Kablene går gjennom en svært strategisk vannstrekning nær der Barents og Norskehavet møtes.
n undersjøisk fiberoptisk kabel som ligger mellom fastlands-Norge og Svalbardskjærgården i Polhavet er satt ut av spill i en fortsatt mystisk hendelse. Utbruddet på den undersjøiske kommunikasjonskabelen – lengst nord i sitt slag overalt i verden – følger en hendelse i fjor der forskjellige kabler som forbinder et undersjøisk overvåkingsnettverk utenfor norskekysten ble kuttet, en historie som vi dekket i detalj på den tiden. .
Den siste forstyrrelsen involverer en av to fiberoptiske kabler som muliggjør kommunikasjon mellom det norske fastlandet og norskadministrerte Svalbard som ligger mellom fastlandet og Nordpolen. Strømbruddet skjedde om morgenen 7. januar, men ble først meldt bredt i går. Skadeomfanget fremgår ikke av den offisielle pressemeldingen fra Space Norway, landets romfartsorganisasjon, som vedlikeholder kablene primært til støtte for Svalbard Satellittstasjon (SvalSat), men den er betydelig nok til at det forventes å kreve tjenester til et havgående kabelleggingsfartøy.
I tillegg til SvalSat-fasilitetene, gir de fiberoptiske kablene bredbåndsinternett til Svalbard. SvalSat-området består av mer enn 100 satellittantenner på et fjellplatå og er den største kommersielle bakkestasjonen i sitt slag.
Å være plassert mellom fastlands-Norge og Nordpolen betyr at SvalSat er etterspurt hos operatører av polarbanesatellitter, og er en av kun to bakkestasjoner hvorfra data kan lastes ned fra denne typen satellitter på hver av jordens rotasjoner.NORSK UNDERSJØISK OVERVÅKINGSNETTVERK FIKK KABLENE KUTTET PÅ MYSTISK VISAv Thomas NewdickSkrevet i THE WAR ZONEDE HEMMELIGHETSFULLE U-2 SPIONFLYOPPDRAGENE FLØYET UT AV NORGES FLYBASE I BODØAv Thomas NewdickSkrevet i THE WAR ZONENORGE SIER AT RUSSISKE FLY KJØRTE FALSKE ANGREP PÅ EN HEMMELIGHETSFULL RADARBASEAv Joseph TrevithickSkrevet i THE WAR ZONEB-1 BOMBEFLY UTPLASSERES TIL NORGE FOR FØRSTE GANG MED ET ØYE PÅ RUSSLAND OG ARKTIS I NÆRHETENAv Thomas NewdickSkrevet i THE WAR ZONEDETTE ER HULEANLEGGET I NORGE SOM AMERIKANSKE MARINEUBÅTER SNART KAN OPERERE FRAAv Joseph TrevithickSkrevet i THE WAR ZONE
Space Norway, som driver undersjøiskablene, bekrefter at den andre fortsatt fungerer normalt, men tapet av den første betyr at det nå ikke er noen redundans tilgjengelig før reparasjoner kan utføres.
Plasseringen av forstyrrelsen er i Grønlandshavet, mellom 80 og 140 mil fra byen Longyearbyen på Svalbard, det største bebodde området på øygruppen. Ifølge Space Norway ligger den berørte kabelen på en del av havbunnen som skrår ned fra 980 til 8800 fot. Dette er grunnen til at det vil være behov for et kabelleggingsfartøy for å utføre reparasjonene, hvis vanskelighetsgrad også vil være avhengig av dybden på skadeseksjonen og potensialet for dårlig vær.
Kjent som Svalbard Undersea Cable System, går den doble kommunikasjonskabelen mellom Longyearbyen og Andøya i Nord-Norge, og hver strekker seg mer enn 800 mil.
Utover det er den skadet, hva som har skjedd med kabelen er ellers uklart foreløpig. Da kabler som var en del av Lofoten-Vesterålen (LoVe) havobservatorium ble kuttet i fjor, falt mistanken i enkelte hold på den russiske regjeringen, som absolutt har midler til det .
– Noe eller noen har revet ut kabler i utkantstrøk, sa Geir Pedersen, LoVe-prosjektleder, i en pressemelding i november i fjor. Det ble rapportert på det tidspunktet at mer enn 2,5 mil med fiberoptiske og elektriske kabler hadde blitt kuttet og deretter fjernet. Totalt bruker LoVe mer enn 40 mil med kabler i Norskehavet.
Store deler av den manglende kabelen i LoVe-hendelsen ble senere lokalisert «et godt stykke unna der den opprinnelig lå», ifølge Norges statlige Havforskningsinstitutt, eller IMR.
Årsaken til de avkuttede kablene i LoVe Ocean Observatory er fortsatt uklar, men Havforskningsinstituttet forfølger saken med norsk politi.
Nå sier Space Norway at de vil undersøke hva som var ansvarlig for strømbruddet på Svalbards undersjøiske kabelsystem. Samtidig sier Norges Justis- og samfunnssikkerhetsdepartement at de også følger situasjonen tett.
