FVN i dag. Besteforeldrenes klimaaksjon.Besteforeldrene gir seg ikke. ( Ikke en gang dagens besteforeldre innser at været blir styrt og endel av Agendaen).

TENKE SEG ALL DEN UVITENHETEN SOM FINNES. ELEFANTEN I ROMMET NEVNES IKKE I DET HELE. SKREMMENDE! OG SLIKE KALLER SEG FOR KLIMAREALISTER? DE DRIVER EGENTLIG MED VRANGLÆRE!

I dag er det Svein Tveitdal som er overbevist om at stoppes ikke klimaendringene så kolLapser Jorden. Klima og klimapolitikk i tidsklemmas tiår Vi er inne i tiåret som er avgjørende for om vi vil klare å nå globale klimamål og stanse klimaendringene på et nivå som kan gi barnebarna våre en trygg framtid. Temperaturen på kloden har økt med over 1,2 grader siden den industrielle revolusjonen, og øker nå med 0,2 grader per tiår. Målene i Parisavtalen er å begrense oppvarmingen til to grader, helst 1,5 for å unngå katastrofale klimaendringer. Alvoret siger inn, og klimatoppmøtet i Glasgow i november besluttet å opprettholde målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader som vi nærmer oss med stormskritt. Men forpliktelsene landene kom med på møtet var så utilstrekkelige at vi kan forvente en temperaturstigning på nærmere tre grader innen 2100 om ambisjonene ikke økes radikalt. Stiger jordas gjennomsnittstemperatur til 17 grader på litt over 200 år etter å ha vært nokså stabil rundt 14 grader de forrige 10.000, er dette mer enn vi tåler. I tillegg til mer ekstremvær, avlingssvikt og flyktningkrise, vil en så rask oppvarming trolig sette i gang irreversible prosesser som smelting av isen på Grønland og Antarktis, endring av havstrømmer og kollaps av korallrev og regnskoger. Hvor nært vi er slike vippepunkt vet vi ikke før de er passert. Nådeløs tidsklemme. Skal vi begrense oppvarmingen til 1,5 grader, må vi ifølge FN redusere klimagassutslippene med 50 prosent og firedoble produksjon av fornybar energi innen 2030. Men prognosene med dagens politikk er at globale utslipp vil øke med 16 prosent mot 2030, og produksjon av ny fornybar energi er langt fra nok. Dette vil gjøre klimamålene uoppnåelige dersom vi da ikke stoler på framtidig teknologi som fjerner CO2 fra atmosfæren, og spiller russisk rulett med framtida. Det finnes en kvikkfiks for kloden. Om vi i dag fjerner subsidiene på fossil energi som nå er på over 100 millioner kroner per minutt, overfører disse til ny fornybar energiproduksjon og stopper nedhogging av verdens regnskoger som binder CO2, er det fortsatt mulig å stanse oppvarmingen på rundt 1,5 grader. Tiåret vi befinner oss i nå vil gi svar på i hvilken grad vi klarer dette. Statsledere med kriseforståelse – global klimapolitikk i endring. Etter å ha deltatt på de fleste årlige klimatoppmøtene siden starten i Berlin i 1995, var kriseforståelsen i Glasgow for første gang merkbart til stede blant verdenslederne. Innlegg fra Boris Johnson med flere ville for få år siden blitt karakterisert som uansvarlige dommedagsprofetier fra miljøbevegelsen. Møtet vedtok å fastholde målet om å stoppe oppvarmingen på 1,5 grader og å oppjustere ambisjonene allerede på neste klimatoppmøte neste år, i stedet for hvert femte år som Parisavtalen krever. Dette er tegn på en global klimapolitikk i endring. Kriseforståelsen har slått inn, og vi vil utvilsomt se at ambisjonene i klimapolitikken vil øke fram mot 2030.Fossilt mot grønt næringsliv. Grønt næringsliv vil på sikt vinne konkurransen mot fossilindustrien, og hadde vi hatt tid, kunne vi overlatt det grønne skiftet til markedet. Men så langt er fossilindustrien vinneren. Før støttet de klimaskeptikere for å så tvil, nå er bevisene så overveldende at strategien er endret. Nå støtter selskapene Parisavtalen på papiret, men lobber for at det er etterspørselen som må bestemme takten i det grønne skiftet, ikke begrensninger i produksjon av kull, olje og gass som FN sier er nødvendig. Strategien har lykkes. 13 av 15 olje- og gassproduserende land, heriblant Norge, planlegger til sammen å produsere over dobbelt så mye som tillatt for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dersom disse planene ikke er endret radikalt i slutten av tiåret, kommer kloden til å oppleve katastrofale klimaendringer fram mot århundreskiftet. Det er i inneværende tiår vi trenger politikere som legger sterke føringer for det grønne skiftet, blant annet gjennom å sørge for at mangedobling av fornybar energiproduksjon raskt blir lønnsomt, og begrense produksjon av fossil energi. Mitt tips er at Norge vil høre på FN og vedta stopp av olje- og gassproduksjon innen 2050 før tiåret er omme. Betydning for Agder. Agder er mindre utsatt for skadevirkninger fra klimaendringer enn de fleste andre regioner på kloden. Men heller ikke vi kan klare oss i en verden som kollapser. Vi bør redusere klimagassutslippene vi har kontroll over med minst 50 prosent innen 2030. Og vi har flere muligheter enn de fleste til å bidra til det grønne skiftet. Gode eksempler er fornybar energiproduksjon, leverandørindustri til havvindmøller og batteriproduksjon. Vi må legge til rette for og planlegge denne virksomheten innenfor naturens tålegrenser. Uten en robust natur vil vi ikke kunne stanse klimaendringene, og stopper vi ikke klimaendringene, forsvinner naturen som vi er helt avhengige av. Vi må ha to tanker i hodet på en gang og finne den krevende balansen som gir best mulig utgangspunkt for en bærekraftig framtid for barnebarna våre. Tidsklemmas tiår er krevende, også for våre politikere på Agder.