NATO-Jens pynter på historien til AUF-Jens

Ola Karlsen6. apr. 2018 17:22 – Oppdatert 7. apr. 2018 09:250 seconds of 1 minute, 30 secondsVolume 90%00:4400:2101:30Flere videoer00:45– Frode Berg bør holde kjeft, sier tidligere etterretningsoffiser05:40Hjørdis var den første norske nazisten som ble arrestert01:30Jens: – Umulig å si nei til NATO-jobben1:07:14NATO-Jens holder foredrag på UiO02:45- Trist at Jens Stoltenberg forsvinner fra Stortinget05:19Stoltenberg presenteres som ny NATO-leder00:36Her kommer Stoltenberg til sin første dag i NATO02:18Stoltenberg: De europeiske allierte vil øke NATO-innsatsen03:18Slik var AUF-lederens flukt fra Syria02:02Stoltenberg takket Norge for NATO-bidragLukk

I 1985 var målet for AUF-lederen Jens Stoltenberg å melde Norge ut av NATO. I dag sier NATOs generalsekretær at han på den tiden følte seg trygg fordi USA ville redde Norge.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon2K

Under en tale ved Southern Methodist University i Dallas åpnet NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg litt opp.

Den tidligere norske statsministeren startet med å fortelle forsamlingen – til godlynt latter – at han ikke hadde oppnådd sitt ønske om å bli matematikk- eller økonomiprofessor.

Noe senere kom han inn på oppveksten i Norge og hvor viktig NATOs artikkel 5 hadde vært for hans følelse av trygghet – ja, det er den om at et angrep på en alliansepartner, er et angrep på alle.

– Vi følte oss trygge fordi vi visste at hvis Norge ble angrepet, så ville NATO, de NATO-allierte og USA, komme oss til hjelp, sa Stoltenberg torsdag denne uken.

Men dette står tilsynelatende i motsetning til hans politiske virke på begynnelsen av 80-tallet. Da var Stoltenberg en lysende stjerne i AUF, en organisasjon som allerede i 1969 vedtok at Norge ensidig burde melde seg ut av NATO.Stoltenberg i IrakLES SAKEN

I 1985 lot han seg første gang velge til leder av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon. Lørdagen før valget – 23. februar – hadde Aftenposten et intervju med ham under tittelen «Ny AUF-topp: Norsk brudd med NATO vårt mål».

Når Aftenpostens journalist sier at «Du er ingen utpreget NATO-tilhenger», svarer den vordende AUF-lederen Jens Stoltenberg:

– Nei, det stemmer.

Og fortsetter:

– AUFs mål er å nedbygge blokkene og norsk utmeldelse av alliansen.

Endrer mening

Den senere NATO-sjefen da han i 1985 skulle bli leder av AUF for første gang. Faksimile: Aftenposten 23.02.1985

I NATOs presseavdeling viser de til Stoltenbergs biografi fra 2016 når ABC Nyheter ber om en kommentar.

«Du kan lese om det i kapittelet som heter “AUF-leder”», skriver Irina Navokova ved NATO-hovedkvarteret.

I boka – som kom ut i 2016 – velger Stoltenberg å utelate den første setningen av svaret. Han skriver at «Jeg løy ikke til journalisten fra Aftenposten, men jeg klarte likevel ikke å se ham rett i øynene».

I resten av kapittelet er hans kamp for å få endret AUFs syn på NATO-medlemskapet, som omtales. Det blir fremstilt som den enkeltsaken han som AUF-leder var mest uenig i:

«Å være imot norsk NATO-medlemskap var en del av AUFs identitet. Rundt leirbålene på Utøya hadde det i 15 år blitt sunget «Norge, Norge ut av NATO». Likevel var standpunktet helt feil».

På det neste AUF-landsmøtet to år senere vinner han frem med sitt syn. I boka konkluderer han med at organisasjonen nå igjen var for et norsk medlemskap i militæralliansen. Med 169 mot 125 stemmer hadde landsmøtet sløyfet kravet om ensidig utmeldelse.– Russland simulerte fullskala krig mot NatoLES SAKEN

Forslaget som Stoltenberg vant frem med er likevel ikke noen varm omfavnelse av alliansen:

«Imidlertid vil AUF arbeide for å få i gang en avspennings- og nedrustningsprosess i Europa, der norsk utmelding av NATO kan bli et viktig bidrag i en slik utvikling».

Krevde fotnoter

Og selv med et nytt NATO-standpunkt på trappene, var AUFerne ikke varme tilhengere av alliansen slik den fremsto på slutten av 80-tallet.

Dette var i en periode hvor Sovjetunionen åpnet noe opp med Gorbatsjov, og man i internt i NATO opplevde at flere land reserverte seg mot enkelte sider av USA og Ronald Reagans linje.

AUFs landsmøte i 1987 fant sted ikke lenge etter et NATO-toppmøte som hadde behandlet det amerikanske romvåpenprogrammet (SDI), og Arbeiderpartiregjeringen hadde ikke protestert i form av en fotnote som var formen den gangen.NATO-sjefen gratulerte Macron med håndballseierenLES SAKEN

– Det var stor skuffelse og stort sinne da forsvarsminister Johan Jørgen Holst kom hjem fra NATO-møtet i Skottland uten en ny fotnote, sa Stoltenberg under sin åpningstale i 1987.

Han betegnet det også som uholdbart av Regjeringen å påstå at det er å gå mot stjernekrigsprogrammet, når man i kommunikeet fra NATO-møtet erklærer «sterk støtte» til USAs utforskning av rom-og forsvarssystemer.