Nyhet | Dato: 26.03.2021
Olje- og energidepartementet har fredag 26. mars gitt Equinor konsesjon etter energiloven og havenergilova for å tilknytte plattformer på Troll- og Oseberg-feltet til kraftnettet på Kollsnes.
Konsesjonen er gitt med vilkår som innebærer at strømoverføringen fra land til de plattformene på Troll og Oseberg som nå får konsesjon kan kobles ut blant annet ved feil i nettet eller når ledninger kobles ut for vedlikehold. Dette etter forslag fra Statnett og i tråd med innstilling fra NVE.
Når selskapene nå ønsker å forsyne plattformene med kraft fra land, kreves det også godkjent endret plan for utbygging og drift (PUD) etter petroleumsloven.
Equinor – Kraft fra land til Troll B og C, Oseberg Feltsenter og Oseberg
Sør
- Bakgrunn
Equinor ASA (Equinor) søkte 21. desember 2018 på vegne av rettighetshaverne i Troll Unit,
om konsesjon for en kabel fra land til Troll B- og C-plattformene i Nordsjøen og nødvendige
høyspenningsanlegg på land. I tilleggssøknad av 10. januar 2019 ble søknaden oppdatert
med et nytt alternativt landtak. Anleggene omfatter kraftforsyning fra Kollsnes i Øygarden
kommune og består av en ny transformatorstasjon, jordkabel fra eksisterende
transformatorstasjon og en ca. 98 km lang vekselstrømkabel fra ny transformatorstasjon til
plattformene.
Den 12. juni 2019 og 19. mars 2020 søkte Equinor på vegne av rettighetshaverne i Oseberg
Area Unit, om konsesjon for kabel fra land til plattformene Oseberg Feltsenter og Oseberg
Sør, inkludert nødvendige høyspenningsanlegg på land. Det ble primært søkt om en ca. 120
km vekselstrømkabel i samme trasé og nødvendig høyspenningsanlegg i samme
transformatorstasjon, som omsøkt for kabler til Troll B og C-plattformene. Alternativt ble det
søkt om tilsvarende egne anlegg for Oseberg Sør og Oseberg Feltsenter.
Anleggene innenfor grunnlinjen krever konsesjon etter energiloven, mens anleggene utenfor
krever konsesjon etter havenergilova. Olje- og energidepartementet (OED) ba i e-poster av - februar 2019 og 13. desember 2019 NVE om å sende felles innstilling for søknadene. NVE
sendte søknadene på høring henholdsvis 18. januar 2019 og 29. august 2019. NVE mottok
totalt ti høringsuttalelser til søknad om elektrifisering av Troll B og C, og åtte høringsuttalelser
til søknad om elektrifisering av Oseberg, hvorav to av uttalelsene var felles for de to
søknadene. Uttalelsene, med Equinors kommentarer, er referert i NVEs Bakgrunn for
innstilling pkt. 2.2. Ingen høringsparter motsetter seg at det gis konsesjon eller har
innvendinger mot hovedtrekkene i anleggsutformingen. Statnett opplyser at driftssituasjonen
Ifølge liste
D
i området allerede er anstrengt, og at det ikke er driftsmessig forsvarlig å tilknytte de
omsøkte anleggene til dagens nett.
I tillegg til den planlagte forbruksøkningen på Kollsnes foreligger det også andre planer om
økt forbruk i bergensregionen, blant annet knyttet til ulike prosjekter for industri og
næringsutvikling. På denne bakgrunn har Statnett utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU)
med ekstern kvalitetssikring for Bergen og omland. KVUen ble oversendt OED i november
2020, og departementet skal på ordinær måte gi en prosessledende uttalelse til behovet for
tiltak og det anbefalte konseptet før Statnett kan melde og konsesjonssøke eventuelle tiltak.
