Høyeste antall innlagte siden mai: − Smitten har begynt å spre seg til eldre aldersgrupper
Det er nå 45 personer innlagt med coronavirus. Ifølge assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad er det en betydelig risiko for at tallene vil fortsette å stige.
Publisert:
Oppdatert 22. oktober 2020
Artikkelen er over 1050 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan holde deg oppdatert gjennom FHIs nettsider.
Artikkelen er over to år gammel
– Disse tallene er ikke overraskende. Vi har sett en stigende trend i antallet innleggelser siden september måned som reflekterer økningen i smitte som begynte i august, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG.
Han påpeker at det fortsatt er en ganske stor variasjon i innleggelsestallene i sykehus fra dag til dag, men gjennomsnittet ligger betydelig høyere nå enn i september.
Det har ikke vært flere corona-innlagte på norske sykehus siden mai, viser VGs oversikt.
Nakstad sier at det har vært størst smittestigning i de største byene, men at også utbrudd i distriktskommuner bidrar til økningen.
– Tallene forteller oss at smitten har steget jevnt i Norge de siste to månedene og at reproduksjonstallet (R) nå dessverre ligger over 1. I tillegg ser vi at smitten har begynt å spre seg til eldre aldersgrupper også hos oss i Norge, på samme måte som vi har sett i Europa, sier han.
– Er det ventet at disse tallene vil fortsette å øke fremover?
– Det er en betydelig risiko for at tallene vil fortsette å stige sakte oppover i Norge, men vi kan fortsatt snu trenden før det gir mer dramatiske utslag. Da er vi avhengige av at flere følger de grunnleggende smittevernreglene, sier Nakstad.
Han forteller at brudd på smittevernreglene forårsaker de aller fleste lokale smitteutbruddene.
– Folk flest er heldigvis fortsatt veldig flinke til å holde seg hjemme når de er syke, teste seg og holde avstand til andre. Det er et mindretall som ikke følger smittevernrådene og står for en ganske stor del av smittespredningen, sier Nakstad.
https://www.vg.no/spesial/corona/embeds/world/country-time-series/?iso=NO&category=confirmed&until=&initialWidth=691&childId=spesial-2020-corona-embed-1595999525169&parentTitle=H%C3%B8yeste%20antall%20innlagte%20siden%20mai%3A%20%E2%80%93%20Smitten%20har%20begynt%20%C3%A5%20spre%20seg%20til%20eldre%20aldersgrupper%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Fi%2FVqbWbl%2Fhoeyeste-antall-innlagte-siden-mai-smitten-har-begynt-aa-spre-seg-til-eldre-aldersgrupper
Publisert:
Publisert: 22.10.20 kl. 13:03
Oppdatert: 22.10.20 kl. 13:26
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
Mer om
Relaterte artikler
- Færre dør, men FHI ser ingen store mutasjoner i coronavirusetSelv om smittetallene har økt kraftig i høst, har ikke dødstallene gjort det.
- Nakstad om WHOs fraråding av nedstenging: – FornuftigVerdens helseorganisasjon (WHO) ber alle verdens land unngå nedstenging, som de mener kun fører til økt fattigdom.
Coronahistorien må ikke pyntes på
Vi må forholde oss til harde fakta og ikke «pynte på» historien om hvilke tiltak som rammet barn og unge i Norge i corona-perioden.
Publisert:
28. mars
Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
INGA BEJER ENGH, barneombud
I VG 22. mars kunne vi lese at svensk statistikk viser at dødeligheten i Norge og Sverige var tilnærmet lik i pandemiårene sett under ett, dette til tross for at Norge og Sverige hadde ulik tilnærming til tiltak som rammet barn og unges skolegang og fritidsaktiviteter.
Selv om dødstall alene ikke er svaret på alt, er dette viktig kunnskap for Norge når blant annet Koronautvalget nå skal vurdere om tiltak knyttet til skole og fritidsaktiviteter hadde en god balanse mellom effekt og bivirkning.
Da pandemien rammet manglet vi en del kunnskap om effekten av ulike tiltak. Nå vet vi mer. For å få relevant kunnskap til neste eventuelle pandemi, er det avgjørende å evaluere om tiltakene som rammet barn og unge hadde ønsket effekt.
Her er kunnskapen fra Sverige viktig å ta med seg.
