Klimaforståsegpåerne er på banen igjen. Se bildet og les innleggene.

Varmerekorder og ekstremvær i Europa mens klimakrisen tiltar

HVOR I SVARTESTE GRANSKAUEN FÅR DISSE FOLKENE ALT DETTE VÅSET FRA? IKKE ETT PIP FRA ALMENHETEN OG FOR IKKE Å SNAKKE OM”FORSKERE” SOM IKKE KAN VÆRE FORSKERE MEN BARN SOM LEKER/LAGER SINE MODELLER BASERT PÅ STATISTIKKER!

Dette er det VG som skriver:

Varmerekorder og ekstremvær i Europa mens klimakrisen tiltar

Fjoråret ga oss tidenes varmeste dag og varmeste sommer i . Det haster med å begrense den globale oppvarmingen, sier EU-eksperter.

Av 

NTB-AFP-TTPublisert:Oppdatert for mindre enn 1 time siden

Selv om 2021 som helhet ikke var historiens varmeste i Europa eller verden, er det mange funn i EUs årlige klimarapport som gir grunn til bekymring.

Den europeiske sommeren var den varmeste som noen gang er målt, mye på grunn av en hetebølge i Middelhavet. På italienske Sicilia ble det satt ny europeisk varmerekord da termometeret viste 48,8 grader.

Mens temperaturen globalt lå 1,2 grader over førindustrielt nivå, lå den mer enn to grader høyere i Europa, ifølge rapporten fra EUs klimaovervåkingstjeneste Copernicus (C3S). Det er en temperaturøkning som er så stor at mer ekstremvær blir mer og mer sannsynlig, ifølge EU.

Flere varmerekorder i vente

Sitroner råtnet på trærne, skoger sto i brann og snegler av varmen inni skallene. Og det var ikke bare europarekorden som sto for fall, i Spania ble det satt ny nasjonal varmerekord på 47 grader. Og det blir neppe siste gang.

– Vi ser ikke så mye fremover, men konsentrer oss først og fremst om det som allerede har skjedde. Men dette vil selvsagt ikke være de siste varmerekordene vi ser, sier hovedforfatter Freja Vamborg på en pressebrifing om rapporten.

Et kullkraftverk og kraftlinjer i Niederaussem i Tyskland. Foto: Michael Probst / AP / NTB

Kontrastfylt klimaår

Selv om den årlige lufttemperaturen bare lå 0,2 grader over gjennomsnittet for de foregående 30 årene – 2021 var ikke engang blant de ti varmeste årene totalt – viser ikke årsgjennomsnittet alt. Bak det tallet skjuler det seg store kontraster.

Våren var svalere enn normalt, mens sommeren altså ble preget av vedvarende varmebølger og tørke. Det bidro til store branner som herjet rundt 8.000 kvadratkilometer skog og mark rundt Middelhavet i juli og august. Til sammenligning er hele Rogaland fylke snaut 9.400 kvadratkilometer.

Den greske statsministeren omtalte brannene som «den største økologiske katastrofen på flere tiår».

Også i vannet var det varmere enn normalt. I Østersjøen ble det målt temperaturer som lå over 5 grader høyere enn gjennomsnittet.

Det er ganske mye, fastslår Vamborg.

Dødbringende flom

Samtidig som varmen lå som et lokk over Sør-Europa, gjorde regnet store skader lenger nord. Kombinert med at bakken allerede var mettet av vann, førte rekordnedbør til flommer som krevde over 200 liv og forårsaket enorme materielle skader. I Tyskland ble dykkere satt inn for å hente opp døde, og både der og i Belgia kollapset broer når vannet skylte gjennom byer og tettsteder.

– Vi vet at vi sannsynligvis får flere slike hendelser i en varmere verden, sier Vamborg.

Også andre klimafaktorer enn regnet spilte inn, og det er derfor vanskelig å konkludere med at oversvømmelsene skyldtes . Samtidig påpeker Copernicus at resultatene fra 2021 også peker mot langsiktige endringer i klimaet.

Smelter tre ganger så fort

– 2021 var et ekstremår. Dette viser at det blir stadig viktigere for viktige sektorer i samfunnet å forstå ekstremvær og klima, sier Copernicus-direktør Carlo Buontempo.

Den årlige rapporten, den femte i rekken, viser også en ekstrem utvikling i . Skogbranner, primært øst i Sibir førte til at over 16 millioner tonn CO₂ slapp ut i atmosfæren. Det er omtrent like mye som Bolivia slipper ut i løpet av et helt år.

