LEVIATHAN’S BAKGÅRD

HIROSHIMA ØYEBLIKKET

10. NOV. 2023

“Hear now this, O foolish people, and without understanding; which have eyes, and see not; which have ears, and hear not”

(King James Bible)

“The state is the great fictitious entity by which everyone seeks to live at the expense of everyone else”

(Frederic Bastiats beskrivelse av den norske velferdsstaten)

“Freedom is seldom lost all at once”

David Hume

+ + + +

Uten unntak, 24/7, sier og gjør våre politikere dumme ting, men prisen for ukens dummeste forslag er SVs alternative statsbudsjett. Det skal godt gjøres å slå regjeringens og stortingets mangeårige svulstige og produktivitetsødeleggende statsbudsjetter og elendige økonomiske politikk, men om noen skulle greie det måtte det være SV

(Faksimile Google)

SVs «finanspolitiske» talskvinne, Kaski, som kan like mye om finans som en full sjømann om reindrift, mener at næringslivet kan/bør beskattes inntil 80%, og med det foreslår hun at absolutt all næringsvirksomhet opphører i Norge. De få som fremdeles er igjen av produktive mennesker og bedrifter flytter da utenlands, ingen bedrifter eller produktive mennesker flytter til Norge. Mens den siste rest av kjøpekraft skvises ut av den norske kronen og det norske folk, kan den norske befolkning «klippe håret» på hverandre mens de sulter og fryser seg gjennom vinternatten. Det er nesten så vi hører WEFs onkel Klaus hviske i øret til Kaski at «you will own nothing and be happy».

I hard konkurranse med «finansminister» Vedum («anførselstegn» for å bevare enn viss aktelse for finansfaget) går prisen for økonomisk harikiri og finanspolitisk dumskap til SV.

+ + + +

Før vi tar for oss dagens tema – Leviathan's eller eneveldes bakgård (se: Leviathan – Store norske leksikon (snl.no) – i Norge best kjent som «velferdsstaten» – vil jeg komme med en advarsel til alle de som fremdeles mener at «pengene deres» er trygge i det norske banksystemet eller hos norske aksje- og obligasjonsmeglere.

Advarselen om en nært forestående finansiell og økonomisk kollaps er beskrevet av økonomen Doug Casey som «Hiroshima øyeblikket», og lyder slik:

Forestill deg at det er 5. august 1945 og at du er den eneste i Hiroshima som vet at dagen etter vil USA slippe en atombombe i hagen din. Det er unødvendig å si at du umiddelbart ville velge det raskeste transportmidlet tilgjengelig og komme deg så langt unna som overhode mulig».

Så, hvorfor høre på Casey? Hvorfor ikke høre på norske økonomer som mener Norges Bank har trylleformelen for å styrke kronen og forhindre renteøkninger, samt at nedgangen i eiendomsmarkedet bare er et blaff. Det enkleste og åpenbare svaret på det første er at den norske kroner er fullstendig ubetydelig i det internasjonale valutamarked samt at Norge er så elendig drevet at ingen utlendinger med vett i behold vil «putte penger» i landet vårt. Svaret på det andre er at alle makroanalyser, bort sett fra de norske økonomer og eiendomsmeglere leser, forteller oss at eiendomsmarkedet skal ned 60-70%, antakelig mer.

Når det gjelder spørsmålet om vi bør høre på folk som Casey er svaret at han har blitt en rik mann på å forutse både børskrakk og bankkrakk. Casey forutså krasjlandingen i Japan på slutten av 1980-tallet, børskrakket i 2001, finanskrisen i 2008, samt krisen i Repomarkedet i 2020. Det er lurt å lytte til han.

Casey er imidlertid ikke alene og han har ingen «glasskule». I motsetning til «papirpusjerne» i norske meglerhus og økonomiekspertene på NRK og TV2 kan han litt om makroøkonomiske forhold. Stadig flere kjente (utenlandske) økonomer sier dessuten det samme som Casey, og institusjoner som Verdensbanken, IMF og andre stemmer i, om enn med litt mer forsiktig ordbruk.