I eget brev har Statnett vurdert mulighetene for tidlig tilknytning av de omsøkte anleggene til
eksisterende nett på særskilte og midlertidige vilkår. For detaljer viser departementet til
NVEs innstilling, som ble oversendt 8. april 2020 til departementet. NVE anbefaler at det gis
konsesjon til de omsøkte anleggene for kraftforsyning av Troll B- og C-plattformene, Oseberg
Feltsenter og Oseberg Sør-plattformen i tråd med forslag til anleggskonsesjon med vilkår.
Olje- og energidepartementet sendte NVEs innstilling på høring 20. mai 2020.
Departementet mottok 8. juni 2020 merknader fra Vestland fylkeskommune, og 23. juni 2020
felles uttalelse fra Vest Næringsråd, Nordhordland Næringslag og Bergen Næringsråd.
Begge høringspartene mener elektrifisering av plattformene hindrer ny næringsutvikling i
området, som på sin side også vil kunne bidra til reduserte klimagassutslipp. Av konkrete
områder og potensielle prosjekter nevner fylkeskommunen satsing på CO2-fangst i
Øygarden, hydrogenproduksjon på Kollsnes og industrisamarbeidet Green Spot Mongstad.
Høringspartene er bekymret for at konkurransefortrinnet som regionen kan ha ved å være
tidlig ute med slike prosjekter, går tapt dersom det ikke er tilstrekkelig kraft tilgjengelig i
området. Det er opplyst i høringsuttalelsene at mange nye prosjekter har fått beskjed fra
Statnett om at det ikke er driftsmessig forsvarlig at de tilknyttes nettet. Det vises til at det er
uttrykt ønske om til sammen 700 MW til industriell virksomhet i bergensområdet, hvorav
prosjekter på til sammen 600 MW skal ha fått avslag. Fylkeskommunen mener allerede
påbegynte prosjekter for utbedring av nettet bør ferdigstilles før Troll B og C og Oseberg
Feltsenter og Oseberg Sør tilknyttes.
I innstillingen skrev NVE at det vil være fornuftig å vurdere hvorvidt en tilknytning med
systemvern kan bli en varig løsning. I høringsuttalelse av 29. juni 2020 skrev Statnett at det
etter deres vurdering ikke vil være driftsmessig forsvarlig å gjøre de særskilte vilkårene for
tidlig tilknytning permanente. Det vil gi en krevende driftsituasjon som det etter Statnetts
vurdering ikke er tilrådelig å gjøre permanent.
Equinor har bedt om at det i konsesjonsvedtaket åpnes for at kabelgrøften forberedes for
inntil 4 kabler. Dette for blant annet å legge til rette for at Noaka, en ny stor utbygging mellom
Alvheim- og Osebergfeltene, eventuelt skal kunne benytte samme kabelgrøft som Troll B og
C, Oseberg Sør og Oseberg feltsenter. Selskapene planlegger å sende inn utbyggingsplan
for utbygging høsten 2022 med produksjonsstart i 2027. Rettighetshaverne i Noaka er i
Side 3
dialog med Statnett om nettilknytning, men Noaka har ikke meldt planer om tilknyting til NVE
enda.
- Departementets vurdering
2.1. Innledning
I departementets vurdering av om konsesjon etter energiloven § 3-1, jf. § 1-2 skal gis, må
fordelene og ulempene ved det omsøkte tiltaket veies opp mot hverandre. Skader, ulemper
og nyttevirkninger for både allmenne og private interesser skal hensyntas. Det samme
gjelder for vurderingen etter havenergilova § 3-2, jf. § 1-1.
Departementet viser for øvrig til at nettselskapene etter energiloven § 3-4 har en plikt til å
tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi. Nettselskapene har rett til å kreve at en
forbruker venter med å tilknytte seg nettet til det er driftsmessig forsvarlig. Det følger av Ot.
prp. 62 (2008-2009) at forbruker kan knyttes til nettet tidligere dersom nettselskapet og
forbuker kommer til en midlertidig avtale i den perioden hvor det ikke er tilstrekkelig
nettkapasitet, men hvor alternative tiltak kan gjøre tilknytningen driftsmessig forsvarlig.
