Regjeringen har sagt at den vil kutte 55 prosent i CO₂-utslipp innen 2030 i Norge. Få dager før klimatoppmøtet starter, blir også dette målet meldt inn til FN.
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 2 timer siden
Tre dager før de årlige klimaforhandlingene går av stabelen i Sharm el-Sheik i Egypt, kalte statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) inn til pressekonferanse.
Her kom regjeringen med et løfte overfor det internasjonale samfunnet:
– Vi melder nå inn 55 prosent klimakutt.
– 55 prosent er en skjerpet ambisjon. Kursen er satt for å nå det målet, sier Støre til VG.
Alle deler av samfunnet må bidra dersom Norge skal klare denne oppgaven, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
– Men dette er allerede vårt nasjonale mål, med 55 prosent kutt. Det vi gjør nå er å forplikte oss overfor FN. Så det blir ikke strengere krav i Norge enn det var i går, fordi vi allerede er i gang med den omstillingen, sier Eide.
– De seneste årene har norske klimagassutslipp enten stått på stedet hvil eller hatt en svakt nedadgående kurve. Så hvordan skal det å kutte 55 prosent innen syv år være realistisk?
– Det nye nå er at vi lager konkrete styringssystemer for å følge med på at vi faktisk gjør det og styre mot å klare det. Vi har hatt mange mål før, vi har gjort litt her og der, men når går vi systematisk inn i hele økonomien.
Lanserte «grønn bok»: Slik vil ha redde oss fra klimakatastrofe
Info
Dette er FNs klimatoppmøte
- Hvert år møtes FN-landene til Conference of the partyer (COP), der de skal forhandle om klima.
- Det første møtet ble arrangert i Berlin i 1995.
- Landene forhandler om hvordan de skal følge opp FNs klimakonvensjon, med grunnlag i rapporter fra FNs klimapanel (IPCC).
Kilde: Store norske leksikonVis mer
Samme mål hjemme og ute
Hvert land velger selv hvor store kutt i klimautslipp de vil melde inn til FN.
Selv om regjeringen har satt 55 prosent kutt i klimautslipp som mål i Norge, har de ikke meldt dette inn som et forpliktende mål overfor FN.
Internasjonalt har regjeringen inntil nå stått ved målet om «minst 50 prosent til 55 prosent».
Under fjorårets klimaforhandlinger i Glasgow ble FN-landene enige om at de skal gjøre det de kan for å nå sine klimamål, og øke sine mål. Det siste har imidlertid veldig få land gjort, men nå velger altså regjeringen å gjøre det:
– Det å styrke våre mål, slik vi gjør, kan påvirke andre land, som nå vurderer sine planer, mener Støre.
Dette er et mål som forplikter Norge overfor FN under Parisavtalen fra 2015.
Grafen nedenfor viser hvordan Norges utslipp må kuttes de neste årene for å oppfylle målet:
https://www.vg.no/spesial/2022/klima-grafikk/embed/klimagasserNorge.html?initialWidth=690&childId=klimagasserNorge&parentTitle=Norge%20%C3%B8ker%20klimam%C3%A5l%20til%2055%20prosent%20kutt%20%E2%80%93%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2F9z3xAr%2Fnytt-fn-maal-norge-oeker-klimamaal-til-55-prosent-kutt%3Futm_content%3Dhovedlopet_row11_pos1%26utm_medium%3Ddf-86-s62a0ca3%26utm_source%3Dvgfront
– Nødt til å gjøre mer
Nylig kom to rapporter og analyser som viser at vi er på vei mot mellom 2,4 og 2,8 grader oppvarming innen år 2100.
– Det er dit vi er på vei og dit kan vi rett og slett ikke ende. Det er ikke tilstrekkelig, derfor er vi nødt til å gjøre mer, sier Støre.
Målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, er i ferd med å svinne, advarte klimaministeren i oktober.
– Vi må ikke miste motet, vi må ikke gi opp. Noen sier at det ikke er et poeng i å reise til klimaforhandlingene, men vi mener at det er viktig å dra, sier Gahr Støre.
– Dette klimatoppmøtet må bekrefte og forsterke det vi ble enige om i Glasgow: 1,5-gradersmålet må fortsette å gjelde. og trenger kraftig opptrapping av arbeidet med utslippsreduksjoner, sier klimaminister Eide.
Det siste halvåret har bydd på ekstremvær som har overrasket selv klimaforskerne, som ikke hadde forventet å se disse endringene ved 1,1 grader global oppvarming, som verden har nå.
Interessert i klima? Les disse sakene:
Lover penger til klimataperne
Utviklingsminister Tvinnerheim tror klimatoppmøtet i Egypt vil handle mye utfordringene det afrikanske kontinentet især står overfor. For det er disse landene som rammes hardest av konsekvensene av den globale oppvarmingen.
Men disse landene bidrar i veldig liten grad til utslippene. Derfor må rike, industrielle land ta mer ansvar, krever en rekke FN-land.
– Norge skal bidra. Vi skal doble vår klimafinansiering innen 2026. Innenfor det skal vi tredoble satsingen på klimatilpasning. Dette tas godt imot i Afrika, sier Tvinnerheim.
+ There are no comments
Add yours