‘F ** k the jab!’: KAOS i Australia da bygningsarbeidere protesterer mot vaksinetvang

Av red. PSt – 21. september 2021
https://steigan.no/2021/09/f-k-the-jab-kaos-i-australia-da-bygningsarbeidere-protesterer-mot-vaksinatvang/

Fra demonstrasjonen mot vaksinetvang i Melbourne / Ruptly-video

En voldelig protest mot obligatorisk Covid-19-vaksinasjon brøt ut utenfor et fagforeningskontor i Melbourne mandag, etter at det ble kunngjort at bygningsarbeidere måtte vaksineres for å fortsette jobben sin.

Demonstranter iført arbeidsklær knuste vinduer og sang “We are union!” og “F**k the jab,” og kastet gjenstander mot Fagforeningskontoret til konstruksjon, skogbruk, maritim, gruve- og energiforening (CFMEU). Forbundets tjenestemenn forsøkte å sperre dørene og brukte en brannslukningsapparat til å sprøyte mot demonstrantene.

Andre prøvde å dempe situasjonen og stoppe den voldelige konfrontasjonen, men uten resultat.

Opprørspolitiet i Melbourne kom til slutt til stedet og ble satt inn mot demonstrantene med skjold, batonger og våpen.

CFMEUs nasjonale byggesekretær Dave Noonan la skylden på volden på «ekstreme høyreekstreme», og hevdet at mengden «ble sterkt infiltrert av nynazister og andre høyreekstreme grupper» og at bare «et mindretall av dem som deltok var faktiske fagforeningsmedlemmer.»

I USA har republikanere foreslått sanksjoner mot Australia på grunn av politiets brutale undertrykking av demonstrantene. Ben Kew, som er redaktør for den konservative Florida-avisa El American skrev at

«Det som skjer i Australia er uten sidestykke. Dette en gang blomstrende liberale demokratiet ligner nå mer på et tyrannisk regime. Uansett om det er gjennom sanksjoner, boikotter eller bare diplomatiske advarsler, må verden handle.»Ben Kew @ben_kewWhat is taking place in Australia is unprecedented. This once thriving liberal democracy now more closely resembles a tyrannical regime. Whether it be through sanctions, boycotts or mere diplomatic warnings, the world must act. My column for @ElAmerican_ The World Must Act as Australia Descends into Despotism – El AmericanThe government of Scott Morrison must be made to pay for such flagrant human rights violations.elamerican.comSeptember 19th 2021795 Retweets1,862 Likes

Ett bilde sier mer enn tusen ord…

Bilde

Dette bildet av en politimann som sprøyter gass inn i ansiktet på en forsvarsløs kvinne som ligger på bakken sier mer enn mange ord om hva slags politistat Australia har blitt.

Australia hastegodkjenner en totalitær lov uten sidestykke i landets historie

Med «koronapandemien» og «terrorisme» som påskudd har regjeringa i Australia fått parlamentet til å hastegodkjenne en overvåkinglov som man må til mer klassiske diktaturer for å finne maken til. «Australsk politi kan nå hacke enheten din (telefon, pc, nettbrett), samle inn eller slette dataene dine, overta kontoene dine på sosiale medier – alt uten dommerbeslutning.» Dette skriver nettstedet Tutanota.com.

Lovforslaget om overvåking (identifiser og forstyrr) 2020 gir Australian Federal Police (AFP) og Australian Criminal Intelligence Commission (ACIC) tre nye fullmakter for å håndtere kriminalitet på nettet:

  1. Dataforstyrrelsesordre: gir politiet muligheten til å «forstyrre data» ved å endre, kopiere, legge til eller slette dem.
  2. Nettaktivitetsordre: lar politiet samle etterretning fra enheter eller nettverk som brukes eller sannsynligvis vil bli brukt av de som er omfattet av loven.
  3. Kontoovertakelsesordre: lar politiet ta kontroll over en online konto (f.eks. sosiale medier) for å samle informasjon for etterforskning.

De to australske rettshåndhevelsesorganene AFP og ACIC vil snart ha fullmakt til å endre, legge til, kopiere eller slette dataene dine hvis du skulle bli mistenkt i etterforskningen av en alvorlig forbrytelse.

Det som gjør denne lovgivningen enda verre, er at det ikke er noe rettslig tilsyn. En dataforstyrrelses- eller nettverksaktivitetsordre kan utstedes av et medlem av Administrative Appeals Tribunal, en dommerordre er ikke nødvendig.