Dette er viktig for at vi i fremtiden skal kunne gjøre gode forholdsmessighetsvurderinger, hvor kunnskap om effekten av et tiltak veies opp mot de negative konsekvensene av tiltaket.
Men da må vi forholde oss til harde fakta og ikke «pynte på» historien om hvilke tiltak som rammet barn og unge i Norge i denne perioden.
I debatt om saken i NRKs Dagsnytt18 synes assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad, å nedtone ulikheten i tiltakene mellom Norge og Sverige.
Det synes jeg er uheldig.
Koronakommisjonen konkluderte som kjent med at Norge ikke klarte å beskytte barn og unge slik målsettingen var. Det er en grunn til denne konklusjonen.
Så hva er de harde fakta? Det ble gjort store begrensninger i elevers skolegang fra mars 2020 til januar 2022. Alle norske skoler og barnehager ble stengt fra 12. mars 2020 til det skjedde en gradvis gjenåpning i løpet av april og mai.
Etter dette ble det innført en trafikklysmodell som medførte periodevis utstrakt bruk av hjemmeundervisning og uforutsigbarhet for elever i både videregående- og barne- og ungdomsskole.
Eksempelvis var en fjerdedel av videregående skoler helt eller delvis stengt våren 2021. For Oslo var tallet over 60 prosent. Så sent som i desember 2021 ble det besluttet rødt nivå på alle videregående skoler i hele landet.
Pressen reagerte heldigvis da med at nå måtte det bli slutt på skolestenging som virkemiddel.
Koronakommisjonens andre rapport trekker frem at den lange perioden med uro i skoletilbudet ganske entydig peker på at mange elever har tapt både faglig og sosial læring, og at tapet er størst for de elevene med behov for tilrettelegging.
Når vi i tillegg legger til at det var langvarige og store restriksjoner i muligheten barn og unge hadde til fritidsaktiviteter, og at støttetjenester som for eksempel skolehelsetjenesten ble omdisponert til andre oppgaver, så var den totale byrden som ble påført barn og unge stor.
Deres livsutfoldelse ble vesentlig begrenset gjennom en viktig livsfase.
I Sverige ble barne- og ungdomsskoler aldri fysisk stengt. Kun videregående skoler ble stengt en kort periode, og det ble ikke lagt begrensninger på barns tilgang til fritidsaktiviteter.
Sverige hadde i tillegg andre karanteneregler for barn, noe som gjorde at de blant annet kunne gå på skolen ved sykdom i familien.
Langtidsvirkningene av tiltakene som rammet barn og unge vet vi ikke sikkert ennå. Det vi vet, og som er godt dokument av Koronakommisjonen, er at barn og unge bar en uforholdsmessig stor byrde av tiltakene og at tiltakene rammet hardest de som hadde det vanskeligst fra før.
Jeg er opptatt av at vi lærer av de mulige feilene vi gjorde i håndteringen av pandemien, og sikrer at vi unngår disse i fremtiden.
Det krever en åpen og ærlig dialog rundt hva vi kan lære av både vårt eget, og andre lands håndtering.
Publisert:
Publisert: 28.03.23 kl. 17:33
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
Problemet er at Pirola kan smitte deg på nytt
- Astrid MelandKommentator i VG. Skriver om alt fra norsk politikk til kjønn.
Den nye coronavarianten er så endret at den i verste fall kan smitte hele verden. Men det er liten grunn til panikk.
Publisert:
Oppdatert 1. september
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning
Da en ny coronavariant ble påvist i norsk kloakkvann denne uken, dundret det inn med nyhetsvarsler på folks mobiler.
Pirola kalles den. På fagspråket heter den BA. 2.86.
Og bakerst i skuffer og skap begynner munnbindene og coronatestene å krype frem igjen.
Men Pirola er neppe det du skal bekymre deg mest over i høst. Varianten vekker forskernes interesse fordi den er så endret.
– Vi er ikke veldig bekymret, men det er grunn til å følge med, sier Espen Nakstad i Helsedirektoratet når jeg ringer.
Han legger til at kunnskapen vi har om Pirola stort sett kommer fra laboratorium. Det er foreløpig så få pasienter at statistikken mangler.
Men når forskerne ser Pirola i mikroskopet tenker de «oi!». For her er det masse mutasjoner.
