Et kraftig varsku mot de fore­slåtte endringene av offentlighets­loven

DEBATT: Forslaget til endring av loven bør bekymre alle som er opptatt av åpenhet og tillit i det norske samfunnet.

• Ledere av de norske redaktørforeningene(Se navneliste nederst i artikkelen)

Publisert: Publisert:

I dag 09:00

1. • Kopier lenke
2. 10 kommentarer

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Onsdag 5. juli er det høringsfrist på et omstridt forslag om å endre offentlig­hets­lovens bestemmelser. Hvis for­slaget blir ved­tatt, vil det i praksis inne­bære at departe­menter, direk­torater, fylkes­kommuner og kommuner skal kunne holde såkalte interne dokumenter helt skjult for offentlig­heten.

Dette er dokumenter som det i utgangs­punktet er mulig å unnta fra innsyn. Men inn­til nå har det vært mulig å finne ut at doku­mentene – og saks­behand­lingen – eksisterer. Dersom Justis­departe­mentets forslag går gjennom, vil det være mulig å skjule at det faktisk fore­går, eller har fore­gått, en saks­behandling.

For journalister i små og store redaksjoner landet rundt betyr det at et viktig virke­middel for å drive kritisk og under­søkende journalistikk for­svinner. Du kan ikke etter­spørre noe du ikke vet finnes.

Nødvendig for å bevare tilliten

Resultatet av en lov­endring kan bli at det blir lettere for for­valtningen å holde prosesser helt unna offentlig­hetens søke­lys. Det vil uten tvil gjøre jobben vanskeligere for pressen. Men også publikum, organisasjoner, politikere og alle andre som kan tenkes å ha interesse av innsikt i en sak som behandles internt i en kommune eller i en annen offentlig instans, vil bli avskåret fra mulig­heten til inn­syn. Som sam­funn blir vi alle tapere hvis prinsipper om hemmelig­hold og skjult saks­behandling får bedre vilkår.

Det er et stort behov å øke den demo­kratiske kontrollen av for­valtningen – ikke for å redusere inn­synet i offentlig virk­som­het, slik regjeringen her fore­slår. Som sam­funn har vi behov for å vite bak­grunnen for de ved­takene som fattes av offentlige instanser. Det gir oss mulig­heter for å kontrollere for­valtningen, som er helt nødvendig for å bevare tilliten i det norske sam­funnet.

Eksempler på saker som ikke ville nådd offentlig­heten med den fore­slåtte lov­endringen, er møte­referatene rundt diskusjonene om ned­stengingen av Norge i 2020, lyd­filen fra da politiet ble varslet om terroren i Bærum, ekspert­utredninger i Nav-saken og saker basert på avviks­meldinger ved skoler og syke­hus.

Forslaget om å endre offentlighets-
loven vil være et tilbakeslag for
åpenhet som ikke kler landet vårt.

Ikke for sent å snu

Allerede i 1970, i for­bindelse med Stor­tingets behandling av den første offentlig­hets­loven, uttalte stor­tings­represen­tant Olav Totland (Ap): «Størst mulig offent­lig­het på tidligst mulig trinn i så vel stat som i fylke og kommune vil med­virke effektivt til at den brede all­menn­het kjenner seg engasjert og gjerne også med­ansvarlig i hver­dagens demokrati.»

Det var en visjonær og over­ordnet for­ståelse av hva offentlig­hets­prinsippet handler om.

Ett av målene til dagens regjering er, ifølge Hurdals­platt­formen, å «sikre at offentlig­hets­loven og prin­sippet om mer­offentlig­het praktiseres i alle offentlige virk­som­heter». I Arbeider­partiets program heter det at partiet «vil vurdere strengere sank­sjoner ved brudd på offent­lig­hets­loven».

Forslaget som nå legges frem, går imot både regjeringens varslede politikk og selve intensjonen i offentlig­hets­loven.

Vi er stolte av å være redaktører i verdens beste land for presse­frihet. Forslaget om å endre offentlig­hets­loven vil gjøre pressens vilkår dårligere – og være et tilbake­slag for åpen­het som ikke kler landet vårt i 2023. For regjeringen er det ikke for sent å snu.

Innlegget er signert av:

• Tora Bakke Håndlykken, styreleder i Norsk Redaktør­forening og nyhets­redaktør i VG
• Steinulf Henriksen, leder Nord­norsk Redaktør­forening og sjef­redaktør i Folkebladet
• Merete Verstad, leder Trøndelag Redaktør­forening og program­sjef radio i NRK Trøndelag
• Ole Knut Alnæs, leder Møre og Romsdal Redaktør­forening og sjef­redaktør i Tidens Krav
• Dyveke Buanes, leder Vestafjelske Redaktør­forening og distrikts­redaktør i NRK Vestland
• Einar Tho, Rogaland og Agder Redaktør­forening og ansvarlig redaktør i Haugesunds Avis
• Steinar Ulrichsen, leder VeTeBu Redaktør­forening og ansvarlig redaktør i Sandefjords Blad
• Tom Martin Hartviksen, leder Oplandenes Redaktør­forening og ansvarlig redaktør i Gudbrands­dølen Dagningen
• Morten Ulekleiv, leder Østfold Redaktør­forening og ansvarlig redaktør i Halden Arbeider­blad
• David Stenerud, leder Oslo Redaktør­forening og redaktør i ABC Nyheter

Les regjeringens høringsnotat her

Aftenbladet mener:

«Trekk forslaget, Mehl! Regjeringens forslag om å innskrenke muligheten til innsyn i politiske prosesser er uholdbar»