LESERBREVDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Konsulentbyrået Deloitte offentliggjorde i februar en måling av folks holdning til mulige helseeffekter av femte generasjons mobilteknologi (5G). I fjorten land, inkludert Norge, har man bedt innbyggerne si hvor enige eller uenige de er i påstanden «Jeg tror det er helserisikoer forbundet med 5G».
Østerrike og Belgia er landene som skiller seg mest ut. Der svarer omkring 1 av 3 innbyggere at de er enten «sterkt enig» eller «tenderer til å være enig» i utsagnet, mens italienere er nesten like skeptiske.
Tilsvarende tall for Norge er kun halvparten, på samme nivå som størsteparten av de andre landene i undersøkelsen.
Gitt at Deloitte har gjort et godt håndverk, gir undersøkelsen en mulighet til å gjøre seg opp noen tanker.
Er andelen skeptikere høyere enn man skulle tro, også i Norge? Til tross for at Norge var blant landene med lavest andel som mener det kan være helsefarer forbundet med 5G, tilsvarer 15 prosent omkring 650.000 nordmenn over 18 år. Samtidig forsikrer Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet oss om at slik trådløs teknologi ikke kan utgjøre en fare.
Hvordan skal vi forstå at enkelte land har høyere andel skeptikere? Lider de av unødig engstelse, eller har innbyggerne forstått mer? Det er interessant å merke seg at den østerrikske legeforeningen i et tiår har anerkjent helsepåvirkninger fra trådløs teknologi. I Belgia har Brussel nedsatt et moratorium på 5G. I Italia har innbyggere vunnet fram i rettssystemet med påstander om at mobilteknologi har påført dem sykdom.
Siden 2015 har nå majoriteten av forskerne på ikke-ioniserende stråling internasjonalt, signert en appell for strengere regulering av trådløs teknologi, inkludert Wi-Fi og eldre generasjoners mobilteknologi. Ferske eksempler tyder på at stadig flere institusjoner og autoriteter åpner for at trådløs teknologi ikke er så trygg som vi hittil har likt å tro. I januar publiserte Journal of Epidemiology og Community Health, et vitenskapelige tidsskrift på øverste nivå (nivå 2), en oppfordring om å ta i bruk føre-var-prinsippet og ikke innføre mer trådløs teknologi på nåværende tidspunkt. I februar gikk formannen av den tyske advokatforeningens miljøkomité ut og advarte mot å innføre 5G. Argumentasjonen er den samme som i forskerappellen: Bevisene for helse- og miljøskader av trådløs teknologi akkumulerer.
I Norge har vi ikke hatt en offentlig debatt om temaet. Vi har heller ikke egne forsknings- og fagmiljøer som studerer biologiske og helseeffekter av ikke-ioniserende stråling. Likevel skiller Norge seg ut i undersøkelsen med høyest andel innbyggere, på cirka 40 %, som er «sterkt uenig» i påstanden om en helseeffekt. Kan mange nordmenn være skråsikre av uvitenhet? Rekken av reklamer for mobil- og trådløsprodukter er endeløs, og i avisene kappes politikere om å utvikle «smarte byer», side om side med telekomindustrien. I kappløpet om å absorbere kunnskap om helse- og miljøeffekter av trådløs teknologi, kan enkelte land ha fått et forsprang.
+ There are no comments
Add yours