Etter at over 11 millioner doser er satt, har Legemiddelverket mottatt 54 657 meldinger om mistenkte bivirkninger. Av disse er 27 813 meldinger behandlet. 5 070 er klassifisert som alvorlige og 22 743 er klassifisert som lite alvorlige.
Publisert: 03.02.2022
Bivirkninger meldes på mistanke. At en bivirkning er meldt, betyr ikke nødvendigvis at det er en årsakssammenheng med vaksinen. Hensikten med meldesystemet er å fange opp det vi bør undersøke nærmere. Ofte handler meldingene om symptomer og sykdommer som opptrer ganske ofte i befolkningen. Når så mange vaksineres blir utfordringen å skille sykdommer eller symptomer som tilfeldigvis oppstår etter vaksinasjon fra reelle bivirkninger.
Alle meldinger teller med i rapporten, uavhengig av om hendelsen antas å ha sammenheng med vaksinasjon eller ikke. Tallene kan derfor ikke brukes til å vurdere årsakssammenhenger eller beregne hvor ofte en bivirkning opptrer.
Bivirkningsrapporten oppsummerer alle meldinger om mistenkte bivirkninger vi har behandlet. Meldinger om alvorlige hendelser behandles først. Derfor gir tallene et skjevt bilde av fordelingen mellom alvorlige og lite alvorlige meldinger.
Klikk her for å gå til rapport med oversikt over meldinger om mistenkte bivirkninger
Meld igjen ved vedvarende symptomer
Per 1. februar har over 2,7 millioner fått en tredje dose eller oppfriskningsdose. Foreløpig har vi ikke sett andre bivirkninger etter tredje dose eller oppfriskningsdose enn de vi har sett etter første og andre dose. Helsepersonell har meldeplikt dersom de mistenker nye, uventede eller alvorlige bivirkninger etter vaksinasjon.
Bivirkningsmeldingene gir et øyeblikksbilde ved meldetidspunktet og vi vet ikke alltid hvor lenge symptomene varer. Det kan derfor være nødvendig at legen eller den vaksinerte melder på nytt med oppdaterte opplysninger.
– De som har symptomer i mange uker etter vaksinering, for eksempel hodepine, bør kontakte fastlegen som kan vurdere årsaker. Legen har kunnskap om pasienten og kan gi nyttig informasjon som er viktig for vår vurdering, sier overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket.
Følges opp i undersøkelser
I Norge gjennomføres store befolkningsundersøkelser (kohortstudier) for å fange opp symptomer og tilstander som ikke nødvendigvis meldes som mistenkte bivirkninger. Deltakere i Folkehelseinstituttet sine befolkningsundersøkelser svarer regelmessig på spørsmål om blant annet symptomer eller bivirkninger etter vaksinasjon. Spørsmål om langvarig hodepine og andre vedvarende symptomer er inkludert i spørreskjemaet i disse kohortstudiene.
– Vi ser over alle meldinger vi mottar slik at vi har løpende oversikt og kan plukke ut de som bør prioriteres i vår saksbehandling. Vi ser etter sykdomsbilder, alvorlige eller uvanlige symptomer. Fanger vi opp noe som kan være et signal om en mulig bivirkning undersøker vi dette nærmere i samarbeid med FHI. De har gode verktøy til å gjøre analyser og kan gjøre oppfølgende undersøkelser, slik de gjør med menstruasjonsforstyrrelser, forteller Ingrid Aas.
Se også: Ubehandlede bivirkningsmeldinger – vi har oversikt
Folkehelseinstituttet overvåker en rekke sykdommer ved hjelp av data fra beredskapsregisteret for å sammenligne forekomst hos vaksinerte med uvaksinerte. Blant sykdommene som overvåkes er blodpropp i lungene, dyp venetrombose, hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er så langt ikke påvist noen sammenheng mellom vaksinene som brukes i det norske vaksinasjonsprogrammet og risiko for noen av disse tilstandene.
Hva vet vi om senbivirkninger?
Så langt er det ikke oppdaget senbivirkninger av koronavaksiner, det vil si bivirkninger som oppstår lang tid etter vaksinering. Globalt er det gitt over 10 milliarder vaksinedoser i løpet av 2021 og det antas at over 60% av verdens befolkning har mottatt minst én dose. Derfor har vi god kunnskap om koronavaksinenes bivirkningsprofil. Det er ingen andre vaksiner vi har fått så mye kunnskap om på så kort tid.
– I de fleste tilfeller vil bivirkninger oppstå i løpet av de første ukene etter vaksinasjon, og det er svært sjeldent at symptomer som oppstår mer enn seks uker etter vaksinasjon kan knyttes til vaksiner. Vi følger uansett nøye med for å fange opp signaler på eventuelle senbivirkninger, forteller Aas.
Melde bivirkninger på vegne av barn
Slik melder du bivirkninger
Aktuelle bivirkningstemaer
Kontakt oss
Fagområde: Kommunikasjon
Tlf. +47 485 09 554
pressevakt@legemiddelverket.noFant du det du lette etter?JaJa NeiNei Skriv ut
+ There are no comments
Add yours