To ferske rapporter heller kaldt vann i klimaoptimistenes blod.

26. okt. 2021 19:59Sist oppdatert i går 20:52

Over hele verden spikker toppledere på klimaargumentene. Søndag starter nemlig klimatoppmøtet i den skotske byen Glasgow.

Målet for møtet er å sende verden inn på en ny konstruktiv vei for å hindre at klimaendringer forandrer livet slik vi kjenner det. Allerede er verden blitt 1,1 grader varmere. Nå gjelder det å begrense den videre oppvarmingen.

To tall flyver vegg -i- mellom: 1,5 graders oppvarming og 2 graders oppvarming.

Men det er egentlig et annet tall verden styrer mot. Et tall som får klimaforskerne til å svette, og politikere til å sukke dypt.

Det tallet er 2,7 graders oppvarming.

FN: Styrer mot «endeløs lidelse»

Tallet kommer frem i en fersk FN-rapport publisert kun seks dager før møtet starter.

Organisasjonen har samlet sammen klimaløftene til alle de 192 landene som skal delta på konferansen. Hvert land skal altså rapportere inn hvor mye de planlegger å kutte utslippene av klimagasser.

Resultatet er så langt ikke engang i nærheten av målet om oppvarming til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Det er ikke engang i nærheten til å være nok til å unngå «endeløs lidelse», skrives det.

Det betyr at samtidig som verdens ledere sier de skal bremse oppvarmingen, er det et sprik mellom ønske og handling. For rapporten viser at man nå styrer verden mot nesten 3 graders oppvarming.

Fakta

Klimatoppmøtet i Glasgow

Konferansen heter Cop26 fordi det er det 26. klimatoppmøtet etter at verden undertegnet klimakonvensjonen i Rio i 1992.

Arrangeres i Glasgow, Skottland, mellom 31. oktober og 12. november.

Hvert land la i Paris i 2015 inn løfter om hva de skal gjøre med egne utslipp. I Glasgow skal verden forsøke å enes om nye løfter.

Håpet er at møtet skal bli en vitamininnsprøytning i kampen mot klimaendringene.

FNs generalsekretær, António Guterres, mener at drastiske tiltak nå må til for å bremse den globale oppvarmingen.Vis mer

Radikal forandring

En oppvarming på 2,7 grader vil forandre verden radikalt: Varmere, villere og våtere. En oppvarming på kun 2 grader vil, ifølge Bloomberg føre, til:

• At ekstreme hetebølger som før bare kom to ganger hvert århundre, vil skje 14 ganger så ofte
• Jordbrukstørke vil forekomme 2,4 ganger så ofte
• Stigende havnivå vil legge kystbyer under vann

En ny studie viste nylig hva som ville skje med Oslo ved 3 graders oppvarming. Da kan gatene rundt Rådhuset i Oslo bli oversvømt, og fjordvannet vaske rundt Nationaltheatrets vegger. Studenterlunden kan bli stående under vann.

– Ikke i nærheten

For å holde oppvarmingen til 1,5 grader, trengs det en reduksjon i utslippene av klimagasser på 55 prosent i 2030. Men sammenlignet med nivået i 2010, ligger det an til en økning i de totale utslippene av klimagasser på rundt 16 prosent innen 2030.

FNs klimasjef Patricia Espinosa sier i en pressemelding at løftene representerer et ønske om handling. Men:

«Landene må snarest fordoble klimainnsatsen hvis man skal hindre global oppvarming. Denne rapporten bekrefter dessverre trenden vi har sett tidligere – vi er ikke i nærheten av der vitenskapen sier at vi burde være.»

Norge har meldt inn et kutt på «minst 30 prosent og i retning av 55 prosent». Det løftet lar den nye regjeringen stå. Det til tross for at det i den nye regjeringsplattformen står at utslippene av klimagasser skal kuttes med 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Fakta

Tallforvirret?

I klimapolitikken verserer det mange tall og prosenter. En kort innføring:

Temperaturforandring: Her tar man utgangspunkt i førindustriell tid (ca. 1850) for å se på utviklingen av målt global oppvarming.

Kutt i klimagassutslipp: Det vanligste er å sammenligne med utslipp i 1990. Dette året er valgt som et globalt felles referansepunkt.

Men mange land har laget seg sine egne løfter der de skal kutte basert på andre årstall. Dette kan for eksempel være et år akkurat det landet hadde et spesielt høyt utslipp.

Dette er bakgrunnen for at man nå forsøker å samordne løftene til et felles utgangspunkt, rapporteringssystem og et felles mål.Vis mer

Penger mangler

Det renner inn av rapporter og løfter i uken før toppmøtet starter. FN-rapporten om klimaløftene er en av de viktigste fordi den viser hvor man er på vei i arbeidet med å kutte klimagasser. Men mandag kom det også en annen sentral rapport. Den handler om klimafinansiering.

En av de største konfliktlinjene i den globale klimapolitikken går mellom utviklingsland og de rike landene. U-land fortviler over de rike landene som har tjent mye av sin rikdom nettopp på industri som slipper ut klimagasser. I tillegg er det de fattigste delene av verden som ser ut til å bli hardest rammet av klimaendringene.

I Paris i 2015 ble det derfor lovet fra de rike landene å investere minst 100 milliarder dollar i u-land. Disse skal bidra til å redusere utslipp og til tiltak som gjør landene i bedre stand til å møte klimaendringene.

Siste offisielle tall er fra 2019. Da var det bevilget 80 milliarder dollar. Mandag kom siste opptelling. Der viser beregninger fra OECD at målet ikke ligger an til å bli oppfylt før om tre år. Dette til tross for at Storbritannia og USA har lovet å doble sine bidrag til drøyt 11 milliarder dollar i året.

Dermed legges det nok en skygge over toppmøtet.

Kan komme mer

Det finnes imidlertid håp. Storbritannia har oppfordret rike land til å doble sine bidrag, og det er ventet at mange vil gjøre det under toppmøtet. Som for eksempel Norge.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) bekrefter at også Norge har mottatt denne forespørselen.

– Prinsipielt sett er vi tilhengere av det, sier Eide til NTB.

Les også

1. En presset Joe Biden holdt folkemøte. Dette sa han om klima, bensinpriser og Taiwan.
2. Skjebnekamp om klima i Glasgow. Hvis det blir noe av, da.
3. Putin gjorde narr av klimasaken. Nå har han gjort helomvending.

• Del på Facebook
• Del med e-post
• Kopier lenke