Australia utvikler Orwell-staten til nye høyder

Australia er et av de landene som har gått lengst i å bruke «pandemien» til å skape et orwellsk stat av hittil uante dimensjoner. Journalisten Conor Friedersdorf i nettmagasinet The Atlantic forteller om de nye drakoniske tiltakene fra down under.

Nå har et av jordas frieste , Australia, blitt til et eremittkontinent. Hvor lenge kan et land opprettholde nødrestriksjoner mot innbyggernes liv, mens det fortsatt kaller seg et liberalt demokrati?

Australia prøver ut grensene.

Før 2020 var ideen om Australia alt annet enn å forby innbyggerne fra å forlate landet, en begrensning knyttet til kommunistiske regimer, utenkelig. I dag er det en allment akseptert politikk. «Australias grenser er for tida stengt og internasjonale reiser fra Australia forblir strengt kontrollert for å forhindre av ,» erklærer et regjeringsnettsted.

Ekstrem intern overvåking

Reiser mellom statene i Australia er også sterkt begrenset. Og regjeringa i Sør-Australia, en av landets seks stater, utvikler og tester nå en app så orwelliansk som knapt noen stat i den frie verden har tatt i bruk for å håndheve karanteneregler. Folk i Sør-Australia vil bli tvunget til å laste ned en app som kombinerer ansiktsgjenkjenning og geolokalisering. Staten vil sende dem en tekst tilfeldig, og deretter vil de ha 15 minutter på seg til å ta et bilde av ansiktet sitt på stedet de befinner seg. Skulle de mislykkes, blir den lokale politiavdelinga sendt for å følge opp personlig. «Vi forteller dem ikke hvor ofte eller når de tilfeldigvis må svare innen 15 minutter,» sa statsminister Steven Marshall. «Jeg tror at hver sør-australier burde føle seg ganske stolt over at vi er den nasjonale piloten for den hjemmebaserte karanteneappen.»

Ikke en gang under spanskesjuken

«For å sette dette i perspektiv,» skriver seniorforsker John Lee fra Hudson Institute, «så fungerte både det føderale og de regionale parlamentene som vanlig under to verdenskrigen og spanskesjuken, og portforbud har det aldri vært snakk om.»

I all stillhet endres norsk forsvarspolitikk dramatisk

Av Einar Ødegård – 21. september 2021
https://steigan.no/2021/09/i-all-stillhet-endres-norsk-forsvarspolitikk-dramatisk/

KNM Uredd trener med den britiske fregatten HMS Northumberland under øvelse Grüner Aal.

Nå skal vi ikke lenger forsvare landet. Vi skal avskrekke fienden.

Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste.

Regjeringene Solberg har satt norsk forsvarspolitikk på glid

Kalenderåret 2017 var det siste med logisk og lettforståelig hensikt med et norsk forsvar: Bidra til å utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i -medlemskapet. (Uth. av forf.) 

I Prop. 1S for budsjettåret 2018 leverte regjeringen Solberg II en upåaktet endret hensikt med Forsvaret. Proposisjonens Del 1 siteres: 

  1. Mål og oppgaver for forsvarssektoren.

Forsvarssektorens hovedoppgave er å vedlikeholde og utvikle Forsvarets operative evne for å forsvare landet innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. (Uth. av forf.)  

   Lenger ute i Prop. 1 finnes Forsvarets ni hovedoppgaver hvorav fire lyder: 

  • Sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar.
  • Forsvare og allierte mot alvorlige , anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar. (Uth. av forf.) 
  • Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert engasjement.
  • Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsoperasjoner.

      De øvrige fem punkter omhandler nasjonale saker.

Etter dette følger i Proposisjonen tre avsnitt av politisk art. 

Det fjerde avsnittet begynner: Den kollektive forsvarsforpliktelsen er gjensidig. Forsvaret skal kunne yte relevante bidrag til forsvar av allierte……. (Uth. av forf.)  

Det mest bemerkelsesverdige i landets endrede forsvarspolitikk er, at det offensive avskrekking erstatter det beroligende ord forsvar. Begrensninger i tid og rom gis ikke.  

Konsekvensen er at det kollektive innen NATO til enhver tid går foran alle nasjonale interesser, som står i skarp motsetning til forsvarets hensikt til og med 2017.

Hvilke krefter har påvirket de norske styresmaktene til å iverksette nyordningen? Mistanken går mot NATO hvor USA er enebestemmende om hva organisasjonen skal foreta seg.

