Da regjeringen presenterte klimabudsjettet sitt, sa de ikke at Norge bryter en av avtalene med EU. Klimaorganisasjoner kaller det en bevisst tåkelegging.

• RUNA VICTORIA ENGEN
• AURORA MELØE (FOTO)

Publisert:

Oppdatert 10. november

Nå skal vi telle CO2-utslipp som vi teller penger, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide, før han la fram Norges første regnskap for klimautslipp.

Da klimaregnskapet ble lagt fram sammen med statsbudsjettet, sa han at vi er i rute for å holde forpliktelsen overfor EU om 40 prosent kutt i klimautslipp.

Men nå reagerer flere miljøorganisasjoner på det Eide ikke sa:

– Han fortalte ikke den dårlige nyheten, sier Christian Steel i miljøorganisasjonen Sabima.

Noen dager før klimaregnskapet skulle legges fram, mottok departementet en ny rapport.

Måten Norge bygger ned natur og forvalter skog på, gjør at vi får en enorm utslippsgjeld overfor EU, som øker hvert år.

Norge har forpliktet seg overfor EU til at utslipp av CO2 fra skog og arealbruk skal gå i null.

I stedet går det i minus med 6,7 millioner tonn CO2 hvert år fram til 2025. Det skaper en utslippsgjeld til EU, som øker for hvert år.

Nyheten er så stor at den burde blitt lagt fram under pressekonferansen og fått umiddelbare konsekvenser, sier Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

I statsbudsjettet foreslo samtidig regjeringen å kutte 235 millioner kroner til skogvern, et tiltak for å hindre avskoging og naturtap.

– Måten grønn bok ble lagt fram på, var en tåkelegging av klimadebatten. Folk får inntrykk av at regjeringen har kontroll, men i realiteten har man et gigantisk utslippsgap som ikke tas tak i, sier Riise.

Utslippsgapet står beskrevet svart på hvitt i grønn bok, sier organisasjonene, men det er begravd langt ned i materien når det burde vært en hovedsak for pressekonferansen.

– Det var en bevisst tåkelegging, gjentar Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

Sammen med WWF og Sabima har organisasjonene, hver for seg, nilest regjeringens grønne bok.

De har reagert kraftig på at denne nyheten ikke ble slått alarm om, da regnskapet ble lagt fram.

Info

Hvor stort er utslippsgapet?

Vis mindre

Norge har forpliktet seg overfor EU til at skog og lands karbonlager skal gå i null. Naturen skal ikke slippe ut mer CO2 enn den tar opp, hvert år.

Det er NIBIO som har regnet seg fram til hvor mye CO2 skog og natur taper, fra 2021 til 2025. Regnemetoden er endret.

Den nye regnemetoden viser at norsk skog og natur går i minus med 6,7 millioner tonn CO2 i året. Det er mer enn dobbelt så mye som tidligere utregninger har vist.

For å sette det i perspektiv: For at Norge skal komme i mål med 55 kutt av de totale klimagassutslippene til 2030, må rundt 28 millioner tonn CO2 i årlige utslipp bort.

Skogens regnskap

Skog fanger CO2 fra lufta og lagrer det i trær og planter. Det er en av de mest effektive naturlige løsningene på klimakrisen. Det er derfor Norge har brukt store summer på å stanse avskoging i land som Brasil og Indonesia.

Samtidig foregår det avskoging i Norge.

En del av avtalen Norge har med EU, er at skogens evne til å ta opp CO2 ikke skal bli dårligere. Den skal ikke tape mer fra karbonlageret enn den tar opp, år for år.

Når utregninger viser at skog og lands karbonlager nå taper 6,7 millioner tonn CO2 i året, er det omtrent like mye som skal kuttes fra hele produksjonen av olje og gass.

Norge får også et etterslep for hvert år det ikke gjøres noe med.

Årsaken er både er nedbygging av natur og skog for å bygge nye hus, hytter og veier, og måten skogen blir forvaltet på, med hogst som legger skogen flat.

– Det unike her er at man har funnet et stort utslippsgap, uten å følge opp med konkrete tiltak, sier Karoline Andaur i WWF.

– Ned i grøten

Ingen av organisasjonene sier at regjeringen løy, da grønn bok ble lagt fram. Klimaministeren sa til pressen at Norge er i rute for å kutte 40 prosent av utslippene fra transport, landbruk, avfall og de andre kildene under ikke-kvotepliktig sektor.

– Rent juridisk kan man si at de har sitt på det rene, sier Anja Bakken Riise.

Hun kaller det likevel problematisk, måten budsjettet ble lagt fram på.

