I et mørkt kontor med lukket dør sitter en mann med briller og hvit frakk. Her inne, foran en bokhylle, har han koblet opp et kamera.

Nå snakker mannen rett inn i linsen, til tusenvis av seere på :

«Hei. Mitt navn er Rune Fardal. Jeg studerer psykologi med fokus på narsissistisk problematikk».

Mannen i den hvite frakken er tidligere dømt for dokumentfalsk, ærekrenkelser, falsk anmeldelse, økonomiske lovbrudd og to ganger for bedrageri.

I dag tilbyr Rune Fardal (63) et siste håp til foreldre som er fratatt sine barn av barnevernet – og reklamerer med at han har studert psykologi i en årrekke.

Av et stort miljø som jobber mot norsk barnevern, hylles Fardal som en hjelper og leder.

I løpet av året 2019 mottok han over en halv million kroner i donasjoner til det han kaller sin ideelle organisasjon, viser innsyn i kontoutskrifter.

Men det er noe tilhengerne ikke kjenner til:

Donasjoner går rett inn på Fardals personlige konto, avdekker VG og Faktisk.nos undersøkelser.

Rune Fardal

Burj Khalifa. Verdens høyeste hus i Dubai

36 liker

Samme konto bruker Fardal til private formål, som strøm, Netflix-abonnement, taxfree og tipping.

Selv sier Fardal at han ikke har gjort noe for å berike seg:

– Jeg gjør ikke dette for å tjene penger, da hadde jeg funnet på noe annet.

Fardals datter, Hanne Fardal (23), advarer nå folk mot å søke hjelp hos hennes far:

– Han er ikke den han utgir seg for å være.

VG og kan i dag fortelle historien om Norges mest omstridte barnevernaktivist.

Fra hjemmekontoret i bergensområdet har Rune Fardal i 20 år mobilisert et landsomfattende nettverk:

Et miljø som kjemper mot norsk barnevern.

Tilhengere kaller det aktivisme. Noen som har forlatt miljøet, omtaler Fardals krets som en sekt – noe han selv avviser.

I sitt eget univers fungerer Fardal som redaktør, programleder, aktivist, Partiet De Kristne-politiker og familiehjelper.

Fardal er også aktør i europeiske miljøer som mener at det norske barnevernet kidnapper barn.

I en BBC-dokumentar om norsk barnevern fra 2018 intervjues Fardal i en rettssal og omtales som «family rights campaigner».

På Facebook, TikTok og Youtube har Fardal titusenvis av følgere – og sin egen TV-kanal.

VG og Faktisk.no har tidligere omtalt hvordan Fardal har spredd sensitive opplysninger om minst hundre barn i barnevernet.

På visittkortet sitt, som er lagt ut på Facebook, titulerer han seg som «Rune Fardal, specialize in psychology».

Og med liten, knapt lesbar skrift, står det: «Not psychologist».

På Linkedin har han oppgitt å ha studert psykologi ved Universitetet i Bergen i åtte år.

Under en konferanse om menneskerettigheter i Gøteborg i oktober i år, sier Fardal til publikum at han har studert psykologi i 20 år.

VG og Faktisk.no kan i dag fortelle at Fardal har psykologiutdanning som tilsvarer mindre enn et halvt år med studier.

Fardal sier at han aldri har påstått at han er psykolog, men at han studerer på egenhånd.

– Jeg leser veldig mye. Jeg har 1500 bøker om psykologi og over 1000 artikler, sier Fardal.

Les del 1: «Barnevern-motstanderne»

Det er spesielt én sak Fardal omtaler som en skandale overfor sine mange tilhengere:

Kvam-saken. En sak der «barnevernet beskytter overgripere», hevder Fardal.

På nettsiden sin har Fardal en om saken over et tiår.

Han har offentliggjort taushetsbelagte barneverndokumenter. Og siden 2013 har han publisert en rekke innlegg på sosiale medier om saken, i tillegg til lange videoer og mange artikler.

Men det er noe Fardal sjelden nevner:

Kvam-saken er hans egen barnevernssak.

↓ Les mer

Hvorfor omtaler VG Rune Fardals barnevernssak?

På en fruktgård i vannkanten i Kvam vokser en lyshåret jente opp, sammen med sin mamma og stefar.

Hun heter Hanne, er med i speideren, rir på en ponni og skravler mye.

Men når helgen nærmer seg, skjer det noe med Hanne, merker mamma og stefar.

Hanne snakker mindre enn vanlig. Hun går inn i seg selv, blir stille.