Departementet presiserte i forarbeidene at en slik avtale ikke må medføre problemer for
eksisterende nettkunder eller for leveringskvaliteten og forsyningssikkerheten i kraftsystemet.
Nettselskapenes tilknytningsplikt må for øvrig sees i sammenheng med de gjeldende reglene
for tariffering, herunder reglene om anleggsbidrag.
Equinor søker om konsesjon til to separate sjøkabler ut til plattformene Troll B og C, Oseberg
Feltsenter og Oseberg Sør, med et samlet kraftuttak på 221 MW fra Kollsnes. Kraftforsyning
fra land vil gi betydelig reduksjon i CO2- og NOX-utslippene fra de aktuelle installasjonene
sammenlignet med egenproduksjon av kraft på plattformene.
I tråd med praksis er sjøkablene fra Troll B til Troll C og fra Oseberg Feltsenter til Oseberg
Sør ikke behandlet etter havenergilova og tas ut av anleggskonsesjonene sammenlignet
med NVEs innstilling. Disse anleggene vil bli behandlet i departementets behandling av
søknad om godkjenning av endret plan for utbygging og drift etter petroleumsloven.
Departementet bemerker likevel at dersom bruken av disse kablene i fremtiden endres, vil
departementet kunne vurdere om det er behov for en behandling etter havenergilova.
2.2. Nettilknytning og forsyningssikkerhet
Elektrifisering av Troll B og C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør vil samlet medføre et økt
effektbehov på Kollsnes på opp mot 221 MW, og et økt energiforbruk på om lag 1,77 TWh
gitt en brukstid på 8000 timer i året.
Statnett har vurdert at det ikke er driftsmessig forsvarlig å knytte de omsøkte anleggene til
dagens nett og viser til at tilknytning av forbruket kan føre til utfall, redusere
forsyningssikkerheten til eksisterenede kunder, og vanskeliggjøre drift og utvidelse av
transmisjonsnettet i området. NVE støtter Statnetts konklusjon om at tilknytning av Troll B og
Side 4
C og/eller Oseberg uten tiltak i nettet, ikke er driftsmessig forsvarlig. Statnett har imidlertid
utarbeidet forslag til vilkår som etter foretaketss vurdering muliggjør tilknytning frem til tiltak
som gjør tilknytningen varig driftsmessig forsvarlig er etablert, jf. Ot. prp. 62 (2008-2009).
NVE skriver i sin innstilling at det vil være fornuftig å vurdere hvorvidt en tilknytning med
systemvern kan bli en varig løsning. Dette som følge av at det ikke ennå er kjent hvilke
utbedringer av nettet som eventuelt skal gjennomføres og når. NVE mener det bør vurderes
om vilkårene kan gjøres permanente, dersom det er samfunnsmessig rasjonelt.
Departementet viser til at Statnett i høringsuttalelse av 29. juni 2020 har opplyst at de anser
at tilknytning på særlige vilkår vil gi en krevende driftsituasjon i Bergensregionen, som det
ikke er tilrådelig å gjøre permanent. Departementet mener at Statnetts vurderinger på dette
punktet bør vektlegges. I tillegg mener departementet at det bør legges vekt på at en
midlertidig løsning som beskrevet i Ot. prp. 62 (2008-2009) beror på at uttakskunde og
nettselskap kommer til enighet. Etter departementets vurdering taler også dette for at det bør
legges vekt på Statnetts vurdering på dette punktet.
Det foreligger flere planer om økt forbruk i bergensregionen, og i Statnetts KVU for Bergen
og omland beskrives behovet for å gjøre tiltak i området. I KVUen skisserer Statnett tre
konsepter for å øke overføringskapasiteten i regionen. To av disse involverer en helt ny 420
kV-ledning til Kollsnes enten fra Samnanger eller fra Modalen. Det siste konseptet innebærer
full spenningsheving av eksisterende nett fra 300 kV til 420 kV. Departementet vil på ordinær
måte komme med en prosessledende uttalelse til behovet for å gjøre tiltak, og til Statnetts
anbefalte konsept før selskapet kan melde og konsesjonssøke konkrete tiltak. Hvilke nettiltak
som må være på plass før det er driftsmessig forsvarlig med tilknytning på ordinære vilkår
avhenger av forbruksutviklingen. Departementet mener at vilkårene må gjelde frem til
nettsituasjonen for forsyning av bergensområdet og Kollsnes, inkludert Equinors forbruk,
tilsier at tilknytning på ordinære vilkår er driftsmessig forsvarlig. Statnett avgjør når
tilknytningen kan skje på ordinære vilkår.
