MeningerEr det fare for krig med Russland?

Dersom vinner frem i , så vil det for -regimet kunne være det endelige bevis på at Vesten ikke har vilje, eller evne, til å stå opp for sin egen sikkerhet.

STØTT UKRAINA! – Norsk militær til Ukraina er en investering i norsk sikkerhet, og det haster – enda mer enn å bygge opp det norske , skriver kronikkforfatterne. Foto: Harald Henden / VG

I dag kl. 08:05

PAAL SIGURD HILDE
<-PAAL SIGURD HILDEprofessor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
SVEN G. HOLTSMARK
<-SVEN G. HOLTSMARKprofessor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole

Er det fare for krig med Russland? Om vi skal tro enkelte uttalelser, kan Russland tenkes å angripe -området i nær fremtid, og ikke bare det: Nato er ikke forberedt.

Statsministeren advarer mot ugrunnet krigsfrykt; det beste tegn på at frykten for krig allerede er der. Men Støre har rett: Det er først når krigen i Ukraina er over, at Russland kan bli en reell militær trussel mot NATO.

I så fall vi det være en varslet katastrofe: Om Ukraina går under, skjer det fordi Vesten, deriblant , har latt det skje.

Med jesuitten Støre i spissen og norsk media på slep så har de vist at en tidligere parti kollega av Støre hadde rett som uttalte følgende: Støre må ikke få “makt” i Norge. Han er en fare for demokratiet i Norge.( Reiulf Steen) Det samme kan sies om . NÅR skal det norske folk våkne? Jeg er redd at det ikke vil skje før det er for seint!

Les også: Støtten til Ukraina må fortsette

Tidlig i januar oppfordret Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oscar Bohlin og forsvarssjef Micael Bydén svenskene til å forberede seg både mentalt og praktisk til krig. Bydéns dramatisk appell avsluttet slik: « … men ge inte upp hoppet». 

«Gi ikke opp håpet» – slik uttaler man seg når mange har gitt opp håpet – situasjonen er i ferd med å komme ut av kontroll, men som fortsatt kan reddes. Rob Bauer, sjefen for Natos militærkomité, slo fast at Nato måtte være forberedt på en mulig fremtidig krig med Russland – strengt tatt ikke noe annet enn å påpeke det opplagte: Nato er til for å avskrekke, men ved behov også kunne vinne en krig med Russland.

Aftenpostens reportasje om samme sak var illustrert med et bilde av en husholdnings beredskapslager, med følgende påstand i billedteksten: «Nå vil myndighetene at du gjør mer for å forberede deg på krig.»

ANGREP: Et russisk missil eksploderer over Ukrainas hovedstad Kyiv i slutten av desember. Foto: GLEB GARANICH / X00550

Er det virkelig slik, at Nato i dag ikke har et forsvar som virker avskrekkende på Russland, altså at Russland, på rasjonelt grunnlag, kan regne med å vinne en krig med Nato uten ved å sette inn atomvåpen? 

Om vi skal tro Etterretningstjenestens rapport Fokus 2024, er svaret nei.

Rapporten formidler to grunnleggende innsikter – velkjente fra også åpne kilder: Russland er massivt svekket, og hva som skjer videre med Russland som militær aktør og dermed mulig trussel mot Nato-området avgjøres i Ukraina. «Krigen i Ukraina kommer til å bli bestemmende for utviklingen av den russiske militærmakten i 2024 og fremover.» (Alle sitat fra s. 34.) 

Videre: «Russland har lagt om til en krigsøkonomi, og russisk militærindustri har fått store tilleggsbevilgninger. Industrien er nå i stand til å fremstille nok ammunisjon og annet materiell til at russiske styrker kan opprettholde krigsinnsatsen i Ukraina gjennom 2024.» 

Dette er selvsagt dårlige nyheter for Ukraina: Mens støtten til Ukraina fra Vesten har skrumpet inn, har Russland ikke bare økt sin produksjon av våpen og ammunisjon, men mottar også støtte fra, foreløpig, og Nord-Korea.