Dette skjer de fredagene Hanne skal til pappa, Rune Fardal.

Etter foreldrenes skilsmisse har domstolen slått fast at hun skal bo fast hos moren. Fardal har samvær i helger og ferier.

Men Hanne gruer seg hver gang faren skal hente henne hjemme i Kvam. Hun likte ikke å være alene med pappa, husker hun.

– For da begynte alltid pappa med disse vonde samtalene.

Når Hanne er sammen med pappa, forsøker han å overtale henne til å flytte til ham, husker datteren.

Hver gang faren spør om hun vil bo hos ham, merker Hanne gråten i halsen. – Om jeg svarte ærlig, at jeg hadde det bra hos mamma, så jeg at det ikke var svaret pappa ville ha… Jeg følte meg så, så presset.

Hanne oppsummerer:

«DET VAR LIVET HANS Å KJEMPE FOR MEG. MEN FOR MEG VAR PAPPA SOM EN FREMMED».

HANNE

Selv kjenner Fardal seg ikke igjen i datterens beskrivelser:

– Jeg har sikkert gitt uttrykk for at jeg ønsket at hun skal ha mer kontakt med meg. Men jeg har aldri presset henne på noen måter, sier han.

Mens Hanne vokser opp, skal Fardal dra kampen lenger enn familien kan forestille seg.

Gjennom 14 år går han til mer enn ti rettssaker for å få omsorgen for henne.

Hvordan ble krigen mot barnevernet en livsoppgave?

I dag driver Fardal det han kaller en ideell organisasjon, TV-kanalen Familiekanalen.

Der hjelper han «barn og familier» og skal «avsløre de som står bak maktmisbruket» mot dem, oppgir han.

Fardal om egen virksomhet: Les mer i dette intervjuet.

Foreldre som forteller at de har dårlig råd, prioriterer å gi penger til Fardals forening. I kommentarfelt skriver noen at de gir fra trygden sin.

Men vet giverne hva de betaler for?

Når givere vippser donasjoner til Familiekanalen, sendes pengene til en konto knyttet til Fardals private telefonnummer.

Organisasjonens regnskap er ikke offentlig. VG og Faktisk.no har likevel fått innsyn i Fardals kontoutskrifter for året 2019, som han selv har sendt inn til Lotteri- og stiftelsestilsynet.

1. oktober 2019 trenger Fardal penger «for å filme samvær med mor som trues av tvangsadopsjon».

Fardal skal hjelpe moren et annet sted i landet, og trenger til diesel, bompenger og ferge. I en video på Facebook oppfordrer han giverne:

«Vi strekker ut en hånd til dere, og ber om at dere hjelper til så vi får til den filmingen».

Fardals tilhengere bretter opp ermene. Givere skriver i kommentarfeltet:

Har akkurat solgt huset til min eldste sønn, og denne jobben du gjør er SÅ VIKTIG. (…) Overfører så fort det lyser grønt på konto

Sliter selv, men har vippset litt ????

I løpet av én dag får Fardal inn 56 donasjoner og samler inn 17.720 kroner, viser kontoutskriftene.

Fardal oppgir i dag at han dro på turen han ba om penger til. Kontoutskriftene viser også at han bruker 1050 kroner på ferge og bensinstasjon.

Men samme og påfølgende dag bruker Fardal også penger fra denne kontoen til å betale regninger for over 14.000 kroner.

Dette er to Telenor-regninger på til sammen 5701 kroner, i tillegg til Sats-medlemskap, karateklubb, strøm og vann- og avløp.

Fardal har ikke betalt skatt siden 2015, ifølge skattelistene. Men inn på kontoen er det bevegelse:

I løpet av 2019 får Fardals inn over en halv million kroner i donasjoner, avdekker VG og Faktisk.nos innsyn.

Fra denne kontoen betaler Fardal reiser han gjør for Familiekanalen.

Men på ett år bruker han også nærmere 200.000 kroner på utgifter som matbutikk, kantine, restaurant, kommunale avgifter, tannlege – og juletre.

Rune Fardal

Da bærer det videre her i nord

351 liker

17 kommentarer

3 delinger

Når givere donerer til Familiekanalen, får de inntrykk av at de støtter en forening – mens de, hvis kontoen tilhører Fardal privat, i realiteten betaler rett i Fardals lomme, sier førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, Tormod Torvanger:

– Det er så klart svært problematisk og veldig uryddig. Giverne blir ført bak lyset.