Den endrede norske forsvarspolitikk som er en djevelsk forførende tekst, skaffer NATO hva de mest har behov for: Kampklare styrker.

Norske politiske og militære myndigheter lar tausheten hvile over de denne politikken medfører for å unngå kritikk. Nyordningen skal her forklares så langt det er mulig.

Jagerfly fra Luftforsvaret som driver avskjæringer og identifisering av fremme lands tokt i nærhet av norsk luftrom sto før under norsk kommando. Fra 2018 er det NATOs luftkommando Europa som gir innsatsordrene på grunnlag av å ha fått Operational Control av QRA-flyene.

Andre operative fly i Luftforsvaret, U-båter og fregatter i operativ tilstand, og Forsvarets Spesialkommando står også under NATOs Operational Control i samsvar med den nye forsvarspolitikk fordi begrensninger i tid ikke er angitt. Forsyningsansvaret tilligger vertslandet.  Øvingsvirksomhet for slike avdelinger må godkjennes av NATO-kommandoen. 

Dersom en ‘situasjon' skulle oppstå må Forsvarssjefen be NATO-staben om å disponere norske stridsmidler som er avgitt til NATO under forholdet  Operational Control.

De norske hæravdelingene er små og oppstykket og bare av nasjonal interesse.

 NATOs øvrige medlemsland avgir ikke alle sine operative avdelinger alltid til felleskommandoen slik som Norge så råflott stiller, men tildeler operativ kontroll over enkelte stridsmidler som fly, fartøyer og hæravdelinger i en bestemt periode.  

Den norske forsvarspolitikks ubegrensede kollektivbegrep gjør hele Norges land og rike til grupperingsområde for NATO, som når som helst kan benytte norske flyplasser, havner og landområder til gruppering av militære styrker fra ethvert medlemsland. Foreløpig har de amerikanske U-båtene med kjernefysiske reaktorer til fremdrift og søkklastet med konvensjonelle og kjernefysiske våpen, bare funnet Tromsø tjenlig som havn noen dager ad gangen. 

De amerikanske bombeflyene som en tid med godvær over Nordkalotten i 2021 hadde midlertidig base på Ørland Flystasjon var i samsvar med norsk forsvarspolitikk.

Da USA klarte å presse Norge til å svekke nasjonale forsvarshensyn til fordel for NATO ved å innføre den nye forsvarspolitikken fra 2018, økte stormakten presset umiddelbart. Og de lyktes, ved å oppnå enighet med regjeringen Solberg II om forslag til at USA skal etablere permanente militære baser på Rygge, Ørland, Evenes og i Ramsund. Stortingets forsvarskomite har meddelt  at baseavtalen søkes lagt frem for Stortinget i 2021. 

Fra baser i Norge har USA kortere avstand til militære mål i enn fra der de nå opererer fra. Baser i Norge gir USA en militær fordel, men Norges sikkerhet svekkes ved at det politiske forhold til nabolandet Russland skjerpes. Dersom en væpnet konflikt mellom USA og Russland skulle oppstå vil de nevnte amerikanske basene og viktig norsk infrastruktur bli skraphauger etter russiske preventivangrep. Slutningen er på grunn av at situasjonen er som tatt ut fra grunnleggende strategisk lærestoff ved militære stabsskoler.  

.     

Konstitusjonelt grunnlag for overføring av kommando

Grl.§25 lyder: Kongen har høyeste befaling over Rikets land- og sjømakt. Den må ikke overlates

                        i fremmede makters tjeneste.

   Denne grunnlovsparagraf er over tid blitt uthulet av Stortinget slik kan forandres.  

   Grl.§75 begynner: Det tilkommer Stortinget:        

   Punkt g. lyder:    å la seg meddele de forbund og traktater, Kongen på Statens vegne har

                                inngått med fremmede makter, med unntakelse av hemmelige artikler, som

                                dog ei må stride mot de offentlige.

Man kan registrere at ved innføring av Grl.§75g, har regjering og Storting tilrevet seg en 

rett til å skalte og valte med Forsvarets stridende enheter etter eget forgodtbefinnende. Jurister har funnet at Norges medlemskap i FN tilfredsstiller kravet som ‘forbund' eller ‘traktat', og på den bakgrunn har Norge deltatt i FNs ‘fredsbevarende' operasjoner. 

Artikkel 5 i NATO-traktaten begynner: Deltakerne er enige om at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemslandene i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot alle…….(Uth. av forf.), er også funnet juridisk forsvarlig innen lys av Grl. 

