Til Ingvild Kjerkol 24.05 2022 Thorbjørn Morstad.

Jeg forstår at det er høyt press når du har fått en så ansvarsfull stilling, og at noen ganger blir presset så hardt at kjeven låser og maska sitter stramt – spesielt når du tillater deg å undertegne en traktat som fratar ditt folk sin selvråderett.

Jeg vil tro at du forstår at du ikke kommer til å konsolidere med WHO etter at denne avtalen du har underskrevet, men at at du har gitt WHO retten til å diktere deg (og resten av det Norske folk). Du vil bli husket som dama som solgte Norge.

Jeg sier NEI takk. Mine rettigheter som levende kvinne kan du ikke selge. Min kropp får du ikke, min helse er utmerket og jeg har ingen frykt for den propagandaen som spres av økonomiske krefter i globaliseringsirkuset – og det er mange som meg!

Det kommer stadig frem hvordan myndighetene i forskjellige land har tukla med tallene, både når det gjelder antall døde, antall smittede og antall vaksinerte under Kåråna Plandemien. Jeg tror ikke du vil få folk til å tro på enda en runde med galskap, jeg håper ikke det. Jeg tror vi kjenner lusa på gangen nå.

Men kjør på! Det eneste som skjer er at fler og fler våkner og lukter lunta. Vi som har sett dette hele veien vet også dette, vi ser dansen deres. Hvordan dere presser, slipper opp, presser og slipper opp – omtrent som en sosiopatisk ektefelle som vet akkurat hvor mye hun/han kan manipulere før forholdet ryker.

Vet du hva? Disse linjene er vanskelig for meg å skrive. Tenk det! I et land som Norge er det nå vanskelig å ha en annen mening enn det som dere dikterer. Jeg er redd WHO og du, vil se dette som «feil oppførsel» Men, i sannhet er jeg en voksen kvinne – ikke et barn som skal oppdras. Ikke av deg, av WHO eller andre som søker å herske.

Vi er ferdig med den tiden da vi lot oss herske med. I den nye tiden søker vi ledere som har empati og en regjering som tjener folket, ikke global storkapital for egen vinning.

Jeg vet ikke hva du får for dette, men jeg kan tenke meg til at tanken om at dersom du ikke følger dikteringen fra WHO/WEF så er det politisk selvmord. Alle vet hvor vanskelig det er å gi slipp når mann har brukt mye tid og energi på å bygge opp noe, det være seg egen bedrift, familie eller politisk karriere – vi vil holde på det vi har skapt, selv når det smaker surt.

Det er noen som sier at du bare fulgte ordre, og det tror jeg nok du gjorde. Men, det er ikke godt nok i disse tider. Vi har alle et personlig ansvar, og selv om du kan hende aldri blir bedt om å betale tilbake det du solgte oss for – så må du leve med dette ansvaret. Jeg håper for din del at du er god til å tilgi deg selv, for jeg vet hvor vondt det er å bære på skyld.

Kjære Ingvild, Jeg hater deg ikke. Jeg har allerede tilgitt deg, og de andre på «laget ditt». Jeg tilhører ikke AS Norge. Jeg er ikke fiende av AS Norge, jeg er bare ikke med på denne merkelige leken lengre. Jeg stiller meg på sidelinja, klar for å omfavne de som er på vei ut av kampen – som trenger en hjelpende hånd og håp for en bedre fremtid.

(Skrevet av Link Tennbakk)