Torvanger har fått fremlagt VG og Faktisk.nos opplysninger og uttaler seg generelt på bakgrunn av dette.

Hvis foreningens midler blir brukt til private formål, er det skattepliktig. Det reiser i tillegg strafferettslige spørsmål, sier Torvanger.

På advokatkontoret sitt i Bergen, der han er skattejurist, lener Torvanger seg over bordet.

– Det er jo det samme som om jeg skulle brukt advokatfirmaets konto til å handle på Rema 1000 til meg privat. Det er ulovlig.


Tormod Torvanger

Etter flere uker med SMS-korrespondanse sier Fardal ja til å møte VG og Faktisk.no til intervju.

– Nå vil man anta at jeg er nervøs, når jeg skal møte dere, sier han.

På et møterom i Bergen henger han jakken over stolen.

– Men jeg blir ikke nervøs av å møte dere. Akkurat som at jeg ikke er nervøs når jeg møter barnevernet. De blir nervøse når jeg kommer.

Møtet varer i syv timer. Underveis medgir Fardal at han har brukt noe av Familiekanalens penger privat.

Enkelte givere ønsker at pengene skal gå til ham og familien, sier Fardal.

– Har du blandet sammen din egen og Familiekanalens økonomi?

– Jeg opplever det ikke sånn. Men at noe av det som kommer inn, brukes på meg, kall det privat – det gjør jeg.

Fardal mener at gaver er skattefrie, og at disse kan brukes som han vil. Han viser til et brev fra Skatteetaten:

– Om jeg hadde beholdt alt til eget forbruk, hadde det fremdeles vært gaver.

Til VG og Faktisk.no sier Skatteetaten generelt at gaver er skattefrie, men at det er unntak. Hvis en forenings donasjoner brukes privat, kan det bety at man skal betale skatt.

Mesteparten av donasjonene brukes likevel på foreningen, fastholder Fardal.

Han prioriterer å hjelpe familier fremfor å passe på at økonomien er formalisert, sier han.

Fardal trekker på skuldrene.

– Du kan kalle det rot, eller du kan kalle det en måte å få dette til å gå rundt på.

Fardal oppgir at han har et regnskap fra 2018 som skal vise at han personlig går i underskudd med Familiekanalen.

– Kan vi få se regnskapet?

– Nei, jeg deler ikke ut det.

– Det er for at vi skal få dokumentert det du sier.

– Dere får skrive … Whoever gives a shit hva dere skriver, men jeg sier bare til dere: De opplysningene vil jeg ikke ha ut.

Fardal mener at «nettroll» kan misbruke regnskapet om det deles med media.

Han forklarer dessuten at hans forbruk av telefon, strøm, vann og avløp er relevant for driften av foreningen.

Det samme sier han om trening.

– Jeg må holde meg i form, fordi jeg reiser ekstremt mye.

Innkjøp i matbutikken er også nødvendig, påpeker Fardal:

– Hvis jeg ikke får mat, får jeg ikke hjulpet noen.

All tid går med til driften av Familiekanalen, sier han.

– Hvis jeg ikke er på Sats, så er jeg et eller annet sted og hjelper noen, eller leser dokumenter for noen…

– Så kan dere henge meg på at jeg har kjøpt mat for å få dette til å gå sammen. Who cares?

TIPS OSS

Marie Golimo Kingsrød

E-post

Telefon

Signal

WhatsApp

Eva Akerbæk

E-post

Telefon

Signal

WhatsApp

For andre fremsto Rune Fardal som en perfekt og aktiv familiefar, husker datteren Hanne.

I lokalpressen er Fardal på 1990-tallet etablert som gründer, norgesmester i karate og turner.

På søndager tar han med Hanne på tur i fjellet med matpakke.

For Hannes venner er Fardal den kule og trygge pappaen som alltid har en kommentar på lur.

Men for Hanne er det ikke slik.

Hanne er bare tre år da hun første gang kommer hjem fra besøk hos faren og forteller at hun må «flytte hjem til pappa fordi han har bestemt det», ifølge dokumenter.

Men barnevernet skriver:

«Hun ønsker egentlig å bli boende hos mor og er redd for å flytte».

Hanne føler seg ikke trygg hos pappa, husker hun.

På besøk hos Fardal er datteren mye overlatt til seg selv, registrerer barnevernet.

Fra PC-en er Fardal allerede i ferd med å starte en stor kamp mot barnevernet:

«Når de er hjemme, er far nesten hele tiden på kontoret», skriver barnevernet i et referat fra en samtale med Hanne.

