Norge og EU enige om EØS-midler: 38 milliarder fram til 2028…SKAL MAN LE ELLER GRINE?

Etter 18 måneder med forhandlinger er Norge og EU-kommisjonen nå enige om prisen for at norske bedrifter får fri markedstilgang til EUs indre marked.

• ALF BJARNE JOHNSEN

Publisert:

Oppdatert for mindre enn 20 minutter siden

Avtalen innebærer at Norge, Island og Liechtenstein skal betale drøyt 3,2 milliarder euro – om lag 38 milliarder kroner – til ordningen som tilgodeser EUs 15 fattigste EU-land, for årene fram til 2028.

I den siste sjuårsperioden har EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein betalt i alt 2,8 milliarder euro.

Norge har hittil tatt 97 prosent av denne regningen.

Skal utjevne forskjeller

Helt siden EØS-avtalen ble inngått på 90-tallet har EØS-landene betalt inn penger til denne ordningen, for å bidra til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

De siste ukene har utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) vært flere ganger i Brussel for å få fortgang i forhandlingene, og nå er Norge og EU endelig enige.

– Vårt samarbeid med EU har aldri vært tettere, bredere eller mer nødvendig, sier utenriksministeren i en pressemelding.

– Forhandlingene har vært krevende, og partene har måttet redusere sine ambisjoner underveis. Men jeg er svært glad for at vi nå har blitt enige om en balansert pakke med både en ny periode med EØS-midler, og en ny avtale om eksport av norsk sjømat til EU, sier Eide.

Ifølge utenriksministeren skal EØS-midlene brukes til å beskytte felles verdier som rettsstat og demokrati, men også brukes til grønn omstilling og bidra til sosial inkludering, beredskap og motstandsdyktige samfunn.

Sjømat

Avtalen med EU om markedsadgang for sjømat, innebærer at flere tollfrie importkvoter videreføres på det samme eller et høyere nivå. Dette gjelder blant annet for marinert sild, fryst filet av sild og fryste, pillede reker. Den tollfrie kvoten for marinert sild økes fra 11 400 til 28 000 tonn per år.

EU skal også opprette nye kvoter for bearbeidet laks, røkt laks og fryste skallreker, samt for enkelte fiskeslag med lave tollsatser.

Men Norge og EU kom ikke i mål med en ny avtale om markedsadgang for makrell:

– Norge ønsket å opprettholde markedsvilkårene for norsk makrell til EU, men EU var ikke villig til dette. Det ble begrunnet med uenigheten om forvaltningen av makrell. Fra norsk side har vi vært opptatt av å opprettholde skillet mellom markedsadgang og forvaltning fordi det er to helt forskjellige problemstillinger, sier fiskeriminister Cecilie Myrseth (Ap) i en pressemelding.

Publisert:

Publisert: 01.12.23 kl. 14:00

Oppdatert: 01.12.23 kl. 14:22