Les også: Putin lykkes med å ødelegge også for oss

Hva er så implikasjonene av denne analysen for Russland som militær trussel mot Norge og resten av Nato-området? Kjernen i svaret kommer i en kort formulering: 

«Med den omfattende intensiveringen i våpen- og utstyrsproduksjon har Russland kortet ned tiden de vil trenge for å gjenopprette kampkraft til førkrigsnivå til 3–5 år når krigen en gang er over.»

Altså: Etter at Russland tvinger Ukraina underkastelse, vil det kunne ta 3–5 år til Russland når kampkraften fra 24. februar 2022.

Hva var så Russlands kampkraft 24. februar 2022? Som vi vet – langt svakere enn både Putin-regimet, vestlige regjeringer og vestlige analytikere regnet med: Den var for svak til å nedkjempe et langt mindre og dårligere utstyrt ukrainsk forsvar. 

Om vi skal ta E-tjenesten på ordet, er det altså denne slagkraften som – gitt at Russland forsetter sin forserte rustningsproduksjon – vil kunne være gjenopprettet «3-5 år» etter at krigen tar slutt. 

Hva er poenget med det vi skriver over, at vi skal se bort fra en mulig trussel fra Russland? Selvsagt ikke – for det er flere lærdommer enn at Russland har vist seg langt svakere enn vi trodde. 

Vi har også lært, nok en gang, at Russland er villig til å bruke militærmakt for å nå politiske mål. I møtet med en slik situasjon, er det kun én ting som gjelder: Troverdig avskrekking. 

Vi kan ikke legge til grunn at Putin-regimets ekspansjonslyst stopper med Ukraina: En retorikk tilsvarende den som blir brukt for å begrunne erobringen av ukrainsk territorium, kan også anvendes mot, blant annet, de tre baltiske land.

Nato må derfor til enhver tid demonstrere en så massiv overlegenhet i tilgjengelige konvensjonelle styrker i at ingen rasjonell aktør i Kreml vil risikere en konflikt med Nato. Nato må ikke bare fremstå som likeverdige med Russland – vi må fremstå som langt sterkere enn Russland.

TSAREN: – Vi kan ikke legge til grunn at Putin-regimets ekspansjonslyst stopper med Ukraina, skriver kronikkforfatterne. Tegning: Morten Mørland

Dersom Russland vinner frem i Ukraina, vil det for Putin-regimet kunne være det endelige bevis på at Vesten ikke har vilje, eller evne, til å stå opp for sin egen sikkerhet.

Vinner Trump presidentvalget i USA, vil denne troen styrkes. Derfra kan det være kort vei til å tenke at heller ikke Natos kollektive selvforsvarsforpliktelse er alvorlig ment.

Men grunnen til at Russland i det hele tatt kunne tenkes å ville våge å teste Natos besluttsomhet, ville være Vestens svik overfor Ukraina.

Norsk militær støtte til Ukraina er en investering i norsk sikkerhet, og det haster – enda mer enn å bygge opp det norske forsvaret. Gitt at slik støtte regnes mot NATO-forpliktelsen om å bruke minst 2 prosent av BNP til forsvar, vil Norge ved å øke støtte også slå en annen flue i smekken.

Mye tyder på at Norge i 2024 blir det eneste landet i Norden som ikke vil oppnå dette målet. Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.Publisert: 29.02.24 kl. 08:05Oppdatert: 26.02.24 kl. 16:02https://comments.vg.no/?p=vg&doc=article:vg:q1Ggd0&lang=nb-no&count=2E-tjenesten advarer: Russland skaffer seg militært overtakPer Olav ØdegårdKommentatorBrutal prøve i utholdenhetPer Olav ØdegårdKommentatorPutins farlige ambisjonerAdvarslene mot Russland hagler: – Nå har kalkylene endret segPer Olav ØdegårdKommentatorEn drastisk og uønsket ide

Fra andre aviser

Bergens TidendeNato-topp: Alle må være forberedt på krigAftenpostenHva skjer hvis Russland vinner krigen i Ukraina?AftenpostenRegjeringen bør planlegge for et fiendtlig innstilt RusslandBergens TidendeStoltenberg: – Vi må ikke miste motetBergens TidendeElon Musk: – Ingen sjanse for at Putin taper krigenAftenpostenTo år etter invasjonen av Ukraina: – For markedene er dette en glemt konflikt

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.