Fardal forsøker å overtale henne til å bo her, står det i dokumenter. Det sterke presset han legger på datteren over flere år, er skadelig for henne, mener barnevernet.

Gjentatte ganger ber barnevernet Fardal om slutte med dette, men han gir seg ikke, ifølge dokumenter.

I dag avviser Rune Fardal at han presset datteren:

– Jeg var en forelder som ønsket kontakt med barnet mitt, sier han.

Han vil heller ikke gå nærmere inn på forhold han mener er en del av et skilsmisseoppgjør som ligger mer enn 20 år tilbake i tid.

Hannes mor ønsker ikke å kommentere denne reportasjen.

Gjennom hele Hannes barndom kjemper Fardal for å få mer tid med datteren. Han aksepterer ikke domstolens avgjørelser.

Så begynner han å skrive på nettet.

Tidlig på 2000-tallet dukker en uvanlig side opp på Internett. Den inneholder en lang liste, skrevet med røde og sorte bokstaver.

Der advares det mot 400 navngitte fagpersoner – psykologer, barnevernsarbeidere, advokater og journalister.

Oversikten får navnet svartelisten.

Og det er en «edderkopp» som står bak det hele, skriver Fri Fagbevegelse:

Han heter Rune Fardal, og er en del av et stort nettverk.

Listen er uthenging, mener offentlig ansatte – som føler seg stemplet som barnemishandlere.

Dette er bare starten på hva som vil komme, advarer Fardal på sin egen nettside.

Vi er mange, og vi blir flere og flere for hver dag! skriver han.

I denne perioden står Fardal i spissen for det landsomfattende aktivistnettverket som har publisert svartelisten.

Nettverket forbereder kraftigere skyts for å oppnå sitt mål:

Å få lagt ned dagens barnevern.

I 2004 advares gruppen av politiet fordi de hjelper en incest-dømt prest på rømmen.

Faksimile, BT, 4. april 2004

Fardal er på denne tiden slått personlig .

Allerede nå kontakter foreldre i livskrise Fardal for å få hjelp mot barnevernet.

Han blir anmeldt av en barneverntjeneste:

Bærum kommune vil «anmode om at det innledes etterforskning mot Rune Fardal» for å ha «fremsatt udokumenterte påstander om ulovligheter og overgrep begått av barnevernet», ifølge anmeldelsen.

Men saken henlegges – og Fardal utvider praksisen. Han vil gjøre noe med «galskapen», sier han om barnevern og domstoler i et intervju med Fri Fagbevegelse i 2007. Fardal har begynt å studere psykologi, oppgir han til avisen.

Og han har bestilt flere hundre bøker om temaet.

Foreldre som mister barna sine til barnevernet, beskriver sorgen som et dødsfall, kanskje enda tyngre, sier forskere.

For barnet lever, de vet bare ikke om de noensinne får holde rundt sitt aller kjæreste igjen.

Fardal gir foreldre i dyp fortvilelse et håp.

På sosiale medier skriver Fardal om hvordan han får barnevernssaker henlagt. Noen ganger etter bare ti minutter.

Når Fylkesnemnda avgjør om et barn skal bo hjemme eller ikke, kan sakkyndige psykologers vurdering av saken bli vesentlig.

Men sakkyndige rapporter kan avsløres og plukkes fra hverandre, hevder Fardal på sin nettside, sakkyndig.com.

Avbildet med en psykologibok mellom hendene reklamerer Fardal med at han kan finne mangler i slike rapporter.

Dette har han tatt 550 kroner timen for, viser fakturaer VG og Faktisk.no har fått tilgang til.

Men fagpersoner advarer mot Fardals metoder:

Et titalls barnevernansatte og barnevernadvokater VG og Faktisk.no har snakket med, sier at saker ikke løses med Fardals bistand.

Heller tvert imot.

Konflikten kan bli større når Fardal involveres, og foreldre får falskt håp, opplever fagpersoner.

Til dette svarer Fardal:

– Det er sett fra deres synspunkt. Det er klart at hvis det kommer inn noen som gir et annet syn enn de har lagt til grunn, forkludrer det saken for dem.

I Fardals egen barnevernsak er det han selv som sender bekymringsmeldinger til barnevernet.

Hanne blir utsatt for fysisk og psykisk vold hos moren og stefaren, skriver han.

Barnevernet i Kvam mottar mange og lange brev om det Fardal mener er en uutholdelig situasjon for datteren.

