Kjære Otto.
Jeg kaller deg Lotto, så kan du kalle meg bingo, for enkelhets skyld.Sjansen for å vinne i lotto, er ubetydelig. Sjansen for å le av en satiriker som retter satiren mot folket og nylig mot en enkelt sjel som benytter sin ytringsfrihet, i stedet for mot maktapparatet, er også ubetydelig.Begrepet ubetydelig er så vagt. Tillatt meg å definere hva ubetydelig betyr for meg i denne konteksten.Se for deg at du tar en stor fårikål-kjele og fyller den til randen med vann. Når vannet fosskoker, slipper du oppi en mygg. Så lar du myggen koke i 10-15 minutter og tømmer deretter kjelen for både vann og mygg. Den fettranden som nå sitter igjen på innsiden av kjelen, er ubetydelig.Det er altså ubetydelig morsomt å høre en satiriker som driter ut et enkelt medmenneske for å ha tatt i bruk sin ytringsfrihet.Det har ingen forløsende effekt eller satirisk funksjon, å være vitne til slakting av borgere som står opp mot makta.Ingen jackpot etterfulgt av den gode befriende latteren. Bare en pinlig og ubehagelig klam følelse, som trigger noen dype hulk fra solar plexus. Og muligens en stille gråt, over erkjennelsen av at en stor satiriker bør pensjonere seg.Det er ikke Svein jeg gråter for. Han er en fri mann med sjelen i godt behold. Han tok sin ytringsfrihet i bruk og den har vært vår helligste rett siden 1945 og frem til mars 2020.At han så blir utsatt for et offentlig karakterdrap, ikke bare av pressen, men også fra satirisk hold, fjerner herved all tvil om at ytringsfriheten er erklært død. En corona-relatert død.Jeg gråter over satirens død i det norske samfunn. Norske komikere har tatt en kollektiv beta-backslide. For hva er komedie og satire når den blir konform og politisk korrekt?Ubetydelig.Hvordan kan man le av satirikere som er myndighetstro og unnvikende? Hvordan kan dere unnlate å spøke om den store rosa elefanten i rommet, og heller mobbe og drite ut folket? Deres egne.Hvilket bidrag har satiren til det kollektive, når satiren ikke tør å harselere med maktapparatet?Et ubetydelig bidrag.Jeg kjenner igjen den følelsen fra barneskolen. Den følelsen når du står i en ring og bevitner at en stakkars tilfeldig utvalgt blir mobbet, ydmyket og trakassert av en feiging som egentlig burde rette sin krenkelse mot sin egen overgriper eller undertrykkere. Tilskuerne ler. Men ikke fordi mobberen er en eminent satiriker. De ler i frykt for at de skal bli kastet ut i ydmykelsens ring selv.Det har aldri vært så farlig som det er nå å bli utstøtt fra flokken i Norge.Eller jo, det samme fenomenet opptrådte under 2. verdenskrig, men det har vi lagt bak oss og glemt.Vi har blitt et splittet folk. Polariseringen øker. Vi blir holdt som gisler i hverandres frykt. Vår emosjonelle intelligens blir satt på prøve. Hatefulle perspektiver og ytringer ødelegger samhold og relasjoner. Barn og ungdom lider i stillhet. De kan ikke ytre seg i fare for å bli sett på som egoister og “beste-mordere”.Bohovet for at satirikere og komikere bidrar til å dempe denne polariseringen er svært betydelig.Behovet for å høre en satiriker drite ut en som står opp mot polarisering og munnkurv, er særdeles ubetydelig.Vi trenger kritiske røster som bruker sitt indre kompass nå, når vi lider av en kollektiv hjertestans.Kongeskipet Norge synker. Det sitter en stor rosa elefant i styrhuset og tar i mot kommandoer fra Europa. På dekk holdes pressekonferanse på pressekonferanse, av folk som ikke nødvendigvis har så mye mer utdannelse enn Charter Svein. En av dem skal visstnok være utdannet kelner. Burde ikke han egentlig jobbet på en av de restaurantene under dekk, som har gått konkurs? Hva tenker du om det Lotto? Du som er satiriker. Hva med Gullvåg og Nakstad. Her kan man leke med tanken om at noen må gå planken..Folk har vært innelåst på lugarene sine i over et år. Og skipet tar inn vann. Men øvre middelklasse med fem-stjernes lugar og havutsikt, har ikke begynt å bli våte på bena enda.Omtrent 300 passasjerer ligger på sykestua. Det er selvfølgelig alvorlig. Men den sykestua går også ned, hvis skipet forliser. Det er alvorlig-alvorlig.Mayday, mayday. Bare nevner det. Med mindre du allerede har gått av med pensjon, da.I så fall runder jeg av med et lite avskjedsdikt som heter;Når folk slutter å le – søk AAPJeg har alltid ledd meg skakk av din skarpe tunge.Nå engstes jeg for hvordan den kan påvirke de unge.Når satiriske røster blir statsslaveriHvordan skal ungdom kunne føle seg fri?Jeg har alltid sett frem til en jackpot med Lotto.Men jeg innser nå, at det blir ikke Otto.I løpet av koronaåret 2020Har jeg håpet å se deg med knall rød lueSå trist at du tok den konforme veiSlik runder jeg av denne hyllest fra megHilsen BingoFreelambi.
+ There are no comments
Add yours