En uthuling av forsvarsorganisasjonens artikkel 5 er blitt forårsaket av USAs krav til bistand fra andre NATO-land til sine felttog i Eurasia, hvorpå NATOs ministerråd alltid har besluttet å anvende traktatens artikkel 5. Regjering og Storting har på det grunnlag sendt militære styrker mot Serbia, Libya, Afghanistan, Irak og Syria for å nevne de største krigsscener hvor norske styrker har deltatt.

Norge har hatt en styrke basert i Jordan for å drive opplæring av en syrisk geriljagruppe som er blitt nedkjempet. Informasjon fra FD om virksomheten mangler.

Norsk deltakelse i de nevnte krigsoperasjoner ble basert på tvilsom tolking av NATO-traktatens artikkel 5, og USAs anmodninger om bistand i operasjonene.  Selv om NATOs ministerråd har åpnet for slik bruk, er det likevel opp til de enkelte medlemsland å vurdere om krigsdeltakelse er riktig. Etter egne vurderinger trakk Frankrike og Nederland seg ut fra Afghanistan i 2015. 

Resultatet av de amerikanske krigene med norsk deltakelse er et svekket Serbia, et ødelagt Libya, tjue år mislykket krigføring i Afghanistan, et svekket Irak der USAs ‘koalisjon' jages ut, dannelsen av terrororganisasjonen ISIS for å styrte al-Assadregimet i Syria som like vel gjenvinner kontroll over eget land, og mangfoldige millioner mennesker som er flyktninger i Tyrkia og Europa. Hva virksomhetene har kostet av menneskeliv og penger dysses ned. 

USA, en trussel mot fred i Asia

President Biden uttalte i mars: Jeg vil fortsette amerikansk utenrikspolitikk slik den alltid har vært. Den har som hensikt å ta i vare USAs interesser om nødvendig ved bruk av makt. 

Presidenten har senere sagt at det er nødvendig å isolere Kina, og utenriksminister Blinken har brukt ordet tvang overfor Midtens Rike. Hvordan tvang skal anvendes er ikke blitt forklart.

Når dette skrives går handelen mellom asiatiske land og med omverden uforstyrret. Dersom USA starter en krig i Asia vil resultatet bli katastrofalt for de land som er avhengig av å importere matvarer, energi og medisiner fra omverden. I sin vane tro er sivilbefolkningens tarv uten betydning når USA planlegger militære operasjoner. Nødsituasjoner vil fort oppstå.   

USA har prøvd å danne hva de kaller ‘forsvarsorganisasjonen' QUAD med brodd mot Kina. Australia og Japan går lydig i spann med USA, mens India som det fjerde land virker avmålt til ideen. Sør-Korea har motsatt seg alliansedeltakelse.

Storbritannias hangarskipsgruppe Queen Elisabeth befinner seg ved en amerikansk marinebase ved Tokio, og to britiske patruljeskip bevæpnet med bare lette våpen har seilt fra England til ‘Indo-Pacific' for angivelig å oppholde seg der i fem måneder. Den tyske fregatt Bayern har lagt ut på et lengre cruise, blant annet gjennom Asia. Annen europeisk marineaktivitet mot Asia er ikke oppfattet, som kan tyde på at europeiske NATO-land nøler med å bistå USA i den kommende krig som åpenbart planlegges mot Kina.

USA mangler marinefartøyer. Bevis er at en kystvaktkutter fra US Coust Guard siste uke i august fulgte en missildestroyer fra US Navy under en provokasjonsseilas gjennom Taiwanstredet. En annen kystvaktkutter drev 1. september ‘marineøvelser' sammen med en gammel fregatt i den filippinske marine, for sikkerhets ved Subic Bay på Stillehavskysten langt fra Sør-Kinahavet.  

USA har gjentatte ganger anklaget Kina for å true fri ferdsel i Sør-Kinahavet, som er blank løgn. Kina har bygd syv komplette flybaser med dypvannshavn i Spratly, noe USA misliker fordi USA ikke har militære styrker der hvor rikdommer på og under havbunnen er lokkende.

Trusler mot handelsskipene forekommer ikke, fordi sivil skipsfart unngår Spratly-området ved å seile i de åpne farledene lenger nord og syd for det graksete farvannet!   