Alle ser det Casey ser og det norske økonomer, aksje- og eiendomsmeglere ikke ser; «Hiroshima øyeblikket». Sjefen for verdens største bank, Jaime Diamond i i JP Morgan Chase solgte nylig en stor del av sine aksjer i egen bank. Hvorfor det, mon tro? Var det for komme seg ut av «Hiroshima» før det smeller? Sjefen for verdens mest dominerende sentralbank, Jeremy Powell uttalte nettopp at den vedvarende og økende «pengetrykking» og gjeldsnivået (i USA og verden) er uholdbart. Det er dessverre kun en måte å forstå ordet «uholdbart» på.

(Pengeseddler brukes til oppfyring under Weimar republikken 1923 – Faksimile Google)

Da Casey for noen år siden ble spurt hva som skulle til før folk våkner, svarte han at det eneste som får folk til å våkne er når de står opp en morgen og banken er stengt, for godt, og blir fortalt – som riktig er – at de kun er usikrede kreditorer i banken og dessverre ikke får ut pengene sine. Først når alt er tapt synker det inn at de ikke forstod at vi står foran et «Hiroshima øyeblikk», hvilket minner meg om «de tre mennesketyper»:

De som får ting til å skje
De som ser på at ting skjer
De som sier: Hva skjedde nå'a?

Djevelens bakgård

Hvilket bringer meg til dagens tema som handler om det Thomas Hobbes i sitt hovedverk fra 1651 kalte Leviathan, en karakteristikk fra Jobs bok i det gamle testamentet som betegner et ondt sjøuhyre som blir tuktet av Gud. Hobbes var tilhenger av enevelde og begrunnelsen var at enevelde er den eneste styreform som kan sørge for ro og orden og gi folk trygghet – i dag eksemplifisert, promotert og forsøkt innført under tvang av globalistiske kulturmarxister ledet an av World Economic forums Klaus Schwab som har et verdensbilde hvor du «ikke eier noen ting» – ikke en gang sjela eller tankene dine – «men er lykkelig».

Historien gjentar seg

For snart 200 år siden hadde Fredric Bastiat følgende å si om Frankrike; den franske overklassen og loven som den ultimate undertrykkeren av befolkningen:

«Loven er pervertert, og statens maktutfoldelse er pervertert sammen med den. Loven har ikke bare forlatt sin rettmessige funksjon, men er omskrevet for å følge et helt motsatt formål. Loven har blitt et verktøy for enhver form for grådighet. I stedet for å forhindre kriminalitet, er loven selv skyldig i overgrepene den skal straffe»

Lite har forandret seg siden den gang. Vi trenger ikke lete lenger enn høyesteretts dom i Acer saken eller ektefellene til Anniken Huitfeldt og Erna Solbergs elleville «innsidehandler» og Økokrims «frifinnelser» for å forstå at – akkurat slik det var i Frankrike for 200 år siden og Romerriket for 2000 år siden – er det stor forskjell på «Kong Salmon» og Jørgen Hattemaker». Begge er glimrende eksempler på elitens forakt for befolkningen, samt politiets- påtalemaktens og domstolens beskyttelse av den eliten og det byråkratiske nettverket som snart samles rundt de samme julebordene.

Våre folkevalgte og statsbyråkratene går i takt, mens folket betaler regningen for marsjen mot den økonomiske og samfunnsmessige avgrunnen. På sidelinjen står Hamsuns August mens han hoderystende kommenterer den «norske folkesjelen»: «Sau er sau. Der en farer utfor følger de andre etter».

(Faksimile Googel)

For mer om vår korrupte politiske elite og den økonomiske kollapsen kan du høre/se podcasten som ble spilt inn i går:

(2) Hans Eirik Olav om korrupsjon og den økonomiske kollaps – YouTube

Et djevelsk system

MERK: Min kritikk av domstolsystemet, nedenfor, er ikke ensbetydende med at jeg er av den oppfatning at alle dommere er korrupte. Det er de selvsagt ikke. Antakelig består dommerstanden stort sett av ærlige og gode mennesker. Som med all korrupsjon er det hvordan systemet er skrudd sammen som kan si noe om hvor korrupt det er og hvor mange som – bevisst eller ubevisst – i større eller mindre grad – har latt seg korrumpere.

I tidligere nyhetsbrev har jeg forklart hvordan vårt gjeldsbaserte pengesystem ødelegger velferd; økonomisk, moralsk, rettslig og samfunnsmessig. Dette djevelske systemet ville ikke vært mulig om vår lovgivende forsamling – regjering og storting – ikke hadde innførte lover og regler for å holde folket i slaveri til systemet, slik Hobbes, Klaus Schwab og andre tilhengere av totalitarisme – i dag kalt globalisme – gjerne ønsker samfunnet organisert.