Departementet mener detaljerte anleggsdata er viktig for å planlegge og drifte kraftsystemet
på en samfunnsmessig rasjonell måte. Det er nødvendig for Statnett som systemansvarlig å
ha informasjon om egenskaper under anstrengte driftssituasjoner, og for å kunne modellere
korrekt dynamisk respons på kraftsystemet. Videre har NVE behov for oppdaterte og
komplette oversikter over anleggsdata tilknyttet kraftsystemet, for deres arbeid med
kraftmarkedsanalyser, håndtering av beredskapssituasjoner, kraftsystemanalyser og
konsesjonsbehandling. Dette gjelder samtlige anlegg som er vekselstrømstilknyttet det
norske kraftsystemet.
Statnett skriver i sine retningslinjer til energilovforskriften § 6-1 om rapportering av
anleggsdata før idriftsettelse: «For offshore anlegg som er direkte vekselstrømstilknyttet det
norske kraftsystem og som har en anleggskonsesjon etter energiloven for sitt
tilknytningspunkt, er systemansvarlig avhengig av anleggsdata også for de generatorene
Side 5
som er fysisk plassert offshore. Slike generatorer har en elektrisk påvirkning på det øvrige
kraftsystemet, som kan ha vesentlig betydning for driften og utnyttelsen av kraftsystemet.»
Departementet vil derfor sette vilkår om rapportering av anleggsdata for nye og eksisterende
anlegg på petroleumsinnretningene som er tilknyttet kraftnettet på land.
Vestland fylkeskommune, Vest Næringsråd, Nordhordland Næringslag og Bergen
Næringsråd er bekymret for muligheten for etablering av ny næringsvirksomhet.
En negativ konsekvens av tiltaket vil være at det i en periode kan sette begrensninger for
andre større prosjekters tilkobling til nettet i området, og eventuelle vilkår som settes i den
forbindelse. Departementet viser til at det kan oppstå situasjoner der de samlede
forbruksplanene overstiger overføringskapasiteten i nettet. Departementet viser til at
nettselskapene er underlagt streng regulering som skal sikre at nettkundene behandles etter
objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Departementet legger til grunn at nettselskapenes
praksis for tildeling av nettkapasitet er basert på slike vilkår. Det er for eksempel store
forskjeller på hvor langt i prosessen de ulike forbruksplanene i regionen har kommet, og i
grad av sikkerhet for at planene vil realiseres.
Equinor har i sin søknad også opplyst at de vil ha reserveforsyning fra plattformene i flere år
fremover. Departementet viser til at Statnett, i tråd med tilknytningsplikten, har utarbeidet
KVU Bergen og omland på bakgrunn av forbruksplanene i regionen.
2.3. Tilrettelegging for annet forbruk
Equinor har bedt om at det i konsesjonsvedtaket åpnes at kabelgrøften forberedes for inntil 4
kabler. Dette for blant annet å legge til rette for at Noaka, en ny stor utbygging mellom
Alvheim- og Osebergfeltene, eventuelt skal kunne benytte samme kabelgrøft som Troll B og
C, Oseberg Sør og Oseberg feltsenter. Dersom Noaka helt eller delvis i fremtiden skal
forsynes fra Kollsnes, vil det være kostnads- og tidsbesparende for aktørene at det lages en
noe større kabelgrøft nå i forbindelse anleggsarbeidene knyttet til Troll og Oseberg, som
tilrettelegger for at det kan legges kabel til Noaka i fremtiden. En forberedelse av
kabelgrøften for inntil 4 kabler legger samtidig også til rette for eventuell ytterligere forsyning
av Troll på et senere tidspunkt.