Antagelig har viruset mutert over lang tid i personer med svekket immunsystem. Så har viruset spredd seg.
Pirola ligner lite på sine forfedre. Derfor får ikke immunforsvaret stanset den. Pirola kan derfor spre seg raskt og potensielt gi en enorm smittebølge.
Har du vært syk med covid for andre, tredje eller fjerde gang i høst og blitt skikkelig dårlig? Da vil VG gjerne høre fra deg!
Men det har ikke tatt av ennå.
Kanskje betyr det at Pirola ikke er like smittsom.
I Danmark skriver myndighetene at de ikke har funnet tegn som tyder på at Pirola gir mer alvorlig sykdom. Amerikanske helsemyndigheter mener medisinene virker også mot denne.
– Det er for tidlig å si. Jeg tror den kan ta av, skriver den danske immunologen Kristian Andersen på X.
– Jeg tror ikke noen trenger å bli bekymret av dette. Det mest sannsynlige er at varianten fisler ut, sier virolog Jesse Bloom til Nature.
Det er ikke sannsynlig med munnbind og nedstengninger.
Etter at Kina ga opp sine ekstreme tiltak ble verden åpnet opp igjen. Nå har viruset vært nesten over alt.
Og enda mange flere er vaksinert. Det gir beskyttelse som gjør at både hvermannsen og samfunnet tåler viruset bedre, selv om vi smittes.
Om Pirola havner på alles slimhinner denne høsten, det gjenstår å se. Den kan erobre verden. Eller bli utkonkurrert.
En eller annen coronavariant kommer nok til å plage oss litt i vinter.
I Norge er vi oppe i rundt 150 sykehusinnleggelser med corona i uken. Det er lite. Men FHI varsler at det antagelig blir flere utover høsten.
Faren for kode rød, nedstenging og digital skole er mye mindre enn før. Og vet du hva? Det med håndvask er egentlig ikke så nøye.
Det skal mye til for at corona smitter via hendene.
Det viktigste smitteverntiltaket mot corona er å holde seg hjemme når du er syk og ta vaksine når du får det anbefalt. På tredjeplass kommer det med å ikke hoste på folk.
Å vaske hendene er nede på fjerdeplass. Håndvask stanser ikke mye spredning av coronavirus.
Vil du unngå omgangssyke derimot? Da er det smart å vaske hendene.
Publisert:
Publisert: 01.09.23 kl. 13:52
Oppdatert: 01.09.23 kl. 14:14
Nakstad: Bekymret for at vi står i to epidemier i Norge
Dersom den britiske virusvarianten får vokse mye raskere, er det ikke nok med tiltakene vi er vant til, varsler assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.
Publisert:
Oppdatert 6. februar 2021
Artikkelen er over 944 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan holde deg oppdatert gjennom FHIs nettsider.
Artikkelen er over to år gammel
I løpet av uken er det varslet om flere nye utbrudd med nye virusvarianter i Norge. Flere kommuner har foreløpig ikke klart å spore smitteveiene.
I Nederland har helsemyndighetene anslått at to av tre nye smittetilfeller er den britiske varianten. Landets helsemyndigheter advarte tidlig mot at de ville stå i to ulike epidemier med ulik vekst: Én med gamle coronavarianter og én med den britiske varianten.
– Mener du også at vi har to ulike epidemier i Norge nå?
– Det er akkurat dette vi er bekymret for, fordi vi er usikre på hvor stor forekomst vi har av mutert virus i Norge. Vi tror ikke det har vært noe stor vekst av mutert virus de siste ukene, mens vi har hatt alle disse strenge tiltakene, men det er stor risiko at den gamle varianten går nedover, men at vi får flere tilfeller av muterte virus, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG.
Det er denne grafen som bekymrer helsetoppene:
https://www.vg.no/spesial/2018/datawrapper/?id=13d4d5&initialWidth=691&childId=spesial-2018-datawrapper-13d4d5&parentTitle=Nakstad%3A%20Bekymret%20for%20at%20vi%20st%C3%A5r%20i%20to%20epidemier%20i%20Norge%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FOQELzq%2Fnakstad-bekymret-for-at-vi-staar-i-to-epidemier-i-norge
Den oransje grafen viser en skjult spredning av den britiske virusvarianten. Økningen kan være vanskelig å oppdage før virusvarianten er dominerende.