Temperaturen i Arktis har økt med 3 grader sammenlignet med 1800-tallet. Det er nesten tre ganger så stor økning som snittet i verden.

I fjor forsvant rundt 400 milliarder tonn av Grønlandsisen, og smeltingen her og i Vest-Antarktis er blitt den viktigste faktoren bak stigende havnivå. Verdens innlandsis krymper nå mer enn tre ganger raskere enn for 30 år siden.

– Det haster

FNs klimapanel IPCC advarte nylig og sa at vi begynner å få svært dårlig tid dersom verden skal klare å holde temperaturstigningen under 1,5 grader og dermed unngå de mest ødeleggende klimakonsekvensene.

– Vi står overfor en rekke utfordringer, som å begrense den globale oppvarmingen, EUs grønne giv og målet om netto nullutslipp innen 2050, sier Mauro Facchini ved EU-kommisjonens generaldirektorat for forsvarsindustri og romfart, etaten som har ansvar for Copernicus.

– At vi allerede ser klimarelaterte ekstremhendelser i Europa understreker at det haster.Publisert:Publisert: 22.04.22 kl. 11:36Oppdatert: 22.04.22 kl. 11:57

  • Kopier lenke
  • Del på Facebook
  • Del med e-post

Innlegg av:

Joar Dalheim  · 58 min  · Nok et forsøk på å manipulere forståelsen av virkeligheten. Her forsøker man å gjøre en naturlig stokastisk variasjon av vær om til klima (som man selv sier er relativt stabilt).Så bruker man et lokalt ekstremvær som argument for fremtidig klimaendring. Og dette får de dessverre oppmerksomhet (og penger) for å gjøre. Det de da feilaktig antar er at vi lesere ikke forstår følgende:

HVORFOR EKSTREMVÆR IKKE ER BEVIS PÅ KLIMAENDRING: Først er det greit å minne om definisjonen som ofte er brukt på klima – klima er gjennomsnittstemperatur over en periode på 30 år.Legg merke til at standardavvik (variasjon) ikke inngår i definisjonen, kun middelverdi. Men vær er stokastisk. Det betyr at det varierer selv om klima (gjennomsnittsverdien) er konstant. Faktisk er det mulig å endre standardavviket mens man beholder middelverdien, det vil i så fall endre frekvensen for ekstremvær selv med samme klima (snitt over 30 år).Men hva kan man forvente av ekstremvær i en verden hvor både middelverdi (klima) og standardavvik er konstant? I en slik konstant stokastisk verden vil man i et gitt område forvente en 100-årshendelse hvert 100. år (og en litt alvorligere 1000-årshendelse hvert 1000. år).Nå vet vi at vi bare har pålitelige rekordmålinger fra 100-150 år tilbake. Det betyr at når vi får en 100-årshendelse vil media kunne presentere dette som en rekord (implisitt ligger det at dette er rekord de siste 100-150 år).Om vi sier at det finnes 7 verdensdeler, så vil hver av disse verdensdelene i et konstant klima forvente en 100-årshendelse (og dermed rekord) hvert 100. år. Med 7 verdensdeler så vil en av verdensdelene i snitt sette en vær-rekord hvert 14. år (100/7).Det betyr at hvert 14. år vil det i snitt settes en vær rekord for en av verdensdelene. Og dette uten noe som helst endring i klima. Om vi antar at vi har gode målinger i 200 år, vil vi trenge en 200-årshendelse for å sette rekord. Dette kan vi da forvente hvert 28. år (200/7) for en av verdensdelene. Om media da fokuserer på 5 ulike typer rekorder (hver av dem med en frekvens på 14-28 år; varme, kulde, nedbør, tørke, vind) vil det være rekorder for en av verdensdelene i snitt hvert 3.-6. år (14/5 – 28/5).Men vi vet jo også at verdensdelene hver består av flere land og regioner. Asia alene kan trolig deles inn i hundrevis av værsoner (soner som har ulikt vær til enhver tid).Som en konsekvens må man forvente hundrevis av vær-rekorder i verden hvert eneste år – og dette selv i et helt konstant klima. Vær-rekorder er derfor ikke i seg selv et bevis for klimaendring. Det er ikke engang en indikasjon på klimaendring. Å koble vær-rekorder til en påstand om at antropogen CO2 styrer klima er derfor mer enn søkt og må anses som en ren spekulasjon uten noe som helst kobling til vitenskap.

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.