Et av brevene til barnevernet, som VG har tilgang til, er Fardals egen «analyse» på 55 sider.

Hanne bør «flytte tilbake til far», konkluderer Fardal i rapporten. Dette vil løfte Hanne ut av «den fysiske og psykiske vold fra mors miljø», skriver han.

Fardal signerer med «Rune Fardal, psykologistudent» og et bilde av seg selv i hvit frakk.

Barnevernet konkluderer med at Fardals påstander om omsorgssvikt «ikke stemmer».

Hanne har en «trygg og god omsorgssituasjon i mors hjem», vurderer barnevernet.

Det som derimot er «svært vanskelig» for datteren, er presset fra Fardal, heter det videre.

Da skriver Fardal på Internett at barnevernet beskytter overgripere.

I en rekke videoer som Fardal publiserer på sosiale medier, som får tusenvis av seere, snakker Fardal om alvorlige tilstander i hjemmet i Kvam.

Barnevernet og fagpersoner som ikke støtter hans versjon av saken, blir omtalt som svindlere og løgnere.

Han lager en egen nettside med et bilde av Hanne, der han skriver:

«Denne kampen kan ikke skje i det taushetsbelagte rom».

Om datteren skriver han i en aviskronikk:

Møtet med det systemet som skulle beskytte barnet, ble lærdommen om et arrogant system som ødela min datter for alltid.

Hanne får aldri fortelle sin versjon av historien.

I dag sier Fardal hvorfor han har omtalt Kvam-saken så mye til sine følgere:

– Fordi den inneholder alt som er galt med barnevernet. Absolutt alt.Utover 2000-tallet fortsetter Fardals aktivisme og privatliv å gli inn i hverandre:

  • Han mener at han har fått for lite samvær med datteren – og skriver aviskronikker om hvordan systemet lar seg lure av manipulerende mødre.
  • Han er uenig med sakkyndige psykologer i sin egen sak – og starter virksomheten der han finner «feil» i psykologers rapporter i barnevernsaker.

Til datteren sin sier Fardal at han «snart er utdannet psykolog, og kan mye», ifølge et referat fra barnevernet.

I dag avviser Fardal å ha sagt dette.

På et tidspunkt kommer Fardal inn på kurs som er ment for psykologer og psykiatere i etterutdanning, viser VG og Faktisk.nos undersøkelser.

På Facebook poster han kursdiplomene og publiserer bilde av seg selv skulder til skulder med en anerkjent hjerneforsker.

I en periode tilbyr Fardal «rådgivning vedr. sakkyndige rapporter, psykologiske tjenester» gjennom et enkelmannsforetak.

Våren 2013 søker Fardal seg inn på et årsstudium i psykologi ved Universitetet i Bergen (UiB) med vitnemålet fra videregående.

Raskt stusser universitetet på søknaden, ifølge en senere dom:

Det synes tydelig at åtte av karakterene er endret.

Med sitt ekte vitnemål ville ikke Fardal ha kommet inn på psykologistudiet, ifølge universitetet. Fardals søknad er forfalsket, konkluderer UiB.

Han dømmes for dokumentfalsk. Retten tror ikke på Fardals forklaring om at han bare skulle bevise hvor lett det er å forfalske vitnemål.

Men også etter dette hevder Fardal på Linkedin at han har studert psykologi og filosofi ved UiB i åtte år – og spesialiserer seg innen narsissisme.

Fardal har ingen grad ved universitetet, viser VG og Faktisk.nos innsyn hos UiB.

Han har kun tatt til sammen 25 studiepoeng i generell psykologi og innføring i psykologi.

@Rune Fardal

217

13

20

Lyd på

Spill av

– Ja, her ligger vi på stranden og –

I møterommet i Bergen sier Fardal at han aldri har kalt seg psykolog.

– Folk kan nok få oppfatningen av at jeg kan mye, også tror de at jeg er psykolog, men jeg har aldri sagt at jeg er psykolog – men at jeg studerer psykologi.

Man får ikke menneskelig kunnskap gjennom formalkompetanse, men livserfaring, sier han.

– Folk som er opptatt av at du må ha en fin tittel for å uttale deg, får jo ha sitt problem for seg.

– Hva slags inntrykk gir det når du har på deg hvit frakk og snakker om psykologi?

– Det handler om at hvis du fremstiller deg som en autoritet, så tillegges du mer viktighet.

