Faktisk.no blir fakta­sjekk­partner med Facebook

KommentarEmbed artikkel

blir Facebooks partner når de nå utvider sitt faktasjekkprogram til .

Foto: Camilla Kim Kielland / Schibsted

Av Redaksjonen. Publisert: 07.10.2018. Oppdatert: 21.03.2019. Denne artikkelen ble publisert for over fire år siden og kan inneholde utdatert informasjon.

– Dette er et spennende partnerskap. Nå får både brukerne og vi nye verktøy og funksjoner som gjør det lettere å skille mellom oppspinn og fakta, og varsler når ting man deler er faktasjekket, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg.

Partnerskapet innebærer at Faktisk.no får tilgang til spesielle verktøy og kan bistå Facebook med å knytte faktasjekker til omstridt innhold som spres på plattformen, eller faktasjekke innhold som brukere eller Facebook selv rapporterer som mistenkelig. Det ligger ingen forpliktelser eller føringer fra Facebook på hvor mye, eller hva slags type innhold som skal faktasjekkes.

For å være kvalifisert til Facebook-partnerskap må faktasjekkorganisasjonen være tilsluttet det internasjonale faktasjekknettverket (IFCN). Faktisk.no ble verifisert signatar av deres faktasjekkplakat «Fact checkers code of principles» 4. oktober 2017. Denne krever at vi er nøytrale og politisk uavhengige, og har full åpenhet om metoder, kildebruk, finansiering og organisering. Her kan du lese vår søknad og evalueringen av oss.

Fra før av er 25 faktasjekkorganisasjoner i 14 land med i samarbeidet med Facebook. Utvidelsen, som også inkluderer Danmark, er den andre i Norden, etter at Svenske Viralgranskaren ble inkludert i sommer.

– Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, og fikk drahjelp av dem under oppstarten. Nå utvides samarbeidet til et partnerskap, med interessante verktøy og funksjoner som også gir mulighet for økonomisk . Men først og fremst kan det gjøre vår jobb mer treffsikker og effektiv. 4 av 5 nordmenn over 18 år har en Facebook-profil og dette samarbeidet gjør at vi fortere kan identifisere og korrigere uriktige påstander, sier Egeberg.

Verktøyet Faktisk.no får tilgang til, og som 25 faktasjekkorganisasjoner allerede har tatt i bruk, gir en oversikt over innhold som deles mye på offentlige sider og i offentlige grupper. Verktøyet gikk ikke oversikt over innhold som er delt privat. Verktøyet gjør det mulig å legge inn lenker til faktasjekker som er publisert hos Faktisk.no, og rangere Facebook-innholdet som er faktasjekket etter Facebooks egen skala.

Skalaen ser slik ut:

  1. Feil: De primære påstandene i innholdet har faktafeil. Dette tilsvarer som regel vurderingene «feil» eller «delvis feil» på faktasjekkeres nettsteder.
  2. Blanding: Påstanden(e) i innholdet er en blanding av sannferdig og feilaktig, eller den primære påstanden er villedende eller mangelfull.
  3. Usann overskrift: Hovedpåstanden(e) i artikkelteksten er sanne, men den primære påstanden i overskriften inneholder faktafeil.
  4. Sant: Faktaene i de primære påstandene i innholdet er riktige. Dette tilsvarer som regel vurderingene «sant» eller «delvis sant» på faktasjekkeres nettsteder.
  5. Kan ikke vurderes: Innholdet inneholder en påstand som ikke kan verifiseres, var sant da det ble skrevet, kommer fra en annen sosiale medier-plattform eller fra et nettsted eller en side som har til hensikt å uttrykke en politikers holdninger eller agenda.
  6. Satire: Innholdet er publisert av en side eller et domene som er kjent for å publisere satire, eller på en måte som gjør at det med rimelighet kan oppfattes som ironi eller humor med et sosialt budskap. Det kan likevel ha nytte av ytterligere kontekst.
  7. Mening: Innholdet uttrykker en personlig mening, forsvarer et synspunkt (for eksempel om et sosialt eller politisk problem) eller er egenpromotering. Dette omfatter, men er ikke begrenset til, innhold som deles fra et nettsted eller en side med hovedformål om å uttrykke holdningene eller agendaen til offentlige personer, tenketanker, ikke-statlige organisasjoner og bedrifter..
  8. Spøkgenerator: Nettsteder som lar brukere opprette sine egne falske nyheter for å dele dem på sosiale medier.
  9. Ikke vurdert: Dette er standardstatusen før faktasjekkere har faktasjekket innhold eller hvis URL-adressen er ødelagt. Hvis artikkelen beholder denne vurderingen (eller går tilbake til denne vurderingen), betyr det at vi ikke skal utføre noen tiltak basert på vurderingen.

