WHO skisserer 40 forskningsprioriteringer om antimikrobiell resistens

WHO har publisert sin første globale forskningsagenda for verdens forskere for å ta opp de mest presserende helseprioriteringene for mennesker for å bekjempe antimikrobiell resistens (AMR). Den skisserer 40 forskningstemaer om legemiddelresistente bakterier, sopp og Mycobacterium tuberculosis som må besvares innen 2030, i tråd med bærekraftsmålene.

WHOs globale forskningsagenda for AMR i menneskers helse vil katalysere innovasjons- og implementeringsforskning, som spenner over epidemiologien, byrden og driverne til AMR, kontekstspesifikke og kostnadseffektive strategier for å forhindre infeksjoner og fremvekst av resistens.

Det vil også innebære oppdagelsen av nye diagnostiske tester og forbedrede behandlingsregimer, identifisering av kostnadseffektive metoder for å samle inn data og oversette det til policy, samt hvordan man implementerer nåværende intervensjoner mer effektivt i ressursbegrensede omgivelser. Til syvende og sist vil de genererte bevisene informere om retningslinjer og intervensjoner for å styrke responsen på antimikrobiell resistens, spesielt i lav- og mellominntektsland.

– Antimikrobiell resistens er en presserende folkehelsemessig og økonomisk utfordring, og forskning av god kvalitet er en viktig del av responsen. For å bidra til å bevare antimikrobielle stoffer og redde liv og levebrød, er denne forskningsagendaen et avgjørende verktøy for forskere og finansiører for å prioritere forskningsspørsmål, og raskt og effektivt generere bevis som informerer politikk, sier Dr. Hanan Balkhy, WHOs assisterende generaldirektør for AMR. “Denne første forskningsagendaen fra WHO vil gi verdens AMR-forskere og -finansierere de viktigste temaene å fokusere på og gi verden den beste sjansen til å bekjempe AMR,” la Dr Silvia Bertagnolio, enhetssjef i WHO AMR Division.

Forskningsagendaen ble utviklet basert på en gjennomgang av over 3 000 relevante dokumenter publisert det siste tiåret. Gjennomgangen identifiserte 2 000 ubesvarte spørsmål eller kunnskapshull, som ble ytterligere konsolidert og prioritert av en stor gruppe AMR-eksperter for å konkludere med de 40 mest sentrale forskningsemnene. En sammendragsrapport som inneholder forskningsprioriteringene er tilgjengelig her .

AMR oppstår når bakterier, , sopp og parasitter endres over tid og ikke lenger reagerer på antimikrobielle medisiner som gjør infeksjoner vanskeligere å behandle og øker risikoen for sykdomsspredning, alvorlig sykdom og død.

Som et resultat blir antimikrobielle medisiner ineffektive og infeksjoner vedvarer i kroppen, noe som øker risikoen for overføring til andre. AMR er fortsatt en av de største globale folkehelsetruslene menneskeheten står overfor og ble assosiert med døden til nærmere 5 millioner mennesker globalt i 2019. Viktigere er det også en trussel mot den globale økonomien, med innvirkning på internasjonal handel, helsevesen og produktivitet . Hvis ingen tiltak blir iverksatt, kan AMR koste verdens økonomi 100 billioner dollar innen 2050.

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.