– Tanken om at Russland er en del av den europeiske sivilisasjon er borte og det bildet vi nå må forholde oss til er et revisjonistisk, aggressivt og uforutsigbart styre i Kreml. Det er også noe Norge må ta høyde for i sin fremtidige forsvarsplanlegging, ifølge Arne Bård Dalhaug, som også tar til orde for flernasjonale NATO-styrker på norsk jord i fredstid.
Tidligere sjef for Forsvarsstaben og generalløytnant Arne Bård Dalhaug er også president i Norges Forsvarsforening.
I en artikkel i nettavisen Alltinget påpeker han at Norge ikke har gitt et tilstrekkelig entydig svar på hva som er relevante og overførbare lærdommer til en fremtidig krig der Norge kunne tenkes å bli involvert.
DEN NESTE KRIGEN
– Det er forestillinger om hvordan den neste krigen vil arte seg som leder frem til nye tanker om hvilke virkemidler som vil bli sentrale i en fremtidig krig, understreker Dalhaug.
Dalhaug minner om at geopolitiske endringer skjer langt raskere enn man kan bygge nye forsvarsstrukturer.
Dalhaugs hovedpoeng er at Norge må begynne å tenke omkring mulige fremtidige kriger, slik også andre nasjoner har gjort.
Både i Washington og Tokyo tok planstabene utgangspunkt i at de en dag kunne bli fiender og at det enorme Stillehavet ville bli et sentralt operasjonsteater. Den tyske generalstaben la til grunn at den dagen ville komme da landet igjen skulle utvide sitt territorium i Europa. Den tyske krigsmaskinen ble utviklet med siktemål å kunne gjennomføre hurtige mekaniserte operasjoner i Europa over relativt korte avstander og i et krigsteater med god infrastruktur.
I Sovjetunionen ledet den fremtidsrettede feltmarskalken Mikhail Tukhatsjevskij doktrineutviklingen. Han var særlig opptatt av hvordan striden kunne bringes inn på dypet av fienden (deep battle). De sentrale virkemidlene var fly, luftlandestyrker og mekaniserte/pansrede enheter som rykket frem raskt og unngikk områder hvor fienden var sterk.
Begivenhetene har vist at Russland over tid kommer til å gjenoppbygge sin militære kapasitet. Men sannsynligvis ikke med de styrker som har vist seg ikke å levere i Ukraina. Og fordi Russland også fremover vil være en trussel for Norge, må også Norge tenke omkring mulige fremtidige kriger.
GEOPOLITISK ISTID
– De nye mørke og mer skremmende fremtidsbildene tilsier at det Forsvaret vi i dag sitter med ikke er tilstrekkelig på noen måte. En ny geopolitisk istid er ankommet, det er alvor og det haster, skriver han.
En åpenbar konklusjon fra dagens krig i Ukraina er det må kjøpes inn og lagres veldig mye mer ammunisjon av alle typer, reservedeler og andre viktige forsyninger. I utviklingen av det norske forsvaret må det legges mer vekt på at i krig tapes både mennesker og materiell. Vi må ha Luftvern, langtrekkende presisjonsild (kryssermissiler og ballistiske), og droner er på en måte «nye» områder som trenger systemer vi i dag i liten grad har, skriver Dalhaug, som mener det også er åpenbart at strukturen er for liten.
Men fremfor alt må det legges strategier som bygger på antakelsen om en fremtidig krig med Russland.
FLERNASJOPNALE STYRKER
Dalhaug ser ingen logikk i at det fra Finskebukta til Svartehavet er det utplassert betydelig flernasjonale Nato-styrker, mens det fra Finskebukta til Barentshavet er ingen.
Velger vi å ha lite internasjonal støtte på plass i Norge i fredstid, vil det sette krav til vårt eget forsvar om raskt å kunne stå imot et væpnet angrep og å holde ut lenger alene, og trolig tape mer terreng enn man ville gjort med allierte styrker på plass i fredstid.
Norge har sluttet seg til gjeldende Nato-strategi og i tillegg sendt styrker til Baltikum for å virkeliggjøre denne. Hva da med våre egne grenseområder mot Russland, hvordan skal de kunne forsvares fra første tomme, spør Dalhaug.
– På kontinentet er det selvfølgelige svaret på dette spørsmålet internasjonale styrker, inkludert amerikanske, utplassert grensenært i fredstid, skriver Arne Bård Dalhaug.
Arne Bård Dalhaug ny president i Norges Forsvarsforening.
Generalløytnant (p) Arne Bård Dalhaug ble søndag valgt til president i Norges Forsvarsforening. Dalhaug er en profilert forsvarsdebattant og har som offiser bakgrunn fra en rekke toppstillinger i inn- og utland. Dalhaug er kritisk til hvordan Norge møter dagens sikkerhetspolitiske utfordringer og mener vi har vært altfor lite ambisiøse når det gjelder utviklingen av Forsvaret.