Departementet presiserer at nettkapasiteten i Kollsnes er begrenset, og at det er usikkert om
det vil være kapasitet til å forsyne Noaka fra planlagt produksjonsstart i 2027 eller økt uttak til
Troll i fremtiden. Aktørene må fortsatt ha dialog med Statnett om hvilket tilknytningspunkt
som er best egnet for en eventuell tilknytning, både for aktørene men også for systemet som
helhet. Videre må en eventuell kraftkabel fra Kollsnes til Noaka eller økt forsyning til Troll
gjennom en ytterligere kabel meldes til NVE og konsesjonsbehandles på vanlig måte.
Departementet mener likevel at dette ikke er til hinder for at aktørene får tillatelse til at det
bygges en noe større kabelgrøft nå, dersom aktørene ønsker å ta den økonomiske risikoen
ved dette. Departementet understreker samtidig at tilretteleggingen ved å tillate en noe større
kabelgrøft, ikke vil påvirke myndighetsbehandlingen av Noaka.
Side 6
2.4. Kostnader
Investeringskostnadene på til sammen 8,7 milliarder kroner for de to prosjektene vil dekkes
av lisenshaverne på Troll B, C og Oseberg, og ikke i seg selv påvirke tariffene til nettkunder
på land.
For tiltakshaverne vil en tilknytting til kraftsystemet sannsynligvis gi reduserte driftskostnader,
da prisen på kraft direkte fra land er mindre enn eksportverdien av brenngassen pluss
utgifter knytt til utslippskvoter og avgift for CO2- og NOX. Kraftforbruket fra land er estimert til
1,77 TWh kraft årlig, uten utkobling.
Lisenshaverne vil også måtte betale sin andel av kostnadene for nettforsterkninger som
Statnett planlegger i kraftnettet på land, jf. reglene om anleggsbidrag. Det er på nåværende
tidspunkt ikke kjent hvilke nettforsterkninger som er nødvendige. Statnett har oversendt en
KVU for Bergen og omland til OED. På dette tidspunktet er det derfor usikkert hvor mye det
vil koste å utbedre nettkapasiteten i området, eller hvilken samfunnsøkonomisk nytte
eventuelle utbedringer av nettkapasiteten i området har. Samtidig antas det at disse
kostnadene ikke vil utløses av tiltakshaveren alene eller kun komme tiltakshaveren til gode.
2.5. Virkninger for miljø og samfunn
2.5.1. Nabovirkninger
Anlegget på land, både stasjoner og landkabel, vil ligge i et område som i dag kun brukes til
industri. Både visuelle virkninger av anlegget og andre miljømessige virkninger, som støy og
arealbruk, er derfor svært begrensede. Noe støy vil måtte forventes i anleggsperioden, men
dette er opplyst å være langt under støykravene satt av Miljødirektoratet.
Øygarden kommune har i sin høringsuttalelse skrevet at det aktuelle området i
kommuneplanen er avsatt til parkbelte.
Equinor har opplyst at de vil ta hensyn til eksisterende anlegg og infrastruktur i området.
NVE mener miljøvirkningene på Kollsnes ikke er en relevant problemstilling. Direktoratet
viser også til at anlegg med konsesjon etter energiloven § 3-1 er unntatt plan- og
bygningsloven. Departementet mener miljøvirkningene av anleggene på land er små.
2.5.2. Naturmangfold
Naturmangfoldloven § 8 første ledd krever at vedtak som berører naturmangfoldet så langt
det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers
utbredelse og økologiske tilstand samt effekten av påvirkninger. Kunnskapsgrunnlaget i
disse sakene bygger på søknadenes beskrivelse av berørte områder og vurdering av
konsekvenser, kunnskap fra tidligere gjennomførte konsekvensutredninger for anlegg i de
samme områdene, innspill i høringsuttalelser til søknadene og tilgjengelig informasjon i
offentlige databaser.
