Uten særlig debatt har Stortinget sagt ja til å sende norske soldater til den franskdominerte Takuba-styrken i Mali, skriver NRK. Norge har hatt soldater i Mali i mange år, men i januar 2020 sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det ikke var flertall i Stortinget for å sende nye styrker.
Siden da har både Sverige og Danmark sagt ja til å sende soldater til Mali, og nå sier altså også Norge ja, uten at det er særlig klart hvorfor vi skulle gjøre det.
Det kommer naturligvis av at Ap har bestemt seg for å støtte Høyre i denne saka. Den norske styrken er symbolsk. Det skal visstnok dreie seg om seks til åtte soldater. Men for Frankrike er dette viktig. Det betyr at de kan føye enda et flagg til «koalisjonen» sin og vise til at «verdenssamfunnet» står på deres side.
Seher Aydar fra partiet Rødt synes det er ironisk hvor lite debatt det er om å delta i krig:
– Det er interessant at når me skal bygge ein garasje og gjere noko heilt anna, så er det utgreiingar, analysar og debattar. Men det å sende soldatar i krig kan me gjere på så kort tid og utan debatt. Er afrikanske liv så lite verdt at me ikkje i det minste har ein open debatt om kva som er det riktige å gjere, spør Seher Aydar i Raudt.
I januar 2020 sa Frank Bakke-Jensen:
– Norge har sammen med flere andre europeiske land mottatt en forespørsel fra franske og maliske myndigheter om å bidra til en ny flernasjonal styrke i Mali som heter Takuba.
Regjeringen har vedtatt at Norge kommer til å stille med et nytt transportfly i seks måneder til FNs sikkerhetsbevarende styrker senere i år og frem til 2021.
Det bekrefter Forsvarsdepartementet overfor Aftenposten.
Frankrike bruker som argument den økende terrorismen i de tidligere franske koloniene blant annet i land som Burkina Faso, Mali og Niger. Her har antall terrordrap blitt femdoblet siden 2016. Frankrike vil bygge opp en flernasjonal styrke.
Fremmedlegion i ny versjon
Frankrike gir ikke opp sitt grep om de gamle koloniene. Frankrike er totalt avhengig av mange ressurser herfra, ikke minst uran til sine atomkrafverk, men også gull, olje, forsfat og andre strategiske råvarer. Frankrike har begått drap på politiske ledere, styrtet regjeringer og gjennomført en serie kolonikriger i den generasjonen som er gått siden disse landene formelt ble sjølstendige. I tidligere tider vervet Frankrike en internasjonal styrke kalt Fremmedlegionen til å gjøre sitt skitne arbeid for seg, men man er sjølsagt blitt mer moderne. Nå heter det «kapasitetsbygging» av en «fredsbevarende styrke».
Den nye krigen om Afrika er i gang – og de vil ha Norge med
Den nordmannen som har gjort mest i nyere tid for å ødelegge afrikansk sjølstendighet er utvilsomt Jens Stoltenberg med Jonas Gahr Støre som en god nummer to. Da den rødgrønne regjeringa sendte det norske flyvåpenet inn i en angrepskrig mot Libya, Afrikas mest velfungerende og rikeste land, gjorde de det på henvendelse fra Hillary Clinton i USA og Nicolás Sarkozy i Frankrike. Sarkozy hadd en rekke grunne til å ville ødelegge Libya.
Åpnet veien for terrorismen i Sahel
Så lenge Libya var under ledelse av Gaddafi fungerte landet som et bolverk mot terrorismen, men med ham slaktet av våre allierte og landet i ruiner, har veien ligget åpen for IS, al-Qaida og andre grupper. Våpen, utstyr og johadister har vært i fri flyt til og fra Syria og via Libya inn i Sentral-Afrika.
Libya har blitt et knutepunkt for jihadistiske nettverk som strekker seg sørover til Sahel. Ødeleggelsen av Libya i 2011 åpnet en strøm av våpen inn i det nordlige Mali, noe som bidro til å gjenopplive en etnisk/stamme-konflikt som blusset der siden 1960-tallet. I 2012 tok lokale allierte av ‘al-Qaida i det islamske Maghreb' (AQIM) kontroll over byene Gao, Kidal og Timbuktu, nord i Mali. Etter den franske intervensjonen i Mali, fikk den pågående anarkiet i Libya flere grupper til å flytte sine operasjons-sentre til Libya, inkludert både AQIM og deres forgrening, Al-Mourabitoun, hvor disse gruppene kunne skaffe seg våpen lettere.
+ There are no comments
Add yours