Erna Solberg uenig i kritikk fra Koronakommisjonen på flere punkter.

KRITISK: Tidligere statsminister (H) er enig i mye av kritikken, men også kritisk til Koronakommisjonen på flere punkter. Her fra en tidligere anledning. Foto: Helge Mikalsen / VG

Selvfølgelig er HUN uenig. Hørt om en regjeringssjef som ikke innrømmer feil?

Tidligere statsminister Erna Solberg (H) og tidligere helseminister Bent Høie (H) svarer på kritikken fra Koronakommisjonen, som har evaluert myndighetenes håndtering av pandemien fram til Solberg-regjeringen gikk av.

Av EIRIK HUSØY

ODA LERAAN SKJETNE

 og LINE FAUSKOPublisert:Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden

Solberg sier hun er enig i mye, men at det også er enkelte konklusjoner hun ikke er enig i.

– Jeg er mest kritisk til kommisjonens synspunkt om at flere beslutninger burde vært overlatt til embetsverket, skriver Solberg i en Facebook-melding.

Koronakommisjonens rapport ble lagt fram tirsdag. er blant landene i som har hatt lavest dødelighet, lavest tiltaksbyrde og minst reduksjon i økonomisk aktivitet, ifølge kommisjonen. Men de var også kritiske på flere punkter, blant annet intensivkapasitet, skjevfordeling av og skjerming av barn og unge.

Der skriver de også at Solbergs regjering ble opphengt i detaljstyring.

Se VGs intervju med tidligere statsminister Erna Solberg (H) om kritikken fra Koronakommisjonen under:DIREKTE: Solberg svarer på coronakritikk0 seconds of 10 minutes, 35 secondsVolume 90% 

Solberg: – Enkle saker tar ikke mye tid

– Kommisjonen har vanskelig for å forstå at en helhetlig håndtering nasjonalt er betinget av at også de små og avgrensede sakene blir behandlet av regjeringen. Tvert imot har de mange sakene som ble løftet til regjeringens bord, ført til at regjeringen ble opphengt i detaljstyring og løpende krisehåndtering, skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

Solberg sier at hennes erfaring etter mange års arbeid i regjering er at å ta disse type beslutninger på regjeringsnivå er langt mer effektivt enn å overlate det til embetsverket.

– Det er ikke slik at departementene alltid er flinke til å finne løsninger mellom seg. Og når det da er veldig mange ting som henger sammen, fra andre sektorer og likebehandling mellom ulike sektorer, så er det greit at vi foretar den prosessen, sier Solberg til VG.

– Enkle saker tar uansett ikke mye tid i regjering. Det var pandemiens uforutsigbare utvikling, ikke tidsnød for langsiktig planlegging, som skapte utfordringer under pandemiens gang. Regjeringen brukte mye tid på å forberede seg på ulike utfall og hadde øvelser med dette som tema, skriver Solberg.

Bent Høie var en av pandemiens mest fremtredende personer som helseminister fram til høsten 2021. Nå er han statsforvalter i Rogaland. Foto: Ali Zare / NTB

Tidligere helseminister Bent Høie (H) er også uenig i at de var for detaljstyrte og sier at han ikke kjenner seg igjen i det.

– Vi brukte egentlig ikke mye tid på detaljer. Hvis regjeringen ikke hadde tatt den rollen, ville det vært en tidstyv, sier han.

Høie: Kunne presset mer på utdanning av intensivsykepleiere

På spørsmål om det var noe han ville gjort annerledes, svarer Høie:

– Vi kunne fra departementet vært tøffere med helseregionene om utdanning av intensivsykepleiere. Vi ga dem oppdrag og oppfølgingen var ikke god nok.

– I den situasjonen kunne vi grepet inn, erkjenner han.

Han trekker samtidig frem at rapporten understreker at bedre intensivkapasitet ikke ville hatt betydning for smitteverntiltak fordi den store gruppen som ville blitt alvorlig syk er sykehjemsbeboere som ikke ville vært på sykehus.

Rapporten har ikke evaluert tiden fra 2022 der mangel på intensivplasser under omikron-bølgen i begynnelsen var den viktigste grunnen for inngripende tiltak.

Uenig i vaksinekritikk

Solberg trekker også frem kommisjonens påstand om at vaksiner skulle vært skjevfordelt til områder med mye smitte tidligere – og mer.

– De omfattende og grundige analysene vi mottok fra FHI støttet ikke påstander om at tidligere skjevfordeling ville gitt vesentlig mindre sykdom, forutsatt at vi holdt en viss kontroll på pandemien, skriver Solberg.

Solberg tror at en større skjevfordeling på dette tidspunktet i pandemien kunne ført til en utfordring med oppslutning rundt vaksinasjonsprogrammet.

– En skjevfordeling på et tidligere tidspunkt ville medført at kanskje en som nylig var ferdig med kreftbehandling som hadde svekket immunforsvar ikke ville fått vaksinen i deler av landet, mens friske middelaldrende i andre deler ville fått den, sier Solberg til VG.

Hun mener at Koronakommisjonen burde tatt høyde for flere variabler i denne vurderingen, som moralske og medisinetiske vurderinger, ikke bare samfunnsøkonomiske vurderinger.

Det må også tas høyde for at man var i en annen situasjonen da beslutningene ble tatt.

– Når man sitter i en sånn situasjon, så vet man aldri når man får et utbrudd et sted. Og det ville vært vanskelig å få et stor utbrudd hvor mange eldre med underliggende sykdommer ikke var blitt vaksinert, sier Solberg.Publisert:Publisert: 26.04.22 kl. 15:03Oppdatert: 26.04.22 kl. 17:11

  • Kopier lenke
  • Del på Facebook
  • Del med e-post

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.