Fardal ville teste ut hvilken effekt den hvite frakken hadde på seerne, sier han:

«TROR FOLK MEG MER FORDI JEG HADDE EN ANNEN FARGE PÅ JAKKA ENN EN LAGERFRAKK, LIKSOM?».

RUNE FARDAL

Etter et besøk hos faren som ti-åring har barnevernet en samtale med Hanne:

«Han har nettopp sagt til meg at han vil lage rettssak for å få meg», sier hun, ifølge referatet.

Alle rettssakene Fardal setter i gang – og taper – preger Hanne, registrerer barnevernet.

Fardal fortsetter å varsle om at Hanne blir utsatt for årelang mishandling hjemme hos mamma og stefar.

Hver gang blir anklagene tilbakevist og henlagt av barnevernet og politiet.

Hanne, derimot, «synes det er dumt at det skrives at hun utsettes for vold, fordi dette ikke er sant», ifølge dokumenter.

Fardal sier at han ikke kjenner seg igjen i Hannes beskrivelser fra barndommen.

– Det er et tilbakelagt stadium for meg. Jeg har ikke noe med henne å gjøre. Hun har valgt sitt, og jeg kjørte 14 rettssaker for å prøve å opprettholde kontakt med henne.

Som tiåring får Hanne barnediabetes. Barnevernet registrerer at Fardal ikke klarer å håndtere datterens sykdom.

Men Fardal er uenig.

På sosiale medier publiserer han en video om datterens sykdom og offentliggjør taushetsbelagte dokumenter om henne.

Han skriver også artikler om diabetes, igjen signert med bildet av seg selv i hvit frakk.

Overfor sine følgere hevder Fardal at datterens blodsukker er fint hos ham, og at han har bevis på dette.

Men Haukeland universitetssykehus og barnevernet har en annen oppfatning:

Etter besøk hos Fardal må Hanne legges inn på grunn av mangel på insulin og «svært høye blodsukkerverdier», viser journalen.

En gang har ikke Hanne insulin tilgjengelig, fordi Fardal har låst det inn på kontoret, noterer sykehuset.

En lege beskriver det som «medisinsk uforsvarlig» at Hanne er hos faren sin.

14 år gammel, mens hun er på juleferie hos Fardal, legges Hanne inn på sykehuset med den livstruende tilstanden alvorlig syreforgiftning, ifølge journalen.

I sykehussengen ligger Hanne så utmattet at hun ikke klarer å røre seg.

Etter dette skal Hanne se faren sin igjen bare én gang.

Rune Fardal kjenner seg ikke igjen i at datteren ble syk hos ham – og mener at ansvaret må plasseres et annet sted.

Han hevder å ha dokumentasjon som støtter hans versjon av historien, men han vil ikke dele den med VG og Faktisk.no.

I 2016 dømmes Fardal til fengsel.

Han kjennes skyldig i å ha handlet grovt uaktsomt etter brudd på skattebetalingsloven – og for å ha solgt samme flytebrygge to ganger.

Han blir dømt til 120 dager i fengsel og må betale 550.000 kroner i erstatning. Fardal har heller ikke lov til å drive selvstendig næringsvirksomhet, for eksempel ved å være daglig leder, på tre år.

Fardal viser en «uskikkethet til å drive virksomhet», heter det i dommen. Han har stått bak «gjennomgående rot og misligheter» i flere av sine selskaper over lang tid, skriver Bergen tingrett.

Men det stanser ikke Fardal fra å tilby hjelp til foreldre i nød.

I snart 20 år har norske barneverntjenester forsøkt å advare mot Fardal.

Ifølge ham selv er han blitt anmeldt 48 ganger. VG og Faktisk.no innsyn hos politiet viser at Fardal er blitt anmeldt minst 23 ganger, og sakene er henlagt.

VG og Faktisk.no har også fått innsyn i flere av anmeldelsene fra norske :

En skole i Bergen anmelder Fardal for «grov trakassering av ansatte som har gjort sin plikt med tanke på føringer og arbeidsoppgaver i skolen».

Kautokeino kommune anmelder ham flere ganger, og skriver at filmen Rune Fardal har lagt ut på sosiale medier er «en påkjenning for (sladdet navn) og familie og barn».

I en anmeldelse skriver Evenes kommune at Fardal publiserer opplysninger som ikke stemmer om barn – og barnevernet – på Facebook. Etter en samtale med en mor, konkluderer Fardal «med en rekke usannheter», ifølge kommunen.

Han «anmoder følgerne sine til opprør», skriver kommunen videre.

