HVALER (VG) Jens Stoltenberg mener drapet på hans nære venninne Anna Lindh rev bort ideen om den nordiske uskylden. Han har fremdeles et bilde av henne på Nato-kontoret. Har “denne” følelser overfor andre mennesker??
Publisert:
Oppdatert i går 21:13
– Jeg var ikke forberedt på at hun skulle dø, sier Jens Stoltenberg.
Han møter VG på brygga ved hytta på Hvaler. Der han fikk sommerbesøk av Anna Lindh og familien, en vakker sommerdag på sent 90-tall.
De hadde snakket om det i mange år, og endelig fikk de det til.
– Vi er jo rett ved Sverige, ikke sant. Så jeg kjørte båt over fra Hvaler og hentet henne. Vi hadde noen fantastiske dager her med mannen Bosse og de to barna hennes, som var omtrent på samme alder som mine barn. Vi fisket, vi gikk tur, vi badet og hadde herlige sommerdager, sier Stoltenberg.
Men det ble bare med ett besøk på Hvaler fra den svenske utenriksministeren.
For nøyaktig tyve år siden, midt i en intensiv kommunevalgkamp, fikk daværende Ap-leder Stoltenberg den 10. september 2003 en sjokkerende tekstmelding:
Anna Lindh var knivstukket på et kjøpesenter i Sverige.
– Jeg ringte med en gang til søsteren hennes og felles venner i Sverige. Jeg forsto at det var alvor, men jeg la meg den kvelden og tenkte at Anna kom til å overleve, fordi hun lå på det Karolinska Instituttets sykehus, et av verdens beste sykehus med verdens beste leger, sier han.
1 / 2
forrigenestePÅ GRÅTEN: Jens Stoltenberg var tydelig berørt da han kommenterte Lindhs død i Stortingets vandrehall den 11. september 2003.Foto: Trond Solberg, VG
Stoltenberg har fortsatt bilde av Lindh på kontoret, også i Natos hovedkvarter i Brussel.
– Det er fordi hun har vært så viktig for meg, både politisk og personlig. Hun skulle visst hvor mye og hvor ofte jeg tenker på henne, sier han til VG.
De to ble kjent for over førti år siden, da de ledet hvert sitt skandinaviske, sosialdemokratiske ungdomsparti. Hun i Sverige, han i Norge.
Den unge Lindh ble beskrevet som et eksepsjonelt politisk talent og Sveriges politiske håp. Begge ble spådd en fremtid som statsminister i sitt land.
Stoltenberg sier at han så opp til Lindh fra første møte.
– Jeg var nyvalgt AUF-leder, hun var nyvalgt SSU-leder. Vi hadde kjørt fra Oslo og kommer frem til en miljøkonferanse i Örebro. Hun var så suveren og bedre enn meg i alt, sier han og fortsetter:
– Jeg tenkte at «hvis jeg blir en like god AUF-leder som hun er SSU-leder, så kommer alt til å gå bra», sier Stoltenberg.
De to ungdomspartilederne aksjonerte sammen:
– Den dagen dro vi ut på et vann og kalket det, for å bekjempe sur nedbør fra Margareth Thatchers Storbritannia, det fremste i miljøkampen på 80-tallet, sier han.
1 / 3
forrigenesteFØRSTE MØTE: Annah Lindh og Jens Stoltenberg kalker et vann i nærheten av Ørebro på FNSU (Foreningen for Sosialdemokratisk Ungdom) sin miljøkonferanse juni 1985.Foto: Bjarne H. Christensen
Litt senere samme kveld ble Stoltenberg invitert med på en middag han aldri glemmer.
Det var ham, Lindh og Sveriges statsminister, Olof Palme. Han var overklassegutten som valgte sosialdemokratiet, og endte opp som statsminister. Han ble senere skutt og drept sent på kvelden i Stockholm på vei hjem fra kino den 28. februar 1986.
– Det var første gang jeg virkelig var sammen med ham. Han var den aldrende statsministeren, hun var den unge, sosialdemokratiets fremtid, sier Stoltenberg.