Våre politikeres knefall for EU i Acer saken, til stor skade for den norske befolkning, innsidehandelen til ektefellene Huitfeldt og Solberg og all korrupsjonen, kunne aldri foregått om kriminaliteten ikke var satt i system, med Frederic Bastiats ord «legalisert plyndring».

Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at politikerne på stortinget innfører lover som gjør kriminelle handlinger mot eget folk lovlig. De må ha en politi- og påtalemakt og en domstol som lydig og med hard hånd sørger for at den institusjonaliserte korrupsjonen og plyndringen kan fortsette. Folket må være redd for byråkratene og den autoritære staten de representerer. De som har fått brev fra kemneren eller skattedirektoratet i postkassen forstår hva jeg mener. Det er slike brev vi legger nederst i bunken og venter i det lengste med å åpne.

Gjennom stadig nye lover og regler, samt et trussel-regime for å holde disse menneskefiendtlige lovene i hevd, forhindrer våre folkevalgte oss fra å gjøre det Montesquieu mente hver generasjon var nødt til å gjøre for å bevare og styrke menneskeverd og menneskerettigheter:

«Når loven ikke lenger beskytter folket, men blir et instrument i hendene på staten, dør frihet uansett styreform. Det gjelder å dra en skarp grense mellom statens og individets sfære, temme og binde makten, skape en kjerne av indre ukrenkelighet for individet, avsondret fra all vilkårlighet fra statsmakten»

(Faksimile Google)

For å forsvare og skjule korrupsjonen og plyndringen av folket må deler av domstolsystemet også være korrupt og dette er gjort ved hjelp av to forhold:

Uautoriserte dommere
Et todelt domstolsystem

Dommere uten autorisasjon til å dømme

Dagens rettssystem er historien om en høyesterett og en domstol hvor nær sagt ingen av dommerne har autorisasjon til å sette seg til å dømme andre mennesker. Kort sagt har ingen høyesterettsdommere avgitt embetsed og dommerforsikring i tråd med Grunnloven, domstolloven m.m., samt at høyesterettsdommere har forfalsket (bl.a. antedatert) disse dokumentene for å kunne utføre sin dommer gjerning, og at de, sånn sett, og i henhold til norsk lov ikke er skikket til å bære “kappen” og påta seg det store ansvar som ligger i det å være dommer i en fri og uavhengig domstol.

Det samme gjelder de fleste tingretts- og lagdommere. Hvorfor de ikke har gjort det før eller gjør det nå – etter at problemet ble kjent i 2011, er forunderlig? Det er jo ikke spesielt vanskelig å avgi en embetsed og en forsikring om å utføre dommerembete på forsvarlig vis og i henhold til grunnloven. Ergo kan det ikke være fordi storting, regjering og dommerstanden ikke kjenner grunnloven og domstolloven.

I og med at dette dreier seg om absolutte ufravikelige konstitusjonelle krav, foruten hvilket ingen dommer kan sette seg til å dømme, kan det heller ikke være av latskap de lar vær. Når åpenbart logiske grunner for å følge grunnloven og domstolloven ikke blir fulgt, selv ikke etter at fadesen ble kjent i 2011 – og forsøkt dekket over av statsminister Jens Stoltenberg – da skyldes det kanskje forhold «folket ikke har godt av å høre om».

Hvor sannsynlig er følgende?

(Fra min bok «Det store Selvbedraget, Kolofon Forlag 2014)

MERK: Dommerforsikringer og embetsed skal ifølge grunnloven avgis før en dommer tar sete, dvs. før han eller hun begynner sitt virke.