− Fattigere land enn Norge låner nå penger for å bygge opp sitt forsvar. Men for norske politikere er det mer «business as usual», sier Dalhaug.
– Den finansieringstakten dagens regjering så langt har lagt opp til for Forsvaret er lite egnet til å skape noen entusiasme, hverken hjemme eller blant våre allierte i Nato, sier han videre.
VIL FØLGE FORSVARSKOMMISJONEN
– Vi er et land som grenser til et aggressivt og truende Russland. Først fire år etter at Russland angrep Ukraina, skal Norge som en av de siste i alliansen nå målsettingen om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Det har jeg liten sans for, sier Dalhaug og håper Forsvarskommisjonens og forsvarssjefens anbefalinger blir styrende for forsvarsbudsjettet allerede i 2024.
Les Norges Forsvarsforenings resolusjon fra landsmøtet her
TIDLIGERE NESTSJEF I FORSVARET
Frem til han gikk av med pensjon fra Forsvaret i 2014 var Dalhaug øverstkommanderende for NATOs Defense College i Roma. Før Roma-oppholdet ledet han den Norske NATO-delegasjonen i Brussel. Fra 2005−08 var han sjef Forsvarsstaben, det vil si nestkommanderende i Forsvaret, under forsvarssjef Sverre Diesen.
Etter toppkarrieren i Forsvaret ble generalløytnanten leder for OSSEs observatørkorps i Luhansk i Ukraina i nærmere tre år. Store deler av tiden tilbrakte han i det «russiskstyrte» Luhansk. Oppgaven som OSSE-observatør var å overvåke overholdelsen av våpenhvileavtalen Minsk II, en avtale Russland brøt en rekke ganger og som utviklet seg til en krig med elleve tusen drepte.
Les artikkelen om Dalhaugs lederskap ved observatørkorpset i Øst-Ukraina her.
https://forsvaretsforum.no/ukraina-utenriks/ved-fronten-i-ost-ukraina/114181
ANALYSER OG ARTIKLER
Etter Russlands angrep på Ukraina i januar 2022 har den nyvalgte presidenten levert en rekke analyser og artikler til tidsskrifter og aviser og holdt en rekke foredrag her hjemme. Han er også fast kommentator i Dagbladet og deltar jevnlig på videolink i avisens nett-TV.
Dalhaug tror Norge må lære seg å leve med et revansjistisk og aggressivt naboland de nærmeste 15−20 årene, og at vi nå går inn i en vanskelig periode der Norge ikke lenger kan pålegge seg begrensninger overfor Russland.
– Nå er det avskrekking som gjelder, sier Dalhaug, og viser til at beroligelse heller ikke lenger er rettesnor for finsk politikk etter at Finland gikk inn i Nato. Dette bør også være Norges budskap, mener han.
Generalløytnant Arne Bård Dalhaug
1985–1987: Instruktør ved Krigsskolen
1988–1989: Stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt
1993–1994: Instruktør ved Hærens stabsskole
1995–1997: Bataljonssjef ved Brigaden i Nord-Norge
1997–1999: Sjef for Skjold garnison
2000–2003: Sjef for Operasjons- og driftsavdelingen i Forsvarets overkommando
2003–2005: Leder ved Avdeling for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging i Forsvarsdepartementet
2005–2008: Sjef for Forsvarsstaben, etterfulgte generalløytnant Svein-Ivar Hansen
2008: Sjef for Militærmisjonen i Brussel
2011–2014: Sjef for NATO Defense College, Roma
2016–2018: Sivil observatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa i de russisk-okkuperte områdene i Donbas-regionen i Ukraina
Dalhaugs utdannelse omfatter Krigsskolen, Hærens stabsskole, cand. mag. (1983). I 2005 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
PRESIDEENTSKAPET
Norges Forsvarsforenings presidentskap består nå av følgende personer:
Arne Bård Dalhaug, genlt (p), president, ny
Carl Waldemar Wilhelmsen, major, Luftforsvaret, visepresident, ny som visepresident
Georg Groven, leder Stavanger og omegn FF
Rune Jakobsen, genlt (p), tidligere Sjef Hæren og Forsvarets operative hovedkvarter
Jan Fr. Mack, leder Asker og Bærum FF
Kari-Anne Opsal, ordfører Harstad (Ap), ny
Connie Stien, kommandør, sjef Forsvarets sikkerhetsavdeling, ny
Mona Stormoen (Hedemarken FF), Elsikkerhet Norge
Terje Surdal (Sarpsborg FF), brannsjef, Forsvaret
Liv Margareth Thorkelsen, Justis og beredskapsdepartementet, hovedlærer FHS, ny
+ There are no comments
Add yours