Stoltenberg snur seg og lyser opp i ansiktet. Han gestikulerer ivrig med hendene – og sier at Lindh åpnet en ny verden for ham den dagen.
– Jeg følte at han fortalte og delte med oss. Vi sugde til oss alt han hadde å fortelle og følte oss veldig heldige som fikk en kveld med Olof Palme. Bare noen måneder senere ble han drept, sier Stoltenberg.
1 / 3
forrigenesteFoto: Mattis Sandblad / VG
Brutal beskjed
Den 11. september 2003 var Stoltenberg på «God morgen Norge» på TV 2. Det var bare fire dager igjen til kommunevalget.
På vei ut av TV-studioet fikk Stoltenberg den grufulle – og overraskende – beskjeden. Han hadde trodd at Anna Lindh ville overleve knivstikkingen. Men håpet hans ble knust.
Det kom ikke til å bli flere hytteturer med familien Lindh.
– Jeg var helt uforberedt på det, sier Stoltenberg i dag.
Han ringte Ann Linde, en felles venn, som senere også ble utenriksminister i Sverige.
– Hun måtte ta en pause, fordi det var så smertefullt. Det er jo smertefullt, fordi det er drap i Sverige. Og den ideen om den nordiske uskylden, at vi lever i et tryggere samfunn, som blir revet bort, sier Stoltenberg.
Av de tre som satt på middag etter miljøkonferansen i Örebro er det nå bare én igjen.
Anna Lindh og Olof Palme ble drept. Stoltenberg var et av målene for 22. juli-terroristen, men var ikke i regjeringskvartalet da bomben gikk av.
Stoltenberg sier at det er vemodig og vondt å tenke på at de to andre er borte.
– Det handler om politisk vold. Olof Palme og Anna Lindh ble drept, og jeg har selv sett hvordan unge som i dag ville hatt viktige posisjoner, ble drept på Utøya. Jeg vet jo at hensikten med å sprenge Høyblokken med mitt kontor var å ta livet av meg, sier Stoltenberg.
1 / 3
forrigenestePOLITISKE TALENTER: Anna Lindh og Jens Stoltenberg fra FNSU sin kongress på Hadeland turisthotell i februar 1986.Foto: Bjarne H. Christensen
Han er konsentrert – og tydelig:
– Vi må aldri la den politiske volden ta for stor plass. Vi må fortsette våre liv og beskytte den norske, den svenske og den nordiske levemåten, med åpenhet og væremåte, sier Stoltenberg.
– Hva sier det om samfunnene våre?
– Med Olof Palme-drapet forsvant ideen om at de nordiske landene var beskyttet mot og skjermet fra terror. Med Anna Lindh forsvant det enda mer, og med 22. juli ble det fullstendig revet bort også i Norge, sier han.
Stoltenberg mener Lindh ville vært glad for å vite at folk fremdeles snakket om henne tyve år senere.
Han sier at det var to ting som gikk gjennom hennes politiske virke: klima og fred.
– Dette var de definerende sakene i hennes tid. Som SSU-leder dro hun det industrivennlige Socialdemokraterna i en mer miljøvennlig retning. Hun ble også miljøminister, før hun ble utenriksminister, sier han.
Han sier at hun fremdeles blir husket i Nato for innsatsen for at Balkan-krigene ikke skulle spre seg til Nord-Makedonia.
– Du har jo blitt Nato-sjef etter hennes bortgang og Sverige har hatt en reise på spørsmålet. Hadde hun vært for Nato, hvis hun hadde levd i dag?
– Jeg skal ikke påberope meg å si hva hun hadde ment i dag, men hun fulgte nøye med da vi gikk fra nei til ja til Nato i AUF. Hun var en politiker som fulgte med i tiden, sier han.
Publisert:
Publisert: 10.09.23 kl. 20:42
Oppdatert: 10.09.23 kl. 21:13
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
+ There are no comments
Add yours