Fire høyesterettsdommere, med vidt forskjellige tiltredelsestidspunkter (1986, 1988, 1991, 2001) har angivelig alle avgitt dommerforsikring (absolutt grunnlovs- og domstollovskrav) på nøyaktig samme dato, 26. august 2002, altså i strid med loven. Hvor tilfeldig er det at alle gjorde det nøyaktig samme dag?
To av ovennevnte dommere har oppbevart dommerforsikring «i skuffen» i 9.5 år, på dagen like lenge før forsikringen ble stemplet og arkivert i samsvar med norsk lov. Er det også tilfeldig?
To av ovennevnte dommerforsikringer er fremdeles ikke stemplet/journalført i samsvar med loven.
Ytterligere tre høyesterettsdommere med tiltredelse i henholdsvis 1997, 1998 og 1999, har alle sammen angivelig avgitt dommerforsikring en måned etter de 4 første, over, henholdsvis 24, 25 og 26 september 2002. Hvor sannsynlig er det at også dette er en tilfeldighet?
Fem av syv ovennevnte høyesterettsdommerne har angivelig oppbevart dommerforsikringen «i skuffen» i 9.5 år, to på dagen like lenge, og tre en måned kortere, før alle fem ble stemplet/journalført på nøyaktig samme dato, 17 januar 2012. Også det tilfeldig?

Skal vi feste lit til ovennevnte hendelsesforløp innebærer det at vi ikke bare tror på en, to eller tre tilfeldigheter, men en rekke tilfeldigheter, m.a.o. statistisk sett en umulighet. Dersom det ikke dreier seg om tilfeldigheter, dreier det seg om antedatering; dvs. dokumentforfalskninger, og forfalskningene er gjort av høyesterettsdommerne, sannsynligvis med domstolsadministrasjonens medvirkende.

Kan det føres bevis for dette? Hvem som helst kan hente dokumentasjonen for dette ved å henvende seg til domstoladministrasjonen og regjeringen.no.

(Faksimile Google)

Latterlighetens teater

Når Høyesterett behandler spørsmålet om ugyldig avgitt dommerforsikring (i forbindelse med en dommer fra tingretten), og førstvoterende høyesterettsdommer Matheson og de fire andre høyesterettsdommerne på tidspunktet for behandling og kjennelse heller ikke har gyldige dommerforsikring eller har avgitt edsavleggelse i samsvar med Grunnloven og domstolloven, hva blir utfallet av saken? Spørsmålet er selvfølgelig retorisk. Å tro at dommer Matheson dømmer mot seg selv og med det gir seg selv sparken er det samme som å tro på julenissen.

Sagt på en annen måte: Hva slags rettssystem har vi innført dersom dommerne kan dømme i saker som primært angår dem selv – i dette tilfelle sin egen ugyldige status som dommere?

Hva forteller dette om rettssikkerheten i Norge? Hva synes Stortinget, og Regjeringen, om at Høyesterett og høyesterettsdommerne i praksis opptrer som den lovgivende, utøvende og dømmende makt? Enda viktigere: Hva synes folket?

Forfalskede og antedaterte dommerautorisasjoner

Vi kan trygt konstatere at dokumentasjon for jukset og forfalskningene står på trygg grunn, og at landets øverste dommere ganske enkelt setter seg selv, sin stilling og sine interesser over norsk lov. De er med andre ord korrupte, men ingen bryr seg, minst av alt Storting og regjering som har en konstitusjonell plikt til å gjøre det.

Det må være en enestående tilstand for en rettsstat, og jeg kan da heller ikke vise til noe annet land hvor det samme har forekommet. Som nevnt over – når logiske forklaringer ikke finnes – da tvinges vi til å se etter andre forklaringer som kan forklare hvorfor Norges øverste dommere bryter grunnloven, domstolloven og straffeloven – uten at storting eller regjering foretar seg noe.

Edsavleggelser

Alle dommere må i tillegg til dommerforsikring avgi embetsed «overfor Konge og fedreland», m.a.o. dreier det seg om en statsakt. Jeg har fulgt med i mange år og har ennå til gode å finne en eneste dommer i Norge som har avgitt embetsed i samsvar med Grunnloven, domstolloven med mer. Når vi er i retten og skal kjempe for våre rettigheter er det med andre ord slik at den som er satt til å dømme oss ikke er autorisert til å befinne seg i rommet, langt mindre opptre som rettens administrator med rett til å dømme i saken.

Usignerte kjennelser

Tanker om mer konspiratoriske årsaksforhold svekkes ikke av at dagens rettssystem også er historien om en domstol hvor (noen) dommerne ofte ikke signerer sine egne avgjørelser, som tidvis forfalsker avgjørelser, og hvor uskyldspresumsjonen (av den grunn) ikke eksisterer.