Facebooks skala skiller seg fra Faktisk.nos skala, og verktøyet vi får tilgang til vurderer i all hovedsak hele innlegg og artikler – ikke påstander. Derfor vil ikke påstander som Faktisk.no faktasjekker til «Faktisk helt feil» nødvendigvis bli rangert som «feil» i Facebook sitt verktøy. Vi kommer til å bruke tid på å diskutere og vurdere skalaene opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle for å sørge for at brukeren får en presis vurdering.

Slik fungerer Facebooks faktasjekkprogram

  • Både brukerne, faktasjekkorganisasjoner og Facebooks egne algoritmer kan identifisere delt informasjon som mulig feilaktig.
  • Faktasjekkorganisasjonen går igjennom informasjonen og rangerer innholdet ut i fra en skala bestående av ni punkter: Feil, blanding, usann overskrift, sant, satire, mening, ikke kvalifisert for faktasjekk, spøkgenerator og ikke vurdert.
  • Faktasjekken publiseres sammen med artikkelen som inneholder den uriktige informasjonen på Facebook. Hvis en bruker forsøker å dele informasjon som er faktasjekket som falsk eller blanding, sender Facebook et varsel til brukeren. Innholdet lar seg likevel dele som vanlig. De brukerne som allerede har delt en artikkel som blir vurdert, får melding om at det eksisterer ytterligere informasjon om artikkelen de har delt.
Slik ser beskjeden brukeren får opp ut, dersom hun eller han vil dele noe som er markert som «feil», «usann overskrift» eller «blanding» i Facebook-verktøyet.
Slik ser beskjeden brukeren får opp ut, dersom hun eller han vil dele noe som er markert som «feil», «usann overskrift» eller «blanding» i Facebook-verktøyet. Foto: Skjermdump / Facebook
  • Om innhold klassifiseres som falskt, begrenser Facebook spredningen av det med opptil 80 prosent. Facebook kan også redusere synligheten til en Facebook-side eller et domene hvis siden eller domenet gjentatte ganger publiserer innhold som blir merket som falskt. Muligheten for inntektsgenerering og annonsering kan også reduseres eller fjernes.
  • Over tid kan sider og domener gjenopprette muligheten for å generere inntekter og annonsere dersom de slutter å dele innhold som ikke stemmer.

Les mer om samarbeidet på Facebooks sider.Embed artikkel

Endringslogg

FacebookFaktasjekkFaktisk.no

Les også

ArtikkelFlere feil om norsk innblanding i Nord Stream-sabotasjenFaktasjekkReinen har mindre enn 40 prosent av landarealet å beite påFaktasjekkMiljø­ak­ti­vister har rett om utslipp fra Equinors oljeArtikkelHva den ferske overgreps- og volds­un­der­sø­kelsen forteller oss

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?Støtt oss

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?Kontakt oss

Våre retningslinjer

Vær varsom- plakatens regler for god presseskikk, Redaktørplakaten og Faktasjekkplakaten.

Ta kontakt

Send e-post til kontakt@faktisk.no om ris, ros og urettmessig publisering. Les om rettelser og klager eller personvern.

Ansvarlig redaktør

Kristoffer Egeberg
E-post: keg@faktisk.no

Faktisk.no AS

Orgnr. 919 036 508
Facebook / Twitter / RSS

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.