Erna Solberg har det enkelt som leder for det største opposisjonspartiet på Stortinget i disse dager. Støre-regjeringen er på alle måter en katastrofe, og man kan i grunnen bare sitte helt rolig i båten, så jobber Støre og Vedum seg nedover i tillitt og oppslutning.
Men når Erna Solberg, som satt i åtte år som statsminister før Jonas Gahr Støre, tar seg bryet med å åpne kjeften, da burde norsk presse ha revet henne i filler med spørsmål som “Men hva gjorde du med kraft- og energispørsmålet i alle de årene du hadde makt, Erna?”
Svaret er åpenbart: Hun gjorde ikke noe for å gi oss stabil, bærekraftig energi – men valgte “Angela-løsningen” fra Tyskland med babling om vindkraft som redning for det stadig økende energiforbruket elbiler og elektrifisering av sokkelen har gitt og vil gi oss.
Og langt mindre gjorde Solberg noe i det hele tatt for å justere EØS-avtalen eller endre Norges underdanighet for EU. Nei, på hennes vakt ble EUs tredje energipakke vedtatt, og strømprisene skjøt i været lenge før hun var ute av statsministerstolen i 2021 og enda lenger før Putin angrep Ukraina.
HELT UTEN BÆREKRAFT OG STABILITET
I går søndag 8. januar 2023 møttes Høyre til en felleskonferanse på Sundvollen utenfor Oslo. Der la Solberg fram tolv tiltak som hun mener er riktig medisin for å unngå kraftunderskudd (se nedenfor).
– En del av forslagene har Høyre allerede fått gjennomslag for på Stortinget. Nå er det behandlingstiden i regjeringen som er den store bremsen. De forslagene som bare dreier seg om regelendringer, bør regjeringen få på plass i løpet av et par måneder, sier Solberg.
Før nyttår ble det sendt ut en advarsel fra Statnett til Olje- og energidepartementet om at Norge styrer mot et effekt- og kraftunderskudd innen få år. Dette er ikke direkte nytt, men i opposisjonspolitikeren Solbergs verden kan hun bruke dette mot Støre-regjeringen.
– Advarselen fra Statnett må tas på dypeste alvor. Utfordringen nå er å raskt realisere store mengder ny fornybar kraftproduksjon. Uten dette vil vi gå glipp av industrietableringer, få høye strømpriser og i verste fall vil husholdninger og næringsliv miste tilgang på kraft, sier Høyreleder Erna Solberg.
Vi som har korttidshukommelsen intakt vet, at Erna Solberg åpnet to fete kabler i sitt siste år som statsminister, noe som fikk direkte konsekvenser for prisnivået på norsk vannkraft. Den ene gikk til Angela Merkels Tyskland og den andre til Boris Johnsons Storbritannia, og norsk vannkraft fosset ut mens vi importerte europeiske gasspriser.
Det ble advart mot nettopp disse to kablene, om at de kom til å dra prisene i været for oss nordmenn, men det ble løyet vekk. Med fasit i hånden for norske husstander og næringsliv, vet vi at det stemmer: Det har blitt veldig dyr strøm for oss!
Når nå Erna Solberg finner det for godt å snakke om hvor viktig det er å få “store mengder ny fornybar kraftproduksjon” på plass lyder dette hult med tanke på hva hun selv leverte som statsminister i åtte år.
Hun mener regjeringen kan jobbe raskere med å få opp kraftproduksjonen.
– Tempoet må opp, og det raskt, sier Solberg, som ikke med et eneste ord tar fram atom- eller thoriumkraft, som den virkelig bærekraftige og stabile energien vi godt kan trenge. Men når hun snakker om “fornybar” er det vindkraft – akkurat som hun gjorde det i åtte år som statsminister.
FREKKHETEN LENGE LEVE
At den servile, norske pressen velger å la være å rive Erna Solberg i filler med kritiske spørsmål til stabile energikilder og hennes egen rolle i ødeleggelsen av norsk energistabilitet og prisøkning på strøm, sier sitt om pressen. Feighet og kunskapsløshet dominerer i redaksjonene.
De 12 tiltakene Erna Solberg la frem for en lydhør forsamling av Høyre-folk i går på Sundvollen møtte ingen direkte kritikk. De er kanskje for disiplinerte og underdanige i dette partiet til å gjøre det et antall Senterparti-ordførere gjorde sist lørdag, der de hudflettet egen regjering i full åpenhet for fravær av solid energipolitikk og høye strømpriser.
Man ser at Jonas Gahr Støre og Erna Solberg begge har frekkhetens nådegave, når det snakkes om “fornybar energi”. Støre påstår at Norge har en “værutsatt energisituasjon” og sikter da til at det kommer lite regn og snø til vannmagasinene våre, og at vi følgelig trenger mer vindkraft – som da altså ikke er værutsatt?
Solberg er i akkurat samme sporet, og de 12 forslagene (nedenfor) bærer ikke preg av annet enn tomme ord og skattelettelser, slik vi er vant til fra henne.
Etablering av vind- og solkraft er godt utprøvd med dårlige resultater, ikke bærekraftig og ustabilt har f.eks. Angela Merkels Tyskland fått erfare. Derfor sikler tyskerne på norsk gass, norsk vannkraft og mulig også hydrogen fra Norge – det sistnevnte et rent tapsprosjekt for oss energimessig.
At tyskerne også må spe på med kullkraft og holder oppe sine siste tre atomreaktorer, fordi sol- og vindkraft ikke er tilstrekkelig, gjør ikke inntrykk på Erna Solberg og Jonas Gahr Støre.
Med Fosen-utbyggingen av vindkraft som bakteppe, der Høyesterett har slått fast at det er gitt ulovlig konsesjon fra norske myndigheter, er ikke Erna-forslagene om raskere behandling av konsesjoner spesielt betryggende, snarere tvert om.
Denne runddansen om klimahysteri, grønt skifte, vind- og solkraft kommer til å få fortsette på nordmenns regning helt inntil Støre, Solberg og flere kastes loddrett ut fra Stortinget.
HER ER DE 12 ERNA-TILTAKENE:
1. Lyse ut fase I og II av utbyggingen på Sørlige Nordsjø II nå (vindkraft).
2. Raskt realisere prosjekter som Trollvind og Snøheia Industrikraft (vindkraft).
3. Endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft på land så den virker reelt nøytralt både for eksisterende og nye kraftverk.
4. Gjennomføre endringene i plan- og bygningsloven som gir kommunene en hånd på rattet i plasseringen av nye vindkraftverk.
5. Heve eller fjerne 500 KW-grensen for deling av strøm mellom boenheter i borettslag og flermannsboliger.
6. Inkludere batteriløsning og systemer for smartstyring av strøm fra solceller i Enovas støtteordninger for husholdninger, lokale energiområder og bedrifter.
7. Stille krav om at alle offentlige bygg skal kartlegges med sikte på etablering av solkraftanlegg der det er egnet.
8. Realisere mer vannkraft fra småkraft.
9. Høyprisbidraget på 23 prosent for kraft over 70 øre må fases ut i 2024.
10. Øke innsatsen gjennom Enova, både til bedrifter og husholdninger.
11. Korte ned konsesjonsbehandlingstiden både for ny kraftproduksjon og nett.
12. Innføre digitale løsninger som øker utnyttelsen av eksisterende nett.
+ There are no comments
Add yours