Kan det føres bevis for dette? Ja, også her er dokumentasjonen offentlig tilgjengelig for den som gidder å spørre om den.

To domstoler i én forkledning

De aller fleste tror at domstolen er bygget opp på en kjent plattform, i hovedsak med tre rettsinstanser hvor lov og rett administreres av dommere som på lik linje er gitt et dommerembete, inneholdende den samme rolle. Oppfatningen er uriktig.

Som jeg har skrevet om tidligere, er rettssystemet – i det skjulte og i strid med Grunnloven – bygget opp langs to linjer, med to atskilte dommerklasser:

”Vanlige” dommere, som «får lov» å dømme i vanlige saker
Sikkerhetsklarerte dommerne, som er håndplukket «på bakrommet» for å dømme i spesielle saker, dvs. spesielle og skjulte interesserer.

Begrunnelsen for bruddet på det ufravikelig prinsippet om en «fri og uavhengig domstol» er «rikets sikkerhet», et begrep som inviterer til forskjellsbehandling av særinteresser, dvs. interessene til de som på bakrommet er i besittelse av disse særinteressene; sine egne subjektive interesser.

La det være helt klart: En dommer kan – og skal – behandle alle saker som den gitte domstol får til behandling, og som vedkommende dommer får på sitt bord etter tilfeldighetsprinsippet, som er å sammenlikne med å trekke saker ut av en flosshatt, helt uavhengig av hva saken dreier seg om.

I medhold av prinsippet om dommernes uavhengighet, samt Grunnlovens bestemmelser om den dømmende myndighet, finnes det altså ingen mulighet for å gradere, klassifisere, rangere, degradere, skille eller på noe vis disponere over en dommer. «Flosshatten» skal brukes uten unntak. Med andre ord er en hemmelig domstol med spesialutplukkede dommere ulovlig, uansett hvordan dette begrunnes, og med god grunn; domstolens uavhengighet som en forsikring om likebehandling overfor folket.

(Faksimile Google)

Oppsummert er det altså slik at domstolen, eller mer presist; dommerne skal – med den makt/det mandat folket har gitt dem – administrere rettferdighet. For å kunne lykkes i dette arbeidet, må folket gis en garanti for at det som produseres i domstolene er holdbart, og på linje med loven. Svikter domstolen, forsvinner også tilliten og dermed fundamentet for dens virksomhet og eksistens. Dagens tosporede domstolsystem ivaretar spesielle hemmelige eller skjulte interesser, og vi kan derfor med rette si at det er «en slange med to hoder». Problemet er åpenbart fordi det en bestemt gruppe mennesker, som uten innsyn eller noen som helst form for demokratisk kontroll bestemmer hvor spesielle tjenester begynner og slutter.

Pararettslig institusjon

Følgelig kan vi si at en pararettslig institusjon har fått utvikle seg på siden av den ordinære domstolen – uten at noen har reist en eneste innvending, og ja, uten at tilstrekkelig mange har vært klar over det, og følgelig uten korrektiver – og overtatt/tilsidesatt innstillingsrådets rolle på dette felt. I realiteten har vi ikke en fri og uavhengig domstol i Norge. Tvert imot synes landets domstoler ved behov å være i hendene på den pararettslige institusjon som hele tiden er påvirket av utenforstående og skjulte tredjeparter og deres interesser.

La oss kalle dagens såkalte «folkestyre» og rettsstaten som er ment å beskytte dette folkestyre ved sitt rette navn:

«Leviathans eller djevelens bakgård», en samfunnsordning hvor noen få ukjente i hemmelighet legger premissene for hva som er rett og galt i samfunnet, hvilke saker som skal prioriteres, hvilke dommere som i det skjulte håndplukkes for å behandle saker av spesiell interesse, samt hvilket utfall sakene skal ha; kort sagt i samsvar med interessene til denne ukjente og hemmelige gruppen av mennesker.

Kan det stemme at i Norge er korrupsjonen institusjonalisert og legalisert i nær sagt all statlig virksomhet, og at enhver mulighet for et fungerende folkestyre bygget på rettsstatsprinsipper, med et domstolsystem for og av folket, ikke er noe annet enn utopi og selvbedrag?

I så fall, er det mulig å gjøre noe med det?

I følge Doug Casey ikke før det kollapser innenfra.