VISDALEN (VG) I 25 år har breforsker Liss Marie Andreassen fulgt med på utviklingen til isbreene i Jotunheimen. Om 80 år vil det meste være borte, dersom den globale oppvarmingen fortsetter.
Globale oppvarmingen? HVA er årsaken til at breene smelter? Journalistene baserer seg på vitenskap og forskning som igjen baserer seg på modeller (som IKKE holder iflg Ivar Giever)
Publisert:
Oppdatert for mindre enn 50 minutter siden
– Det er rød alarm for breene i Norge, sier Andreassen.
Tallene er dystre:
- De siste 20 årene er det samlede brearealet i Norge redusert med 14 prosent.
- 20 isbreer er helt forsvunnet.
- Flere isbreer er i ferd med å gå tapt.
- Smelting har skapt 350 nye bresjøer.
Forskeren sier ikke noe om årsaken?
I slutten av april var VG med da Andreassen undersøkte Hellstugubreen i Lom, ikke langt fra Norges høyeste fjell Galdhøpiggen.
Disse målingene utføres årlig på ti breer og en fonn i Norge, for å overvåke hvordan breene utvikler seg. I tillegg måles frontposisjonen på rundt 40 andre breer.
Andreassen sier mange av breene i Norge vil være borte om 80 år, dersom den globale oppvarmingen fortsetter i dagens tempo.
– I 2100 er det kanskje ikke så mye igjen av Hellstugubreen om det fortsetter i dette tempoet. Blir den globale oppvarmingen på det vi kaller et middels scenario, kan det være noe igjen av arealet og volumet. Om vi ikke får ned utslippene regner vi med at det meste er borte.
– Så om 80 år kan breen vi står på nå være borte?
– Ja, eller kanskje det bare er noen isrester eller små botnbreer oppe i sidene her. Det vil være tilfelle med mange av breene.
Andreassen begynte målingene i Jotunheimen i 1997, og har ansvar for å måle tre av de ti breene som overvåkes.
På de 25 årene som er gått har hun sett en urovekkende utvikling:
- Hellstugubreen har gått tilbake med over 250 meter.
- Høyden på breen har minket med 20 meter i gjennomsnitt.
- Der fronten av breen står i dag, var breen 50 meter tykk i 1997.
Info
Hellstugubreen
- Hellstugubreen er en nordvendt dalbre i det sentrale Jotunheimen. Breens areal er 2,7 kvadratkilometer, og den ligger mellom 1487 meter og 2213 meter over havet.
- 80 prosent av arealet ligger mellom 1750 og 2100 meter over havet.
- Siden frontmålingene startet på Hellstugubreen i 1901, har tilbakegangen vært drøyt 1 km. Avsmeltingen skjedde raskest mellom 1940 og 1980.
- På det tykkeste er islaget nå cirka 170 meter.
(Kilde: NVE)Vis mer
Men frontmålingene her startet allerede ved forrige århundreskifte, i 1901.
– På disse 120 årene har brefronten gått tilbake 1,2 kilometer – altså ti meter i gjennomsnitt hvert år. De siste årene har tilbakegangen økt.
1 / 2
forrigenesteTURISTMAGNET: I mars 2000 så Nigardsbreen slik ut. Da strakk det mektige brefallet seg nesten helt til vannet.Foto: Erik Roland
Breene i Jotunheimen ligger høyere enn de fleste andre breene i Norge, samtidig som kommer det mindre snø her enn på breene lenger vest.
I de fleste årene kommer det mindre snø om vinteren enn det smelter snø og is om sommeren. Derfor fortsetter breene i nasjonalparken å krympe. Utviklingen gjør den erfarne breforskeren trist.
– Jotunheimen er «gullet» i norsk natur. Det er nasjonalpark og et utrolig vakkert landskapsområde, som mange bruker. Tenk deg når breene er borte. Alt blir grått. Det blir en stor forskjell.
Dagen VG er med Andreassen og seksjonssjef Rune Engeset i NVE viser Jotunheimen seg fra sin beste side. Sol fra skyfri himmel og helt vindstille, en sjeldenhet i nesten 2000 meters høyde.
– Kjenner meg nesten ikke igjen
Fjelloppsynsmann Eilev Hellekveen har jobbet i Fjelloppsynet i femten år, de to siste årene fast. Han sier brelandskapet i Jotunheimen har endret seg mye i løpet av disse årene.
– Særlig de siste årene har det vært en stor tilbakegang. Jeg synes det er veldig trist at generasjonene som kommer etter oss ikke vil få oppleve disse flotte breene.
Noen år smelter breene raskere enn andre år, avhengig av nedbør og temperaturer.
– Av og til har det skjedd så mye når jeg kommer til en bre at jeg nesten ikke kjenner meg igjen. Det er trist å se at breene forsvinner, men min jobb er å dokumentere hva som skjer, og bidra med fakta.
Hoveddelen av Hellstugubreen ligger på mellom 1700 og 1900 meters høyde, og er cirka tre kvadratkilometer i utstrekning.
Andreassen sier Hellstugubreen er ganske representativ for hva som skjer med breene i verden i dag.
– Breene i Jotunheimen har jevn tilbakegang. Men hva som skjer fremover avhenger av hvor varmt det blir, og om vi klarer å bremse utviklingen. Uansett kommer breene til å fortsette å minke selv om vi klarer å stoppe den globale oppvarmingen, fordi de ikke er tilpasset dagens klima.