Side 7
Departementet vurderer kunnskapsgrunnlaget i denne saken å være i samsvar med kravet i
naturmangfoldloven § 8.
For anleggene på land har NVE vurdert prosjektet å være ubetydelig for naturmangfoldet.
Departementet slutter seg til denne vurderingen og viser til at anlegget på land i sin helhet vil
ligge i et industriområde.
For kablene i sjøen antar NVE at disse ikke vil påvirke fugl eller pattedyr i stor grad.
Det er ikke opplyst om noen kjente korallforekomster eller sårbare verdier i kabeltraseene.
Equinor planlegger å gjennomføre havbunnskartlegging før anleggsarbeidet starter.
Av kjente påvirkninger skriver NVE i sin innstilling at traseene går gjennom et gyteområde for
lange og torsk utenfor Kollsnes. Bunnfaunaen (leddormer, leddyr og bløtdyr) vil bli påvirket
langs traseene i en 25-30 meters avstand fra kabelen på hver side, samt at det blir bli
endringer i overflatestrukturen der det blir nødvendig å beskytte kablene med steindumping.
Equinor har opplyst at de vil unngå å arbeide i gyteområdet utenfor Kollsnes i gyteperioden.
Påvirknigen for bunnfauna og -flora vil være midlertidig og begrenset til området rundt
traseen.
Departementet mener tiltaket ikke vil ha en vesentlig eller varig ulempe for naturmangfoldet i
sjøen. Det ligger i dag et stort antall kabler og rør på sjøbunnen i dette området, men den
samlede belastningen for det marine økosystemet vurderes som liten. NVE anbefaler at det
stilles vilkår om godkjenning av MTA-plan, som beskriver anleggsperioden, og at
anleggsarbeidet utføres med miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som unngår eller
begrenser skade på naturmangfold. Departementet slutter seg til denne vurderingen.
2.5.3. Kulturminner
På østsiden av landanleggene er det to gravrøyser, som er bevart, men ikke automatisk
fredet. Fylkeskonservatoren har bedt om at disse hensyntas.
For øvrig har fylkeskommunen gitt tillatelse til inngrep og fjerning av de automatisk fredede
kulturminnene som anlegget berører på land.
Hordaland fylkeskommune har opplyst at det er potensial for funn av vernede eller
automatisk fredede kulturminner i sjøkabeltraseen og Riksantikvaren anser muligheten for
funn av skipsvrak som stor. Det er per i dag ikke gjennomført noen systematisk
undersøkelse eller registrering av havbunnen i området.
NVE legger i innstillingen til grunn at tiltaket ikke kommer i konflikt med kjente vernede eller
automatisk fredede kulturminner. Det forutsettes at tiltakshaver samordner undersøkelser
med Bergen Sjøfartsmuseum og at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven er avklart før
MTA-plan godkjennes. Departementet er enig i NVEs vurdering.
Side 8
2.5.4. Maritim aktivitet
I anleggsfasen vil tiltaket påvirke fiske i området. Kablene vil krysse områder som benyttes til
fiske- og gyteplasser. Flere høringsparter ønsker at kablene legges så tett inntil eksisterende
anlegg som mulig, at arbeidet utføres utenfor gyteperioden og at kablene graves ned der det
er mulig. Videre ønsker Fiskeridirektoratet og Fiskarlaget Vest vilkår om at fiskere ikke blir
erstatningsansvarlige for eventuelle skader på anlegget og gode varslingsrutiner i forbindelse
med arbeidet.
NVE mener ulempene for for fisket vil være små og stort sett knytte seg til anleggsperioden.
Direktoratet mener det bør stilles vilkår i konsesjonen om at tiltakshaver i detaljplanleggingen
hensyntar fisket, både i detaljert traseeplan, tidspunkt for anleggsarbeid og tildekking på de
strekninger der kabelen vil ligge over bunnen. For øvrig vises til NVEs innstilling.
Departementet støtter denne vurderingen og forutsetter også at Equinor vil varsle berørte
interesser i forbindelse med arbeidet.
