Det grønne skiftet!

1. Klimasjakkmatt?

Melkøya-anlegget stod stengt og utslippsfritt i hele 2021, og sørget dermed en liten nedgang i Norges klimautslipp det året. Foto: Ole Magnus Rapp / AftenpostenSvært få politikere ville finne på å applaudere når det tar fyr i en norsk olje- eller gassinstallasjon. Men grunnen til at norske klimautslipp ikke økte i fjor, er kuriøst nok brannen ved Equinors gassanlegg på Melkøya i Finnmark i september 2020.

Anlegget stod stengt og utslippsfritt i hele 2021, og sørget dermed for at norske klimautslipp krympet pittelitt det året. Utslipp fra Norge i fjor var tilsvarende 49 millioner tonn CO2. Det er en nedgang på usle 0,3 prosent fra året før, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Sluttsummen er ikke noe skryte av, syns miljøbevegelsen. Daglig leder Hallstein Havåg i miljøstiftelsen Bellona er «drittlei», i følge E24. Leder Anja Bakken Riise i Fremtiden i Våre Hender «er så skuffa», som hun sier til NRK.

Klimautfordringene for Norge er brutale: Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 50 til 55 prosent av nivået i 1990 innen 2030.

I 2021 lå utslippene fra Norge bare 4,5 prosent lavere enn 31 år tidligere. Det betyr at de årlige utslippene må kuttes med ca. tre millioner tonn hvert år de neste åtte årene. I 2021 kuttet Norge bare 155.000 tonn.

Regjeringen har bestemt at klimamålet skal oppnås ved å ta alle utslippskutt i innenlandsøkonomien. Det betyr at Norge ikke skal kjøpe seg ut av den enorme utfordringen ved å handle klimakvoter utenlands.

2. Oljeskattepakken gjør livet dyrere

NHH-professor Ola Honningdal Grytten. Foto: Marit Hommedal / NTBEtterpåklokskap er en av de fremste norske dyder, og få politiske beslutninger er tettere omsvøpt i dette akkurat nå, enn den såkalte «oljeskattepakken».

I juni 2020, midt under koronakrisen, vedtok stortingsflertallet en sjenerøs skattepakke for olje- og gassindustrien for å hindre nedlegging og økt arbeidsløshet. Det skjedde blant annet etter lobbyvirksomhet fra bransjen selv.

Det viktigste grepet var å øke den såkalte friinntekten til 24,8 prosent. Dette er penger selskapene får kompensert for investeringer på norsk sokkel. Siden den gang har oljeprisen femdoblet seg, og oljeselskapene tjener for tiden svært gode penger.

I forrige uke erklærte tidligere statsminister Erna Solberg at hele ordningen var «feil». Til VG forsøker NHH-professor Ola Honningdal Grytten å forklare hvor feil den egentlig var.

Han mener skattepakken som Stortinget forærte oljeindustrien våren 2020, «selvfølgelig» bidrar til økt inflasjon. Økt aktivitet på norsk sokkel er som regel inflasjonsdrivende, og den bidrar til økt press på renten.

Grytten mener skattepakken «ikke bidrar til et grønt skifte». Logikken er opplagt: en stor og effektiv lette i beskatningen av fossilindustrien fremmer ikke omstilling.

Hans konklusjon er at både lommeboken din og behovet for omstilling ser ut til å måtte ta belastningen for oljeskattepakken.

3. Kloden har virkelig dårlig ånde

Dette stålverket i Anshan i Kina bidrar til klodens dystre utslipps-statistikk. Foto: Sheng Li / ReutersMålinger fra Mauna Loa Observatory på Hawaii viste at CO2-nivået i atmosfæren nådde rekordnivåer i mai, skriver The Guardian. Mer presist: 421 «parts per million» (PPM), som er måleenheten for sånt.

Det betyr at karbonidoksyd-nivået der oppe er nå mer enn 50 prosent høyere enn tiden før den industrielle revolusjon. I de seks tusen årene før menneskene oppfant maskinene, holdt CO2-nivået seg på om lag 280 PPM.

Forrige gang nivåene var så høye som nå, var i epoken som kalles pliocen, for ca. 4,1 millioner år siden. Dette var før menneskelignende skapninger hadde lært seg å gå oppreist, da det fantes skoger i Arktis, og havnivået var fem til 25 meter høyere enn i dag.

Forskerne mener økningen mener utslippsøkningen vil gjøre det enda vanskeligere å nå Paris-avtalens mål om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over det pre-industrielle nivået.

4. Exit eksosbilen?

EU-parlamentet har vedtatt at salget av nye bensin- og dieselbiler skal opphøre fra 2035. Foto: AftenpostenOnsdag kveld denne uken nådde Europaparlamentet en viktig rundingsbøye: Europolitikerne vedtok at salget av nye bensin- og dieselbiler skal opphøre fra 2035, skriver Energi & klima.

Vedtaket er regnet for å være det første, seriøse kampsignalet om datoen for når Europa skal fase ut fossilbilene. Nå gjenstår runder med medlemslandene, som skal diskutere saken i EUs ministerråd i slutten av juni. Deretter skal lovteksten slipes og formes.

Den politiske bataljen vil også avsløre hvem som har størst muskler til å påvirke EUs klimapolitikk. Ikke minst den mektige, tyske bilindustrien. Men foreløpig har både Volkswagen og Ford antydet at 2035 kan være en aktuell mållinje.

EUs avgjørelse vil også gjelde for EØS-landene – Norge inkludert. Så utpå sommeren vil også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp) få et hint om når omtrent han bør bytte ut dieseltrucken sin.

Jeg blir glad for tilbakemelding på nyhetsbrevet, og leser hver eneste melding og svarer på mange. Send meg gjerne en mail til frode@e24.no.