– Det ble hevdet at dette er et budsjett i balanse, det var overskriften. Vi måtte langt ned i grøten og inn i detaljene for å se at det faktisk ikke stemmer, sier Anja Bakken Riise.

Det var å gjemme den viktigste nyheten, sier Truls Gulowsen i Naturvernforbundet.

– Det er en bevisst tåkelegging av klimapolitikken for at den skal framstå som mer vellykket enn den egentlig er, sier Gulowsen.

Eide: – Vet ikke hvor tåka var

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) avviser at han forsøkte å tåkelegge klimadebatten.

– Jeg er ganske overrasket over det. Det står svart på hvitt i budsjettet at dette er en utfordring, som vi arbeider med, sier Barth Eide til VG.

Han sier at han selv nevnte behovet for å redusere avskoging, og at regjeringen nå heller vil oppgradere veier enn å bygge nye.

– Det er det motsatte av tåkelegging. Jeg er enig i at det er en utfordring, men jeg vet ikke hvor tåka var.

Ifølge klimadepartementet mottok de rapporten om det store utslippsgapet fra NIBIO noen dager før klimaregnskapet skulle legges fram. Den var basert på en ny regnemåte, som ga større utslippsgap enn før.

Norske klimagassutslipp har begynt å gå ned, men er langt fra målet om 55 prosent kutt.

https://www.vg.no/spesial/2022/klima-grafikk/embed/klimagasserNorge.html?initialWidth=690&childId=klimagasserNorge&parentTitle=Sl%C3%A5r%20alarm%20om%20avskoging%20i%20Norge%3A%20%E2%80%93%20Gigantisk%20utslippsgap%20-%20VG&parentUrl=https%3A%2F%2Fwww.vg.no%2Fnyheter%2Finnenriks%2Fi%2F9z3n2M%2Fslaar-alarm-om-avskoging-i-norge-gigantisk-utslippsgap%3Futm_source%3Drecirculation-matrix%26utm_content%3DdwJyrB

– Dette er relativt ferskt og det er ganske nytt for oss. Det er tildels både omstridt og fortsatt under diskusjon internt i EU, sier klimaministeren.

– Med et så stort utslippsgap, som 6,7 millioner tonn CO2 årlig er, burde det i seg selv tilsi at regjeringen bør informere om det?

– Det er krevende og omfattende, absolutt. Nettopp derfor informerer vi jo om det, sier Barth Eide, som vil gi en utfordring tilbake til klimaorganisasjonene:

– Nå går vi inn i økonomien og alle sektorer for å se hva vi står overfor. Når vi da finner at det er utfordringer her, så opplyser vi om dem. Her fikk vi altså helt nye framskrivninger med langt høyere tall rett før publisering. Det virker som de har trodd at vi hadde alle svarene fra første stund, men det har vi ikke, sier Eide.

Ifølge statsråden jobber de nå med politikk som skal svare på problemet.

– Vi har visst om problemene med avskoging, men å legge om politikken her krever innsats i mange sektorer og på mange forvaltningsområder og vil kreve mye nytenkning.

– Tiltakene er utrolig svake

Et så stort og hittil ukjent løftebrudd overfor EU, burde fått alarmen til å gå, sier Karoline Andaur. Det viktigste for WWF er likevel at tiltakene mangler.

– Det burde fått konsekvenser umiddelbart, og flere statsråder burde lagt fram tiltak for at dette gapet skal tettes. Det ble ikke gjort, den beskjeden kom aldri, sier WWF-sjefen.

Miljøorganisasjonen Sabima har undersøkt hvor mye natur og skog som bygges ned i Norge. Leder Christian Steel reagerer på listen over tiltak i «grønn bok», som ikke er nok til å dekke utslippsgapet.

– Selve tiltakene er utrolig svake, sier Steel, og viser til formuleringer om at kommunene skal få råd om hvordan de forvalter arealet sitt.

Det trenger ikke å være komplisert, argumenterer Steel:

– Teknologien for å ikke bygge ut myr er velkjent. Eller som Jens Stoltenberg en gang sa, teknologien for å ikke hogge trær er velkjent, sier Steel.

– Det bør få opplagte konsekvenser for statsbudsjettet og næringene. Det er dette vi er kritisk til.

Organisasjonene har nå gått sammen til Stortinget og bedt politikerne kreve en plan med konkrete tiltak fra regjeringen.

Slik har temperaturen endret seg

Nyheter · 19. juli0:40

Kastet ertesuppe på Van Gogh-maleri

Nyheter · 4. november1:06

Publisert:

Publisert: 10.11.22 kl. 10:43

Oppdatert: 10.11.22 kl. 11:36