– Det absolutt viktigste med rapporten, er at alarmklokkene slår. Nå er det virkelig alvor, sier direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning, Kikki Kleiven.
9. august kom den første delrapporten til FNs klimapanels sjette hovedrapport, som er ventet neste år. Innholdet i rapporten er satt sammen av 234 forfattere som har gått gjennom over 14 000 vitenskapelige arbeider for å vurdere klimaets tilstand akkurat nå. Og selv om den ikke inneholder så mange overraskelser, er det stor grunn til å ta innholdet på dypeste alvor, sier hun.
Ekspertintervjuet
Kikki Kleiven er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning.
Kikki Kleiven: – Vi har lenge sagt klimaendringene skjer her og nå. Det rapporten viser så tydelig, og med et så sterkt datagrunnlag, er at global oppvarming påvirker vær og klimaekstremer i alle regioner på jorden.
Dette er noe vi observerer nå. Og det vi også kan fastslå med større sikkerhet nå, er at de mest farlige ekstremene i hetebølgene, ville vært utenkelige uten menneskelig påvirkning.
Mer ekstreme ekstremer
– Ekstremvær har vi vel alltid hatt?
– Ja, men det vi ser er at ekstremene er mer ekstreme enn tidligere. Temperaturrekorder kommer hyppig. Vi hadde jo knapt fått summet oss etter rapportlanseringen før det ble slått fast at juli 2021 var den varmeste julimåneden målt noensinne.
Det som fikk mye oppmerksomhet rundt lanseringen, var jo sammenhengen mellom klimaendringene og de dramatiske hendelsene denne sommeren. Ekstremflom og hetebølger med påfølgende skogbranner. Det er temperaturøkningen som på ulike måter gir seg utslag i alle former for ekstremvær.
Bevisene for at økende temperaturer er årsaken til endringene i ekstremværet, er også blitt mye sterkere. Og du trenger ikke lese forskningsrapporter for å se det er blitt mer ekstremvær. Bare kikk i avisene, hør med NVE eller Vegvesenet. Det er mer ekstremvær. Og det skyldes menneskelig påvirkning.
Det er spesielt de fire siste tiårene vi ser tydelig varmeøkningen. Det er varmere nå enn det har vært noen gang før. Global overflatetemperatur i 2001-2020 var 0,99 grader høyere enn 1850-1900. Det siste tiåret, fra 2011 til 2020 var tempen 1,09 høyere enn 1850-1900. I Norge er også utslagene store: På 100 år har nedbørsmengden her økt med ca. 20 prosent.
– Kan ikke utelukke flommer som i Belgia og Tyskland
– Men det skal samtidig regne mer og bli tørrere, hvordan?
– Når luften allerede nå er én grad varmere, kan den inneholde mer fuktighet. For det første vil da mer fuktighet fordampe fra bakken – tørre områder blir tørrere. Og de regionene som vanligvis mottar mye nedbør, vil motta enda mer.
Derfor må vi i Norge regne med en økning av ekstremnedbør, med flomepisoder som følge av styrtregn om sommeren og regnflommer som følge av mer nedbør. Vi kan ikke utelukke at vi vil oppleve flommer i Sør-Norge som dem vi så i Belgia og Tyskland i sommer i fremtiden, men potensialet for ekstremt mye nedbør over et stort område, er større sørover i Europa enn i Norge siden luften lenger sør er varmere.
Dette gir oss mye å tenke på og planlegge for fremover. Hvor vi bygger og bor, hvordan vi håndterer overvann om vi gir elvene våre rom for å flomme. Vi må regne med at det vil komme store ødeleggelser. Og vi må ikke glemme at noen av de endringene vi ser i praksis, blant annet havstigningen, ikke vil kunne reverseres på mange hundre eller kanskje tusener av år. Verden vil aldri bli helt den samme som den vi ble født inn i.
– Det modellene viste, ser vi nå
– Men dette er jo de samme skrekkhistoriene vi har hørt før. Hva er egentlig nytt denne gangen?
Dette intervjuet er gjort i forbindelse med vårt nye temanotat Hvert tonn teller – En oppsummering av Klimapanelets sjette hovedrapport (del 1).
– Det er én viktig forskjell alle må bite seg merke i: Det vi observerer nå, er det modellene fortalte før. Går vi tilbake til de foregående klimarapportene, den fra 2007 eller den fra 2013, ser vi at det modellene da viste, det skjer nå. Og det skjer veldig raskt.
Det gjør at vi har større grunn til å tro at det modellene nå forteller om fremtiden er riktig. Ikke minst fordi klimaforskningen og datainnsamlingen skjer globalt, bruker flere og smartere målemetoder og har større datagrunnlag og bedre observasjoner å bygge på enn tidligere.
– Og hva er det viktigste rapporten forteller oss der?