I dag skal Liss Andreassen sjekke hvor mye snø som har kommet på Hellstugubreen i løpet av vinteren. Det er viktig både for å finne ut hvordan smeltingen gjennom sommeren vil påvirke breen, og hvor mye vann som kan komme ned i vassdragene.
Ved hjelp av en sonde, som føres gjennom snøen til den møter is, måles påfyllet av snø.
– Her har det kommet 3,24 meter. Det er ikke så verst, det hadde vært verre å starte i minus. Og fortsatt kan det komme snø her, sier Andreassen.
Etter at snødybden er målt skal de tas prøver av snøen, lag for lag, for å finne ut hvor mye vann som er i snøen, også kalt snøens vannekvivalent.Info
Slik overvåkes breene
- Massebalansemålinger: NVE gjør målinger av massebalanse på ti breer og en isfonn i Norge (2023). Det er målt massebalanse på 43 breer i Norge siden de første målingene startet på Storbreen i 1949.
- Målinger av frontposisjon: NVE og andre institusjoner måler frontposisjonen på 30 til 40 breer hvert år. Siden målingene startet rundt 1900 er det målt frontposisjonsendring i kortere eller lengre perioder på over 70 breer.
- Kartlegging av breer: NVE bruker flybilder og laserskanning til å kartlegge breer. NVE bruker også satellittbilder til å overvåke breer og bresjøer og kartlegge de norske breenes utbredelse. Et atlas over
norske breer ble laget basert på Landsat satellittbilder og gitt ut i 2012. Sentinel satellittbilder blir nå brukt til å kartlegge breene i prosjektet Copernicus bretjeneste og et nytt atlas forelå i 2022 med nye tall for brearealet i Norge. - Målinger av bretykkelse: Med bruk av radar (elektromagnetiske bølger) kan breens tykkelse måles. Satt sammen med posisjonsdata og høydedata (terrengmodeller) kan bretykkelse beregnes for større områder og beregne bunnhøyder. NVE har gjort slike målinger for mange av de store breområdene i Norge. Noe data er tilgjengelig i NVEs Breatlas. (Kilde: NVE)
Vis mer
Først graver Andreassen seg ned en og en halv meter ved hjelp av spade. Når prøvene fra dette laget er tatt ved bruk av en sylinder, må det brukes kjernebor for å komme lenger ned.
– Dette er en klassisk metode som brukes over hele verden for å måle. Vi må vite hvor mye vann snøen inneholder, for det er vannmengdene som er interessante. Her ser vi det er fin og lett snø, men noen ganger kan det være skikkelig beintungt arbeid.
Hver høst rapporteres tallene fra bremålingene inn i NVEs egen bredatabase, og til den internasjonale bredatabasen i Sveits.
Andreassen sier dataene også er viktige for mange kritiske samfunnssektorer, som flomsikring og kraftforsyning.
– Hvor mye snø det er på breene er interessant å vite med tanke på fyllingsgraden i vannmagasinene, og hvordan det påvirker vassdragene i forhold til flomrisiko.
Å vite hvor mye vann breene har i seg er også viktig for å vurdere hvor mye det kan utgjøre i havnivåstigning.
– Breene i verden bidrar nå til ganske mye av den globale havnivåstigningen.
– Så det er flere gode grunner til å gjøre dette arbeidet?
– Ja. Avrenningen fra breene påvirker også vassdragene våre. Det er jo liv i elvene. Insekter og fisk for eksempel.
NVE bruker laserskanning fra fly for å følge med på hvordan breene utvikler seg. Slike kartlegginger gjøres hvert tiende år, og brukes til å kontrollere målingene i felt.
I tillegg brukes flybilder og satellittbilder til å følge med alle Norges breer.
I fjor viste resultatene av en stor kartlegging at 14 prosent av brearealet hadde forsvunnet siden den forrige kartleggingen, med bilder tatt for cirka 20 år siden.
De smeltede ismassene utgjør totalt 364 kvadratkilometer, et område like stort som hele Asker kommune, eller rundt 50.000 fotballbaner.
20 mindre breer var helt borte. I Nordland har brearealet gått tilbake hele 20 prosent. I Vestland 8 prosent.
– Det er ingen store breer som er borte, men vi har sett flere steder at deler av breen er blitt skilt fra hovedbreen. På Hardangerjøkulen har det skjedd.
Ifølge Andreassen står flere større breer i fare for å forsvinne om relativt kort tid.
Flere steder i landet har smeltingen ført til at breene er blitt mindre attraktive som turistmål.
– Mer kjente breer som er i ferd med å forsvinne helt er Breifonn, Rogalands største bre, og Vegdalsisen i Nordland. Breifonn er nesten helt borte.
VGs oversikt over endringer i været siden 1957, viser hvordan Lom har blitt varmere og våtere.
Vil du vite hvordan været har endret seg i din kommune, i takt med økende global oppvarming? Søk opp din kommune i VGs spesial.
https://www.vg.no/spesial/klima/slik-endres-norge/kommuner/3434/lom/embed/?header=true&tema=temperatur&explainer=true&initialWidth=690&childId=spesial-klima-embed-1687870117770&parentTitle=Isbreene%20i%20Jotunheimen%20smelter%3A%20%E2%80%93%20Det%20er%20r%C3%B8d%20alarm%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2Fvebw0j%2Fisbreene-i-jotunheimen-smelter-det-er-roed-alarm
Publisert:
Publisert: 27.06.23 kl. 13:40
Oppdatert: 27.06.23 kl. 15:25
- Kopier lenke
- Del på Facebook
- Del med e-post
+ There are no comments
Add yours