Rainer Prang BEKYMRINGSFULL UTVIKLING MED MDG I VEKST

MDG får økt oppslutningen med 1,2 prosentpoeng på augustmålingen utført av Nationen og Klassekampen. MDG får 6,1 prosent oppslutning på målingen, som er gjennomført av Norfakta.

Hvis dette var valgresultatet, ville partiet ha kommet inn med elleve mandater på Stortinget, mot dagens ene, som representeres ved partileder Une Aina Bastholm.

I sakens anledning sier MDGs Bastholm (midt i mellom Rødt-Moxnes og SV-Lysbakken på bildet) følgende:

– Jeg mener det er realistisk med 7 prosents oppslutning. Det vil si ni til tolv mandater, og en grønn gruppe i det norske parlamentet – som vi har i veldig mange andre land – som kan sette makt bak politikken. Og uansett hva slags form samarbeidet tar, skal vi være viktige i utformingen av en regjerings politikk, sier hun.

FRYKT OG FØLERI

MDG og Bastholm spiller på frykt og føleri, og hyller slike som Greta Thunberg, Al Gore m.fl., som kommer med dommedagsprofetier, og som beviselig har bommet & løyet.

Men man må ha lov til å spørre seg: Hvor er MDG i spørsmålet om raseringen av norsk natur og skader på faunaen knyttet til vindmøllene som skyter i været langs kysten vår?

Hvis vi hadde hatt en norsk presse, som var opptatt av å søke sannheten i spørsmålene MDG setter fokus på om nær forestående miljøkatastrofe, kravet om at Norge må hente hit “klimaflyktninger” og be MDG redegjøre konkret – konkret – for hvordan de vil erstatte 200 tusen jobber knyttet til olje- og gassindustrien med “tangplukking” og “vindmøller til havs” etc etc., så ville det norske folk ha skjønt at luftslott, tomprat og ønsketenkning fra et MDG uten bakkekontakt IKKE er noe å ødsle stemmen på ved neste valg.

Snarere tvert imot: Det er skadelig for Norge at et slikt parti som MDG vokser seg stort.

SKUMMEL SLAGSIDE BLANT JOURNALISTENE

Målingen, som viser at MDG vokser, er utført 4. og 5. august, og et representativt utvalg på 1.001 personer er stilt spørsmålet «Hvilket politisk parti ville du stemt på dersom det var stortingsvalg i dag?”.

Så helt konkret til hva disse tallene fra augustmålingen reelt sett viser sammenlignet med hvem norske journalister i 2019 svarte de ønsket seg skulle få plass på Stortinget.

Augustmålingens tall 2020 + Journalistenes svar fra 2019 i parantes:

Rødt 4,1 (12%)
SV 7,2 (21,1 %)
MDG 6,1 (13,3 %)
Ap 26,6 (22,3 %)
Sp 13,2 (7,1 %)
Venstre 2,5 (5,7 %)
KrF 3,6 (2,5 %)
Høyre 23,5 (13,3 %)
Frp 12,5 (1,8 %)

Det må ikke herske noen tvil om at norske journalister, redaktører og redaksjoner ligger langt til siden fra oss vanlige velgere, hva gjelder forståelsen av hva som er god og dårlig politikk for Norge.

Vi snakker altså om en virkelig tung slagside til venstre for partier som inderlig ønsker store, vidåpne dører for innvandring, migrasjon og familiegjenforening etc., og som gjerne spanderer milliarder av våre felles kroner på “klima-tiltak med obskurt innhold” og generell “føleri-politikk”. Dette er altså det norske journalister omfavner!

I motsatt ende av journalistenes “popularitets-skala” finner vi i 2019 FrP med 1,8% oppslutning, som altså i augustmålingen i år får 12,5% og dermed rykker opp med 2 prosent.

USKREVNE SPILLEREGLER FOR Å FREMME FAVORITTENES POLITIKK

“Vær varsom-plakaten” er en liste over etiske retningslinjer for norsk presse.

Retningslinjene gjelder uavhengig av om publisering skjer på papir, nett, radio, fjernsyn, mobil eller andre plattformer. Plakaten er vedtatt av Norsk Presseforbund.

“Vær varsom-plakaten” inneholder blant annet bestemmelser om hvordan journalister skal oppføre seg overfor kilder, men sier ikke noe om hvilke kilder pressen skal holde opp som troverdige, hvilke saker man skal sortere bort og hvordan sakene skal vinkles.

Og i nettopp dette ligger det et enormt problem, som i praksis går ut over demokratiet vårt, og det er vitterlig slik at visse politiske partier, visse ytringer og visse utspill er “god fisk” for norske pressefolk og serveres oss i mengder, mens annet er “råtten fisk” og forkastes derfor.

“Vær varsom-plakaten” siste ord er med uthevet skrift for å minne journalistene selv om hvilken enorm makt de har og de lyder:

«ORD OG BILDER ER MEKTIGE VÅPEN. MISBRUK DEM IKKE!»

Med det vi leser av “analyser”, lederartikler, kommentarartikler og hvordan nyhetsartikler er formulert dagstøtt, er det ikke vanskelig å forstå for mange av oss at det pågår og har pågått i alt for lang tid en hjernevasking av oss nordmenn.

Det høres kanskje skummelt og brutalt ut, og det er skummelt og brutalt, men det synker inn over oss i små porsjoner der vi sitter foran TVen vår med en pizza, vi leser på mobilen mens vi venter på toget eller vi hører på radio mens vi kjører bil:

Mye av det vi får servert oss fra norsk presse er vinklet på en helt spesiell måte, og pressen selv er klar over det mens Ola og Kari Nordmann tar det for god fisk at det skal være slik, for de stoler på mediene.

Det er all grunn til å være skeptisk til norske journalister og hva de skriver, og at “et fantasi-parti” som MDG har vekst understreker det faktum at det ikke stilles kritiske spørsmål nok og at redaksjonene har en målsetting om å forføre oss med saker, kommentarer og “analyser”, som bringer Miljøpartiet sterkere inn i rampelyset og til større makt enn det politikken deres reelt sett fortjener.