThread=false&id=1530521998782259203&lang=en&origin=https%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnordland%2Fklimapsykologi_-er-det-greit-a-nyte-varme-sommerdager-pa-grunn-av-global-oppvarming_-1.15984190&sessionId=376ef8271840437f5a907bf1aef1b44eac12779f&siteScreenName=NRKno&theme=light&widgetsVersion=c8fe9736dd6fb%3A1649830956492&width=550px
I Norge er vi vant til at varme og sol er en positiv ting, men Vederhus mener vi, og Meteorologene, bør revurdere hvordan vi reflekterer rundt sommervarme.
– Det er ikke alltid en positiv ting. Det ser vi også i Oslo; vi jubler når det regner. Jeg tenker at meteorologene bør tilpasse seg.
Les også:Psykologens råd til folk i nord: – Hold dere unna Facebook og Instagram
Klimapsykologi bør opp og frem
Twittertråden knyttet til Meteorologenes «gladnyhet» har gått varm siden i helga. Mange mener nyheten om varme på Svalbard ikke bør presenteres som noe positivt.
Psykolog Knut Ivar Karevold forklarer at feltet «klimapsykologi» har vært forsket på de siste ti årene, men at det fortsatt er mye vi ikke vet om hvordan klimaendringene påvirker hvordan vi tenker og reagerer.
For hvordan skal vi forholde oss til de fine dagene som kan kommer som et resultat av klimaendringene?Varme i nord gjør at du kan ta på deg solbriller. Men isbjørnen jubler nok ikke like mye.FOTO: ADAM STEER/NORSK POLARINSTITUTT
Svaret på det er ikke enkelt.
– For Svalbards del er det jo et todelt spørsmål; skal de nyte at det er varme sommerdager, eller tenke på at isbjørnen dør og at isen smelter?
– Andre steder i verden, eksempelvis i deler av Amerika der skogene brenner ned, er det enklere å forholde seg til tanker rundt klimaendringene.
Les også:Endelig sommer i nord – etterlengtet nedbør i sør
Karevold sier det ikke nødvendigvis er noe enkelt svar på dette spørsmålet, men det er trolig ikke lurt å bare føle på skam.
– De aller fleste vil nok få det bedre med seg selv om de nyter fine dager.
Psykologen mener vi må lære oss å leve med sammensatte følelser rundt klimaforandringene.
Altså at vi kan føle på forskjellige følelser om den samme situasjonen:
– Det vil være vanlig å føle på glede over fint vær, men samtidig sorg fordi isbjørnen dør.GREIT Å FØLE FLERE TING: Knut Ivar Karevold sier vi må akseptere at vi kan ha både positive og negative følelser knyttet til samme situasjon.FOTO: CF WESENBERG
Han legger til at vi også må akseptere at andre ikke nødvendigvis føler det samme som oss.
– Noen vil tenke at det går fint, mens andre vil oppleve det som negativt.
Torkil Vederhus i MDG er enig i at det bør vær rom får leve i nuet.
– De som lever på Svalbard må leve på den beste måten de kan. Men akkurat det å juble over varmerekorder tror jeg de skal slippe også der.
– Må unne dem en is
Magne Velle er kommunikasjonssjef ved Meteorologisk institutt. Han forklarer bakgrunn for Twitter-meldingen:
– På Twitter-kontoen vår så formidler vi både vær- og klimastoff. I dette tilfellet så formidlet vi en værobservasjon. Det var en værsituasjon som gjorde at det var varme luftmasser som ble ført nordover fra sør og øst for Skandinavia. Vi brukte emoijene, ikke for å feire at det blir varmere på Svalbard, men for å illustrere en sommerlig situasjon.Kommunikasjonssjef Magne Velle ved Meteorologisk institutt.FOTO: IRIS STRAUME
Han legger til at meteorologene prøver å ha en lett tone på Twitter.
– Da er emoijene en del av det. Så forstår vi at bruken av emoijs blir tolket ulikt.
– Men vi ser også at folk der oppe faktisk nyter en is når det er vårlige temperaturer også på Svalbard. Vi må unne dem det. Men det betyr ikke at de ikke tar klimaendringene på alvor.
Velle understreker at det ikke er tvil om at også Meteorologisk institutt er bekymret for klimaendringene i nordområdene.
– Et av de viktigste forskningsområdene er nettopp klimaendringene der. Vi er ofte ute i media og informere om de store temperaturøkningene i Arktis, så jeg håper det ikke er noen tvil om hva vi mener om oppvarmingen på Svalbard.
+ There are no comments
Add yours