Erstatningsansvar for eventuelle skader på anlegget på grunn av fiske er et privatrettslig
spørsmål. Dette må avklares mellom tiltakshaveren og berørte.
I likhet med fiskenæringen vil skipstrafikk påvirkes i anleggsperioden ved at det vil være en
rundt 500 meters sikkerhetssone på hver side av kabelene. I driftsperioden vil det
hovedsakelig være restriksjoner på ankring ved kablene. Equinor har opplyst at de vil søke å
legge kablene utenom viktige ankringsområder, noe som vil begrense ulempene. Forutsatt at
Equinor holder andre brukere godt orientert i anleggsperioden og at kablene registreres i
sjøkartet anser departementet ulempene for skipstrafikken akseptable og i stor grad
midlertidige. - Vurdering av konsesjonssøknaden
Energiloven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av
energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til
allmenne og private interesser som blir berørt.
Etter havenergilova skal energianlegg planlegges, bygges og disponeres slik at hensynet til
energiforsyning, miljø, sikkerhet, næringsvirksomhet og andre interesser blir ivaretatt.
Departementet vurderer at konsekvensene for naturmiljøet og ellers for private og allmenne
interesser er akseptable sett opp mot fordelene av tiltaket.
Nettselskapenes tilknytningsplikt etter energiloven § 3-4 er viktig. Departementet kan i
ekstraordinære tilfeller gi dispensasjon fra tilknytnings- og investeringsplikten for
uttakskunder, men har aldri hatt noen slik søknad til behandling og har aldri dispensert fra
denne plikten. Statnett har i dette tilfellet kommet til at det ikke er drittsmessig forsvarlig å
tilknytte de omsøkte anleggene på ordinære vilkår, men at tilknytning er mulig på særskilte
og midlertidige vilkår.
Side 9
I Statnetts KVU beskrives flere initiativer for nytt forbruk i regionen, men det er usikkert hvilke
planer som vil bli realisert. Prosjektenes modenhet og tidsaspektet rundt tilkoblingen er
faktorer som kan hensyntas når nettselskapene tildeler nettkapasitet. Departementet
vektlegger at det er mulig å tilknytte Troll B og C, Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør på
midlertidige og særskilte vilkår, og viser til at dette forbruket skiller seg fra annet forbruk ved
at de har reserveforsyning som kan dekke det meste av kraftbehovet ved bortfall av
kraftforsyningen på land.
Petroleumsvirksomheten på norsk sokkel skaper betydelige verdier for norsk økonomi.
Samtidig medfører aktiviteten utslipp av bl.a. CO2 og NOX. Elektrifisering er et viktig tiltak i
den norske klimapolitikken, for sektorer og anvendelser der elektrisitet kan erstatte fossil
energibruk. De aktuelle anleggene som omsøkes vil redusere norske klimagassutslipp fra
norsk sokkel.
Departementet bemerker at myndighetene vil ta endelig stilling til kraft fra land- løsningen
gjennom behandling av endrede planer for utbygging og drift (PUD), som krever egen
godkjenning av departementet. - Konklusjon
Equinor gis konsesjon etter energiloven § 3-1 jf. § 1-2 og havenergilova § 3-2 for å bygge,
eie og drive nødvendige elektriske anlegg for å forsyne plattformene Troll B, Troll C, Oseberg
Feltsenter og Oseberg Sør med kraft fra land i henhold til vedlagte anleggskonsesjoner med
vilkår.
Det fastsettes vilkår som det fremgår av vedlagte anleggskonsesjoner.
Departementet forutsetter at Equinor orienterer berørte grunneiere og rettighetshavere om
departementets vedtak.
Olje- og energidepartementets vedtak kan av parter eller andre med rettslig klageinteresse,
påklages til Kongen i statsråd innen tre uker fra det underretning av vedtaket er kommet
frem. Eventuell klage sendes Olje- og energidepartementet.
Med hilsen
Torhild H. Martinsen (e.f.)
ekspedisjonssjef
Trond Ulven Ingvaldsen
avdelingsdirektør
+ There are no comments
Add yours