– Det er klart at spredningen av viruset oppfører seg litt som to ulike epidemier, men samtidig er det lurt å se på dette som én trussel ved å håndtere ethvert utbrudd, særlig på Østlandet, som er mulig utbrudd med mutert virus, understreker Nakstad.
Nakstad forklarer at den store risikoen kommer i det øyeblikket de fleste tilfellene i en by eller en kommune er muterte virus. Da får man et annet R-tall.
– Da vokser smitten mye raskere av seg selv og det er ikke lenger nok med de vanlige tiltakene vi er vant til for å holde dette i sjakk. Det er en veldig krevende situasjon, sier Nakstad.
Hør Nakstad gjeste dagens ferske episode av podkasten Giæver og Giertsen, med komiker Thomas Giertsen og VG-kommentator Anders Giæver:
/
Hør episoden: Espen Nakstad om årlig corona-vaksine og coronapass til sommerferien
Giæver og gjengen
32 MIN
0 seconds of 0 secondsVolume 69%
Torsdag varslet direktør i Folkhälsomyndigheten i Sverige at den britiske virusvarianten kan føre til en tredje bølge i Sverige.
– Vi har mulighetsrommet i Norge fordi vi har så god kontroll som vi har å slå ned disse utbruddene med muterte virus og holde dette på en armlengdes avstand fortsatt, men det er veldig krevende, sier Nakstad.
Han mener gevinsten ved å gjøre det er veldig stor.
– Kommer vi i en situasjon hvor vi får utbredt spredning av mutert virus, da blir det veldig vanskelig å ha et samfunnsliv som ikke er sterkt preget av restriksjoner, ifølge Nakstad.
https://www.vg.no/spesial/2018/datawrapper/?id=a8f1c4&initialWidth=691&childId=spesial-2018-datawrapper-a8f1c4&parentTitle=Nakstad%3A%20Bekymret%20for%20at%20vi%20st%C3%A5r%20i%20to%20epidemier%20i%20Norge%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2FOQELzq%2Fnakstad-bekymret-for-at-vi-staar-i-to-epidemier-i-norge
Publisert:
Publisert: 05.02.21 kl. 12:58
Oppdatert: 06.02.21 kl. 04:52
Nakstad om den nye varianten «deltakron»: Har spredt seg og blitt påvist flere steder
Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier vi foreløpig vet lite om den nye virusvarianten «deltakron», som er en blanding av delta og omikron.
- NTB-POLARIS
Publisert:
12. mars 2022
Artikkelen er over 544 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan holde deg oppdatert gjennom FHIs nettsider.
Artikkelen er over ett år gammel
Aftonbladet skrev lørdag at vaksineforskere ved Karolinska Institutet mener varianten sannsynligvis finnes i Sverige.
De vet verken hvor smittsom varianten er, eller om den vil utkonkurrere omikron.
Når det er så mye smitte i samfunnet som det er nå, er ikke Nakstad overrasket over at nye viruskombinasjoner dukker opp.
– Nå har dette åpenbart skjedd ved at en og samme person har vært smittet med både delta- og omikronvarianten, og spredt et nytt SARS-CoV-2-virus med gener fra de to variantene videre til andre, skriver Nakstad i en epost til NTB.
Han er ikke kjent med at varianten er påvist i Norge. Den er imidlertid påvist i Danmark og Frankrike.
Allerede i januar mente forskere på Kypros at de hadde funnet en ny coronavariant som var en blanding av omikron og delta. FHI mente imidlertid at det kunne dreie seg om en laboratoriefeil.
Større endring i arvestoffet
Nakstad sier en slik endring i virusets arvestoff er langt større enn de endringene som skjer når viruset endrer seg stegvis gjennom vanlige mutasjoner.
– Det er ikke sikkert at «deltakron» har sykdomsfremkallende egenskaper som skiller det vesentlig fra omikronvarianten, og det er heller ikke sikkert at det er mer smittsomt enn omikron. Men det er åpenbart så smittsomt at det har spredt seg og blitt påvist flere steder, sier Nakstad.
Han påpeker at nye virusvarianter er forventet fremover, og at det viktigste vil være at de ikke gir mer alvorlig sykdom og at vaksinen beskytter mot dem.
Publisert:
Publisert: 12.03.22 kl. 22:05
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
+ There are no comments
Add yours