USAs regjering understøtter de Taiwanesere som vil gjøre den kinesiske utbryterøya til et selvstendig land, og bryter slik amerikansk offisiell politikk som anerkjenner Taiwans tilhørighet til Folkerepublikken Kina. 

Augustmøter mellom visepresident Harris og statslederne i Singapore og Vietnam resulterte ikke i felles erklæringer. Singapores statsminister Lee uttalte etter møtet at bystaten ikke vil gå til krig mot Kina sammen med USA. Vietnams holdning er ukjent men sannsynligvis negativ til USA. Møtet i Hanoi mellom Harris vietnameserne varte bare en snau dag.    

Mange tegn i tiden viser at USA har til hensikt å starte militære operasjoner mot Kina. En handelsblokade med sjø- og luftstyrker omkring det store kinesiske fastland og i Malakkastredet vil stanse det meste av Kinas utenrikshandel. USAs andre ødeleggende mulighet er angrep på kinesiske militærbaser, fabrikker og infrastruktur ved å bruke avstandsleverte våpen.

Norske fregatter på ‘solskinnscruise' med US Navy, og feilinformasjon fra FD 

Forsvarets Forum er et nettsted som drives av Forsvarsdepartementets Kommunikasjonsenhet . 

   I siste uke av august 2021 kunngjorde FF tre egenartede nyheter:

      –     KNM Roald Amundsen og KNM Frithjof Nansen er på et verft i Spania blitt ‘tropifisert'

  • KNM Roald Amundsen har lagt fra kai ved Haakonsvern for i et tidsrom på antatt fire måneder eller lenger, for å utføre eskortetjeneste for hangarskipet USS Carl Vinson som da befant seg i Middelhavet
  • KNM Frithjof Nansen har forlatt Haakonsvern med musikk og taler. Fregatten skal slutte seg til hangarskipsgruppen USS Harry S. Truman for et tidsrom på kanskje ti måneder og med planlagt utskifting av skipsbesetningen.       

Javel: Men ingen store nyhetsoppslag, bare en ferdiglaget reportasje er oppfattet i TV2. Hva kan grunnen være til at halvparten av den norske fregattflåten skal tjene US Navy i flere måneder uten at nyhetens interesse vekkes? 

En kort melding fra nettstedet ‘defbrief', Pentagons nyhetstjeneste onsdag 8. september sier kort at KNM Frithjof Nansen skal eskortere hangarskipet USS Dwight D. Eisenhower. Samme dag la Sjøforsvaret ut på Facebook et oppslag om at fregatten befinner seg i Norfolk, VA, for samtrening med USS Harry S. Truman. Opptreningen skal vare til og med oktober og november, da hangarskipsgruppen kan få oppdrag hvor som helst i verden iflg. Sjøforsvarets nyhetsoppslag.(Uth. av forf.) Uten tvil er Asia adressen for begge de amerikanske hangarskip hvilke de enn er, som de to norske fregattene skal eskortere.

8. september melder Global Times, Beijing, at hangarskipsgruppen Carl Vinson dagen før seilte inn i Sør-Kinahavet gjennom Luzon-stredet mellom Filipinene og Taiwan. Da det ikke kan ha vært mulig for KNM Roald Amundsen å forlate Haakonsvern sist i august og uten samøving utføre eskortetjeneste for USS Carl Vinson i Luzon-stredet 8. september, kan sluttes at FF feilinformerer.  

EN slutning kan trekkes: USA er i ferd med å etablere en krigssituasjon der to norske fregatter deltar, og hvor FD deltar aktivt med feilinformasjon. 

7. september stilte jeg i gruppen Norsk Militærpolitikk på Facebook spørsmål om de to norske fregattene som skal tjene US Navy. Overraskende svarte en viss Kenneth Danielsen, antakelig en ‘insider' i FD. Svarene lød sitat:

  1. Det norske fartøyet er kun underlagt begrenset amerikansk kommando mens det seiler i gruppen.
  2. Norge kan reservere seg fra deltakelse i aktiviteter som ikke er i tråd med norske interesser, og har om nødvendig muligheten til å ta tilbake kommandoen over fartøyet.  

‘Begrenset' utenlandsk kommando er et ikke eksisterende begrep, og ‘ta tilbake kommandoen' over et eskortefartøy for et hangarskip i en krigssituasjon er det glade vanvidd.