Om anmeldelsene sier Fardal i dag:

– Jeg skjønner jo at barnevernet blir frustrert, når jeg tar dem på både fag og juss.

De siste årene har Fardal reist rundt i hele . Stadig nye barneverntjenester i kommuner anmelder ham.

Men anmeldelsene blir henlagt av politiet, oppgir kommunene til VG og Faktisk.no.

Rune Fardal

Mens vi venter på fly til leser vi gjennom saksdokumenter og forbereder oss. Blir en hektisk uke. — reiste til Oslo, Norge fra Bergen Lufthavn Flesland.

454 liker

34 kommentarer

5 delinger

– Hvordan kan pappa hjelpe foreldre og barn, når han ikke engang klarte ta vare på sin egen datter? spør Fardals datter, Hanne.

I dag føler Hanne behov for å si dette til familier som ber Fardal om hjelp:

– Jeg må advare. Tenk deg nøye om. Vær veldig forsiktig.

Hun forstår at folk kan oppfatte ham som veltalende og overbevisende, for hun husker det selv slik fra barndommen med Fardal.

– Men det gjør at han er manipulativ og farlig. Han tenker ikke på konsekvensene det kan få for barna.

VG har forelagt forelagt Fardal denne uttalelsen, men han har ikke svart. I en video publisert på Youtube sier han nylig at datterens uttalelser er et resultat av foreldrefiendtlighet.

Våren 2022 er Hanne i 20-årene. Håret hennes har mørknet.

– Jeg er blitt lei at han er den eneste som har ordet, at ingen stopper ham, at sannheten ikke kommer frem.

Hun har fått seg et eget hjem, fast jobb og kjæreste, men er fremdeles påvirket av barndommen med faren.

Påstandene om at hun ble utsatt for vold som i virkeligheten ikke skjedde, ble ekstreme, sier Hanne.

– Hvem er det som gjør noe sånt? Kommer med så alvorlige anklager om noe han vet aldri har skjedd?

Fardal kjenner seg ikke igjen i disse beskrivelsene. I dag sier han:

– Jeg forholdt meg til hva Hanne faktisk ga uttrykk for den gangen. Og ikke hva hun påstår nå 20 år etterpå i en setting der hun åpenbart har et hat mot meg.

Hjemme i Kvam tar Hanne en slurk av gårdens eplecider.

«Glad i deg far», har hun skrevet på en post it-lapp til stefaren på kjøkkenet. Det er i dag stefar som føles som pappaen hennes, sier hun.

Hanne har truffet Fardal én gang som voksen, forteller hun. Men da sa han ikke engang hei til henne, husker hun.

Etter det bestemte hun seg for å aldri se faren sin igjen.

Frem til 2017 fortsatte Fardal å spre påstander om «Kvam-saken», selv om han ikke har kontakt med datteren.

Etter at VG og Faktisk.no har intervjuet Fardal høsten 2022, starter det igjen:

Fardal lager en video der han forsvarer seg mot det han kaller en «mega-drittpakke» mot ham fra VG og Faktisk.no.

Til følgerne sier han at hans «angivelige datter» er blitt manipulert av sin mor til å snakke med media.

Under videoen kommenterer følgerne:

Han ville gjøre mye mer enn bare alt for sitt eget barn❤️

Du er det beste som finns ❤️

Det som gjøres mot deg er ikke riktig, Rune (…) Hold stødig kurs slik du gjør. Tenk på Ghandi og Mandela

Tilhengerne mobiliserer en kronerulling for å støtte Fardal som er i «hard kamp». I løpet av få timer er innsamlingsmålet nådd.

I videoen på Facebook forsikrer Fardal om at han fortsetter å reise rundt for å bistå familier. Om VG og Faktisk.nos artikler sier han:

– Så blir det spennende å se, da, om de kan grave opp nok dritt til at jeg flytter fra Norge.

I en rettssak sommeren 2022 skal det avgjøres om huset Fardal bor i må tvangsselges. Fardal har gjeld og må betale erstatning til en psykolog han er dømt for å ha ærekrenket.

Fardal taper saken, men den er anket.

Psykologens advokat, Carl Bore, møter Fardal i retten. Han har fulgt Fardals virksomhet – og er kritisk til ham. Fardal har ingen trygdeytelser eller inntekt, dokumenterer Bore i retten:

– Og han må jo leve av noe. Det mener vi er den virksomheten han har drevet i alle år, sier advokaten.


