Skuespillet er i gang!Et taktisk trekk for hva FHI senere vil komme med?

COVIDTEST: Sanna Elisabeth Haanes (7), tester seg i Askim i fjor våres. Foto: Gisle Oddstad

FHI-leger kontaktet forsker om barnesmitte-rapport – ba henne endre i konklusjonen

Infeksjonsmedisiner og forsker Nina Langeland fikk en e-post fra flere ansatte i FHI, der de oppfordrer til å endre deler av konklusjonen hennes om barnesmitte.

Av LINE FAUSKO

og OLINE BIRGITTE NAVEPublisert:Oppdatert i dag 12:01

Kopier lenke
Del på Facebook
Del med e-post

Blant avsenderne var FHI-forsker Pål Surén:

– Han ønsket en endring i en setning i konklusjonen, der vi sier at på bakgrunn av våre funn, der vi ser at barn blir smittet like lett som voksne, må man ta hensyn til barn når man planlegger smitteregulerende tiltak, sier Nina Langeland til VG.

VG har fått innsyn i e-postene, som ble sendt fra Surén adresse, med Margrethe Greve-Isdahl, Tone Johansen, Siri Feruglio og Elisabeth Astrup på kopi. E-posten er undertegnet med alle navn.

Der oppfordres Langeland til å revidere denne setningen, fordi «formuleringen nå brukes som argument for skolestenging og strengere smitteverntiltak i skolene».

Artikkelen ble skrevet av Langeland og co. i september 2020, på bakgrunn av forskning i mars 2020.

OVERRASKET: Bergen-forskeren Nina Langeland hadde ikke forventet at FHI-lege Pål Surén skulle blande seg inn i hennes forskning. Foto: Svein Lunde/Ned Alley / NTB

Dette står det i e-posten

Surén tok kontakt på e-post 8. januar i år. Da lå artikkelen som en såkalt «preprint», altså uten fagfellegodkjenning.

Langeland svarer en liten time etterpå, der hun forsvarer konklusjonen deres.

Samme kveld svarer Suren at det begynner å komme andre studier som tyder på at barn sprer lite smitte:

Derfor ville vi foretrukket at denne setningen ikke sto der, eller at den var formulert annerledes, skriver han.

Så legger han til:

«Det er ekstremt høy temperatur rundt temaet nå (…) Vi kan komme i en situasjon hvor vi fra FHI må ta offentlig avstand fra formuleringen. Det vil være synd, fordi det vil se ut som vi underkjenner en studie som vi egentlig mener er god og verdifull, og som vi gjerne vil bruke som referanse i andre sammenhenger.»

Til det svarer Langeland at de ikke kan ta hensyn til hvem som er begeistret for eller tar avstand fra funnene våre, og at Lancet selv aldri problematiserte denne formuleringen.

Artikkelen ble så publisert i Lancet Europe, et av de mest anerkjente medisinske tidsskriftene, i mars i år.

– Over grensen

Langeland sier hun naturligvis ikke fulgte noen av endringene:

– Selvsagt gjorde jeg ikke det. Det skal mye til, det var en artikkel som på det tidspunktet var fagfellevurdert og akseptert for publisering, men jeg hadde ikke endret den uansett.

– Det irriterte meg. Det er et stykke over grensen for vanlig oppførsel å kreve endring i teksten på artikler akseptert for publikasjon. FHI har som jobb å gå gjennom litteratur og oppsummere det. At de prøver å påvirke konklusjonen, det var et stykke utenfor. Jeg var irritert i en uke, så gikk vi videre og tenkte ikke mer over saken.

– Og det viser seg senere at advarselen vår var riktig.

Hvor mye barn smitter, har vært et omdiskutert tema siden starten av pandemien. Nå er det enighet om at syke barn kan smitte andre.

– Utover i pandemien har barn blitt stadig viktigere i smitten. Det var litt av advarselen vår.

FHI-forskeren Surén har tidligere hatt en e-postutveksling med assisterende helsedirektør Espen Nakstad, om et lignende tema, som DN meldte i april.

Langeland: Fikk unnskyldning fra Camilla Stoltenberg

Bakgrunnen til at dette blir offentlig kjent, er et avsnitt fra Nakstads bok Kode rød. På side 313 skriver han om covid-forskning i Bergen:

«Da forskerne senere skulle publisere resultatene i anerkjente internasjonale tidsskrifter, ble de imidlertid oppringt fra FHI fordi funnene ikke sammenfalt med instituttets syn. Da jeg hørte om dette, tenkte jeg at alle fagmiljøer nå må besinne seg og ta et ansvar for at den frie forskningen i Norge ikke blir truet.»

– Ble du overrasket?

– Ja, jeg ble veldig overrasket. Jeg har ikke opplevd noe lignende før. Vi opplever hele tiden at de berømte tidsskriftene har en ordning med svært så kritisk review, det er vi vant til. Men tidsskriftet var ferdig med den prosessen, svarer Langeland.

Langeland sier til VG at FHI-direktøren selv ringte henne og beklaget.

– Camilla Stoltenberg ringte meg og ba om unnskyldning, hun var ikke klar over det. Så det har jeg lyst til å si.

FHI: Vi kan ikke styre andre

VG har forsøkt å komme i kontakt med alle avsenderne i FHI. Tone Johansen ønsker ikke å kommentere saken, mens Feruglio henviste til pressevakt. Surén har ikke svart på VGs henvendelser. FHI-direktør Camilla Stoltenberg svarer på vegne av instituttet:

– Jeg kan forsikre om at FHI verken ønsker eller kan styre andres forskning. Det ville være i strid med FHIs grunnleggende holdning til forskningens uavhengighet, skriver hun i en e-post til VG.

Stoltenberg skriver at hun har tatt saken opp med avsenderne fra FHI, som har understreket at studien er god og nyttig, men at den har en formulering om barns smittespredning som de mente det ikke var grunnlag for.

– Og vi er enige om at noen av formuleringene i e-brevene burde vært skrevet annerledes.

– Jeg er trygg på at avsenderne fra FHI ikke har hatt noe ønske om å hemme eller hindre forskning ved andre institusjoner.

På spørsmål fra VG om hvordan hun kan være trygg på det når forskeren selv sier at Suren prøvde å påvirke konklusjonen og ville endre en setning, svarer Stoltenberg:

– Det er fordi vi har snakket sammen om dette.

Hun legger til at når en forskningsartikkel er preprint og omtalt i mediene, inviterer man også til tilbakemeldinger og diskusjon.Publisert:Publisert: 26.10.21 kl. 11:29Oppdatert: 26.10.21 kl. 12:01