– Hovedverktøyet rapporten bruker for å svare på hva som vil skje fremover, er et knippe scenarier – shared socioeconomic pathways, eller SSPs. Disse er bygget rundt ulike estimat for utslipp som følger av ulike måter samfunnet kan utvikle seg på. Men rapporten viser også konkret hva som vil skje med ulike former for ekstremvær under gitte nivå av global oppvarming. Altså om snittemperaturen går opp 1,5, 2 eller 4 grader.
Det vi ser da er at ekstremværhendelser som før skjedde én gang hvert tiår, nå med bare én grads oppvarming, skjer 2,8 ganger oftere. Nesten tre ganger hvert tiår. Og dette er basert kun på observasjoner.
Hvis vi varmer opp en halv grad til, noe vi venter vil skje om ca. 10 år, vil dette øke til 4,1 ganger i tiåret. Om vi fortsetter å øke utslippene som i dag, og runder 4 graders oppvarming, vil en ekstremhendelse som før skjedde hvert 10. år skje omtrent årlig. Derfor sier de at det ekstreme er den nye normalen. Og ekstremene i fremtiden har vi foreløpig ikke sett noe vi kan sammenlikne med.
Dagens rekordhendelser blir relativt vanlige
– Den tanken er litt vanskelig å brette hodet sitt rundt.
– Jeg prøvde å forklare det til min sønn: Tenk deg en ting som kan skje én gang i løpet av et liv nå. For eksempel at du lever i en bygd, der du med sannsynlighet vil oppleve to storflommer som truer huset ditt i løpet av hundre år. Øker den globale gjennomsnittstemperaturen tre grader til, så vil du oppleve flommer av samme størrelse 40 ganger i løpet av 50 år.
Så de virkelig store værhendelsene vi ser nå, rekordene som brytes over hele planeten – spol frem 20-30 år frem i tid, og det er relativt vanlige hendelser. Det skremmer meg.
– Du nevnte at ekstremene øker i alle regioner. I forrige hovedrapport delte man ikke verden så presist inn?
– Og det gjør det lettere å sammenfatte alvoret i det hele, fordi du kan lese av hvordan det vitenskapelige grunnlaget, de observerte dataene og de ulike fremtidsscenarioene slår ut for hver region i verden. Jeg håper det vil sette politikere bedre i stand til å se at dette angår oss alle, at klimaendringene virkelig er globale.
Og så er det tydelig at de har gjort en innsats for å gjøre formidlingsjobben litt lettere for dem som driver med det. Før var man prisgitt verdenskart med litt rødfarge på. Nå har de til og med laget et interaktivt atlas alle kan gå inn og klikke på, og se hvordan deres region vil endres avhengig av utviklingen. Det håper jeg folk vil bruke aktivt.
Alt i alt gir rapporten oss et klart og tydelig bilde både av hva som har skjedd, hva som skjer akkurat nå, og hva vi er på vei mot. Og det tror jeg gjør det enklere å rette oppmerksomheten mot hva vi må gjøre.
Vi klarer neppe 1,5-gradersmålet
– Og det er?
– Jeg skal ikke berøre politikken, men rapporten viser tydelig at vi må til netto null i utslipp, og hvert eneste tonn på veien dit har betydning, for alt bidrar til oppvarmingen, og jo mer oppvarming, jo verre blir konsekvensene. Selv fra 1,5 graders oppvarming til 2 graders er det stor forskjell. Hver tidel av en grad vi klarer å unngå er enormt viktig. Jo lenger vi utsetter handling som gir kutt i utslipp, jo høyere temperaturer får vi. Det betyr også at hvert tonn med kutt i CO2 utslipp teller.
Rapporten gir oss også muligheten til å bedre vurdere den fysiske klimarisikoen bedre. Hva må vi ta høyde for, hva er trusselbildet, hvilke tilpasninger må gjøres? Dette peker direkte på politikerne og andre beslutningstakere. Her er det beslutninger som må tas og tiltak som må iverksettes.
– Så… når passerer vi 1,5 grader? Eller to? Og hvor bekymret bør vi være?
– Jeg har fortsatt et lite smil i munnviken når jeg holder klimaforedrag. Det rapporten forteller oss er jo at det nytter å kutte. Samtidig vil temperaturen fortsette å øke til midten av århundret, hvis vi ikke setter i gang kraftige tiltak nå. Alt tyder på at vi ikke klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.
Det laveste utslippsscenarioet i rapporten forutsetter at klimagassutslippene reduseres fra og med dette tiåret og er netto null rundt 2050. Altså når all CO2 som slippes ut hvert år fjernes av naturlige eller menneskelige prosesser. Da er det ekstremt sannsynlig at den globale oppvarmingen kan holdes under 2 °C. Hva som skjer fremover med verdens klimapolitikk blir avgjørende. EUs løypeplan er spennende, nå får vi se om resten av verden kobler seg på.
+ There are no comments
Add yours