Carl Bore

Fardal er flere ganger blitt anklaget for svart økonomi. Om dette sier Fardal:

– Nei, det gidder jeg ikke å svare på. Jeg er så åpen om hva jeg gjør, hvor jeg er, hvem jeg betaler … Det som kommer inn, går til Familiekanalen, også er det litt sånn privat.

Fra vitneboksen forteller Fardal om de hundrevis av familiene han har bistått. Fardal smiler:

– Og jeg har aldri hatt så stor pågang som nå.

Hvorfor omtaler VG Rune Fardals barnevernssak?

Pressen skal være varsom med å fremheve private og personlige forhold. Barnevernsaker er i denne kategorien. Likevel velger VG å omtale omstendighetene rundt Rune Fardals egen konflikt med barnevernet, der han ikke vant frem. Begrunnelsen er at Fardal selv har søkt offentlighet. Han er frontfigur i det han omtaler som en ideell organisasjon. Virksomheten er omfattende. Fardal oppgir selv å ha vært involvert i mellom 300 og 500 barnevernsaker. Denne aktørrollen har isolert sett allmenn interesse.

Rune Fardal sprer sitt budskap til tusenvis av følgere i sosiale medier. En rekke barn og og sårbare enkeltpersoner er eksponert. Mange av dem har ikke hatt reell mulighet til å forsvare seg eller komme til orde. En av dem er Fardals datter, Hanne.

I sitt virke har Fardal gjentatte ganger vist til egen barnevernsak, den såkalte Kvam-saken. Datteren har levd med at detaljer om hennes helse, forhold til foreldrene, og andre personlige forhold publiseres og diskuteres på nettet. VG mener det er rimelig at hun får slippe til med sin versjon av hendelser som har vært tema i flere artikler, videoer og innlegg i sosiale medier.

VG og vår samarbeidspartner, Faktisk.no, mener Fardals egen barnevernsak har offentlig interesse. Striden med barnevernet i Kvam var starten på hans langvarige engasjement. Fardal har selv bragt saken ut i offentligheten mot andre parters ønske.

Derfor samarbeider VG og Faktisk.no

VG har i en lengre periode undersøkt miljøer og aktører som kjemper mot det norske barnevernet. Bakgrunnen var blant annet påstander om at enkelte personer hetset offentlig ansatte og delte personsensitiv informasjon i sosiale medier. VG var spesielt opptatt av konsekvensene denne aktiviteten fikk for barn i sårbare situasjoner.

Under vår research ble vi oppmerksomme på at Faktisk.no jobbet med lignende problemstillinger. De kontaktet noen av de samme kildene og etterspurte samme informasjon som VG. Faktisk.no tok initiativ til et samarbeid for å belyse problemstillingene fra ulike sider og på ulike måter. VGs vurdering var at et samarbeid ville gi et bedre resultatet for våre lesere. Det var også enklere for kilder i sårbare situasjoner å forholde seg til mediene samlet enn hver for seg. Redaksjonene har blant annet delt bakgrunnsinformasjon, gjort felles research og intervjuet personer sammen.

Faktisk.no er et uavhengig medium for faktasjekk i Norge. I tillegg til å kontrolle aktuelle påstander, har redaksjonen som mål å avdekke og forhindre av såkalte falske nyheter. VG er en av flere eiere den ideelle organisasjonen. Les mer om Faktisk.no her.

LES OGSÅ

DEL 1: BARNEVERN-MOTSTANDERNE

ALLE SAKER

  • BARNEVERN-MOTSTANDERNE
  • MANNEN I DEN HVITE FRAKKEN
  • MARTIN BLE EKSPONERT AV FARDAL: – HAN UTNYTTET MEG
  • BER OM BEDRE LOV FOR BARN SOM EKSPONERES: – SÆRLIG ALVORLIG
  • HVOR OFTE OVERTAR BARNEVERNET OMSORGEN?
  • DATATILSYNET UT MOT FARDAL: − SER VELDIG ALVORLIG PÅ PRAKSISEN
  • VEST : VURDERER ETTERFORSKNING AV RUNE FARDAL
  • TOPPE BER FARDAL SLETTE VIDEOER: – BØR ALDRI GJØRE NOE TILSVARENDE IGJEN
  • DERFOR KJEMPER DE MOT BARNEVERNET
  • FARDAL UT MOT KRITIKKEN: – MÅLET ER ANTAGELIG Å FÅ MEG I FENGSEL

2 / 10

ANSV. REDAKTØR OG ADM. DIREKTØRGard SteiroNYHETSREDAKTØRTora Bakke Håndlykken

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.