Er vi virkelig så rike som staten sier vi er?

De siste månedene har vært preget av stor økonomisk uro i Europa, Hellas har stått på randen av konkurs. Eller de er teknisk sett konkurs, når man må låne penger for å betale gjeld er man i virkelig trøbbel. Så sånn sett hadde det nok vært smartest for Hellas å slå seg konkurs, bli “gjeldfrie”, gå ut av Euro-samarbeidet og begynne å benytte Drakme igjen. Tøft blir det uansett, men Hellas som nasjon hadde nok hatt det bedre uten å være slave av den gjelden som nå bare øker og øker.

Ingen kan vel i fullt alvor si at de tror på at Hellas klarer å betale denne gjelden?

Men nok om Hellas, la oss se på Norge. Er vi virkelig så trygge her? Kan det samme skje her?
Svaret er skremmende nok ja, vi er egentlig like fattige, forskjellen er at enn så lenge klarer vi å betale gjelden vår.

Her er hvorfor, litt forenklet:

I 2014 hadde Norge en statsgjeld på rundt 600 milliarder kroner. Den samlede offentlige og private utenlansgjeld er på rundt 3700 milliarder kroner, der mesteparten er lånt inn av banker.
Gjelden i Norge er dyttet nedover i systemet, så derfor er statsgjelden såpass lav.
Vår infrastruktur har ett etterslep på ca 2600 milliarder kroner.
Publikums samlede bruttogjeld utgjorde 6 155 milliarder kroner ved utgangen av april.

På toppen av dette har vi en massiv bølge med pensjoner som kommer og for ikke snakke om den massive innvandringen til norge, med en kostnad på mer enn 6000 milliarder.

“Hvis ikke-vestlig innvandring fortsetter på nivå med de fem siste årene, vil de totale kostnadene summere seg til 4100 milliarder kroner netto. Det tilsvarer verdien av Oljefondet og statens Statoil-aksjer” i henhold til SSB og Finansavisen.

Forutsetningen for kostnaden på 4100 milliarder er at annengenerasjon innvandrere integreres 100 prosent. Gjør de som foreldrene, altså forbruker langt mer trygder enn de betaler inn i skatt, stiger kostnadene til godt over 6000 milliarder.”

Tilsynelatende så ser det ok ut på utsiden, statsfinansene ser bra ut og staten har penger, dvs Oljefondet.
Forøvrig er det ikke mye som skal til for å knekke det fondet. En kollaps i det gjeldstyngede USA vil få ganske så dramatiske konsekvenser for statens finanser.

Kommuner får hele tiden flere oppgaver , og de fleste kommuner har store lån for å kunne finansiere sine statlig lovpålagte oppgaver.
Etterslepet på Norsk infrastruktur er skremmende stort, og når det ikke er mer olje igjen eller Oljefundet fordufter, etterlater vi oss en komplett rasert og utdatert infrastruktur til de neste generasjoner. Ei heller er det nok kapital i private hender til å etablere næringsliv i stor grad, med alt det medfører.
Og for å toppe alt dette er privathusholdningene i Norge blandt Europas mest forgjeldede.