Når det gjelder sannsynligheten for bevisst sabotasje på Svalbards undersjøiske kabelsystem, er dette fortsatt en mulighet, som i tilfellet med LoVe Ocean Observatory-kablene.
https://platform.twitter.com/embed/Tweet.html?dnt=false&embedId=twitter-widget-0&features=e30%3D&frame=false&hideCard=false&hideThread=false&id=1480227313606402054&lang=no&origin=https%3A%2F%2Fwww.thedrive.com%2Fthe-war-zone%2F43828%2Fundersea-cable-connecting-norway-with-arctic-satellite-station-has-been-mysteriously-severed&sessionId=b3a2844c3e451ef961fc2b8e4004c68c933b6bd4&siteScreenName=thedrive&theme=light&widgetsVersion=86e9194f%3A1641882287124&width=520px
Den militære verdien av kablene, og dessuten SvalSat-anlegget, er en annen potensiell årsak til et spionasje- eller sabotasjeoppdrag. Selv om Svalbard selv er en utpekt demilitarisert sone, har det vært vedvarende forslag – inkludert fra Russland – om at SvalSat-anlegg på øygruppen brukes til å laste ned data fra militære så vel som kommersielle satellitter. Dette til tross for at dette vil utgjøre et brudd på traktaten som styrer den demilitariserte sonen.
Etterforskningen vil sannsynligvis omfatte et forsøk på å identifisere eventuelle skip eller ubåter som var aktive i det aktuelle området rundt tidspunktet da forstyrrelsen først ble rapportert. Men hvis et fartøy var involvert i bevisst tukling med kabelen, kan det ha operert uten transponderen aktivert, noe som betyr at det ikke ville ha kringkastet sine posisjoner til kystvakten eller andre byråer. Det betyr ikke at fartøyet ville ha vært usynlig på noen måte, men det kunne ha gått sin oppgave med mindre sjanse for gransking.
Selve Svalbard-kablenes indre virkemåte vil kunne gi nyttige tekniske detaljer, for eksempel for alle som ønsker å utvikle et lignende system. Det er også mulighet for at en rivaliserende makt kan ønske å forstå nøyaktig hva hvis militærrelatert data går fra satellitter til SvalSat-anlegget, for videre overføring. Dette åpner for muligheten for at skaden kan ha vært et resultat av mislykket undersjøisk spionasjeoperasjon for å tappe kablene eller på annen måte trekke ut verdifulle data.
Utover alt dette ligger kablene rett og slett i et område som er av strategisk betydning for både Norge og Russland. Det er en spesielt viktig passasje for russiske marinefartøyer, inkludert overflateskip og ubåter, som bruker den til å fortsette fra sine baser i den nordvestlige delen av landet ut i Atlanterhavet. Å avgjøre om et undersjøisk nettverk i denne regionen har evnen til å overvåke disse bevegelsene eller ikke, vil være av stor interesse for den russiske marinen og landets etterretningsbyråer.
Akkurat som tilfellet var med LoVe Ocean Observatory-kablene, kan det være en mer ufarlig forklaring på skaden på Svalbardkabelen, kanskje en tilfeldig sammenfiltring med et fartøy eller som følge av dyphavsmudring under utforskning av naturressurser.
Lokaliseringen av hendelsen, i tilnærmingene til den stadig mer strategiske arktiske regionen, kan imidlertid igjen føre til mistanke om at Russland kan ha spilt en rolle i strømbruddet. I tillegg til en økning i undervannsaktivitet fra Russland i dette området, er landet også i full gang med å etablere eller reaktivere militære garnisoner og flybaser, inkludert et økende antall foroverplasserte flyplasser i nordområdene. Den russiske marinen har også vært involvert i å etablere undervannssensornettverk og annen infrastruktur , inkludert atomreaktorer på havbunnen.
Norge har tross alt tidligere anklaget Russland for å blande seg inn i og ellers aggressive handlinger mot sine sensor- og kommunikasjonsnettverk. I 2018 avslørte den norske etterretningstjenesten (NIS) tre separate tilfeller der russiske fly fløy falske angrepsprofiler mot en hemmelig radarstasjon nord i landet. I 2017 ga samme byrå skylden på russisk jamming for å forstyrre mobiltelefon- og GPS-tjenester, på grunn av elektroniske utslipp under en militærøvelse.
Den russiske marinen har kapasitet til å undersøke og forstyrre undersjøiske kabler. I fjor opererte for eksempel undersøkelsesskipet Yantar utenfor den irske Atlanterhavskysten . Dette fartøyet er kjent for å frakte dypvannsfartøyer og sonarsystemer og har blitt mistenkt for hemmelige operasjoner som involverer undersjøiske kabler. Det er ofte oppdaget som opererer i farvann der kabellinjer er kjent for å løpe ned under.
Russland opererer også en rekke spesialoppdragsubåter, samt ubemannede undervannsfarkoster av ulike typer, som potensielt kan utstyres for både å kutte og tappe kabler. Blant de mest dyktige av disse er den atomdrevne dverg-ubåten Losharik , som også forstås å være spesielt vanskelig å oppdage og overvåke, og som du kan lese mer om her .
Losharik har imidlertid vært opplagt siden han fikk omfattende skader i en dødsbrann i 2019. Russland har fortsatt andre lignende spesialoppdragsbåter tilgjengelig , samt store moderskip-ubåter som kan være egnet for å bringe dem skjult til og fra et oppdragsområde .
Nok en gang har vi ingen bevis for at denne siste hendelsen var relatert til russisk aktivitet, men den gir nok en påminnelse om sårbarheten til undersjøiske kabler og annen infrastruktur, enten det er for forstyrrelse fra fiendtlige makter eller ikke. Til syvende og sist kan en enkelt ubåt utgjøre en betydelig asymmetrisk marinetrussel, med tap av en enkelt kabel som har en uforholdsmessig innvirkning på et lands informasjonskrigføringsevner.
+ There are no comments
Add yours