De to punktene er ren svada. Ikke bare en men to fregatter er iflg. FF ‘tropifisert' og nå i USAs tjeneste. Teksten i de to reservasjonspunktene er ikke annet enn politikeres forsøk på å ha ryggen fri dersom problemer i den kommende krigen mot Kina skulle oppstå. Ved å velte alle krevende avgjørelser over på skipssjefenes rygg mener politikerne at de ikke vil bli stilt til ansvar hvis ettertiden skulle kreve det. 

Tid for sikkerhetspolitisk omprøving

En kikk på kartet forteller at for USA er Norge interessant bare for å drive etterretningstjeneste i fred og som utgangspunkt for angrep i et førsteslag mot Russland. I en krig på Kontinentet er Norge for NATO uten betydning, og kan derfor oppgis umiddelbart etter et krigsutbrudd. 

Danning av en ny norsk regjering etter valget 13. september er den perfekte mulighet for at norske politikere foretar en sikkerhetspolitisk omprøving.

NATOs lovnad om å sikre og forsvare Norge må avsløres som den løgn påstanden er. Gjennomføringen er en praktisk umulighet pga den lange beslutningsprosessen i NATO, store geografiske avstander til NATO-allierte, og russiske fordeler med naboskap til Norge.

Norsk politikk overfor USA og nabolandet Russland må revurderes, i betraktning av at nordmenns høyeste ønske med en forsvarspolitikk er å holde fred over folk og land.  

Den nye regjeringen må uten opphold avslutte norsk deltakelse i USAs marine. Det er ikke i Norges interesse å gå til krig mot Kina. Hvilke konsekvenser vil et mulig krigstap medføre?

Det fremforhandlede forslag om amerikanske baser på Rygge, Ørland, Evenes og i Ramsund må ikke legges fram til Stortingsbehandling.

Norsk forsvarspolitikk må igjen bli som i etterkrigsårene til og med 2017.

Russland og Norge har aldri ført krig mot hverandre. La det fortsatt bli slik.

Einar Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste. Filipinene 13. september 2021. 

Øvelse kald vinter: Energiprisene i Europa eksploderer

Av red. PSt – 21. september 2021
https://steigan.no/2021/09/ovelse-kald-vinter-energiprisene-i-europa-eksploderer/

Europas gasslagre er stort sett tomme, og forsyningene flyter bare sakte. Samtidig har lite vind og økende etterspørsel fått energiprisene til å skyte i været i hele Europa. De første fabrikkene må stoppe produksjonen. Energikrisa truer Europas økonomi, skriver kanalen n-tve.

Eksploderende energipriser tvinger de første selskapene til å stenge energikrevende fabrikker i Europa. Gjødselprodusenten CF Industries stoppet produksjonen ved to fabrikker i Storbritannia i forrige uke. Det norske kjemiselskapet Yara International, som produserer på mer enn et dusin steder i Europa, kunngjorde at det vil kutte ammoniumproduksjonen med 40 prosent fra neste uke. Tyske selskaper som kjemikaliegiganten BASF og kobberprodusenten Aurubis klager også over effektene av ekstremt høye priser på elektrisitet og energikilder som gass, olje og kull.

Den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs advarer i en aktuell rapport om mulige store strømbrudd i Europa den kommende vinteren. Bankens energieksperter er spesielt bekymret for tankene som er nesten tomme og at forsyningene er knappe samtidig. Hvis den kommende vinteren viser seg å være like kald som den forrige, trues Europa med en akutt energikrise, heter det. Regjeringer kan bli tvunget til å be om nedleggelse av visse næringer. «Det kan være veldig stygt hvis vi ikke handler raskt for å fylle hver tomme av tankene,» siterer «Bloomberg» lederen for det italienske verktøyet Snam. Italia har allerede massivt økt statsregulerte gasspriser og kunngjorde ytterligere prisøkninger før vinteren.

Den blå linja på denne grafen viser priseksplosjonen på gass i Nederland.

Selv om store blackouts unngås, trues Europas økonomi med en spiral av kostnadsøkninger som vil svekke oppstarten etter korona-krisa og ytterligere driver av høye forbrukerpriser. I tillegg til gass og andre energikilder, mangler selskaper også andre råvarer og nøkkelprodukter som mikrobrikker. Inflasjonen i Tyskland har allerede steget til sitt høyeste nivå på nesten 30 år.

I Storbritannia har vindkraftprodusjonen stort sett kollapset og i Tyskland har man blitt nødt til å gjenåpne kraftverk basert på brunkull for å kunne dekke etterspørselen av elektrisk kraft.

Du vil kanskje også like

Mer fra forfatter

+ There are no comments

Add yours

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.