Svært mye av det jeg lærte på medisinstudiet i Bergen ser plutselig ut til å ha blitt uvesentlig eller ugyldiggjort. Den vitenskapelige basisen for denne såkalte pandemien gir ikke mening.
– Viruset oppfører seg overhodet ikke som de virus vi lærte om på medisinstudiet. Ingen snakker tilsynelatende om at det trengs ny kunnskap om hvorfor. Hva er f.eks. logikken og vitenskapelig basis for at mennesker uten noen symptomer har nok virus til å smitte andre?
– Det testes i stadig større omfang. Ingen snakker om validiteten til testene, dvs de falskt positive svarene eller i hvilken grad disse testene kan brukes til dette formålet i det hele tatt. Dersom en person tester positivt får det store konsekvenser for ham selv og ikke minst for mange andre som har vært i nærkontakt. Hvor sikker er man egentlig på at han noensinne var smittebærer av noe farlig virus?
– Munnbind. I mars hadde det ingen hensikt, da det ikke beskytter mot virus. Et par måneder siden var det et absolutt nødvendig virkemiddel. Hvorfor har jeg aldri hørt om at man brukte munnbind på sykehjem for ansatte og besøkende for å beskytte de sårbare der i de verste influensasesongene som i de siste år har krevd opp mot 1800 liv årlig. Forskning endres ikke på et par måneder.
– Hvorfor snakker ingen om at dersom vi kanskje må leve med dette viruset i lang tid så er det på høy tid å ta et krafttak for å forbedre folkehelsen og bedre immunsystemet slik at færre blir alvorlig syke? Få ned overvekt, blodtrykk og ikke minst stressnivåer. ØKE trivsel, menneskelig kontakt og redusere ensomhet.
– Hvorfor stenger vi ned samfunnet og skaper hysteri for et virus der jeg selv aldri har møtt noen som er eller har vært smittet? Der jeg aldri personlig har hørt om noen som sliter med senvirkninger?
– Nye tiltak. Anbefales å ikke samles mer enn 5 i private hjem, men ingen lovpålagt grense? Økende munnbindpåbud i Oslo. Og vi skal fremdeles aller helst bare ha 1 klemmevenn?
Så har man mantraet om at nå må vi “stå sammen” om tiltakene. NEI! Om myndighetene er ute å kjøre så må man i et velfungerende demokrati påpeke dette, skape en debatt og bli enig om løsninger og tiltak som er mest hensiktsmessig. “Stå sammen” var rimelig når vi var i en potensielt akutt og alvorlig situasjon i mars. Da kunne man forsvare å la myndighetene gjøre sin vurdering og at man for en kort periode fulgte råd for å hindre katastrofe. Nå er vi ikke lenger i en akutt situasjon, og demokratiet må i funksjon igjen.
Påberoper jeg meg å vite bedre enn norske myndigheter? Nei! Påstår jeg at eksperter i fra ulike faggrupper i dialog, eksperter som er lydhøre for hva befolkningen ønsker og som gjør en helhetsvurdering av situasjonen kan vite bedre? Vite bedre enn en gruppe politikere som uansett overstyrer sine egne helsemyndigheter og innfører tiltak som overhodet ikke er vitenskapelig basert? JA! Dette innebærer åpenbart at man diskuterer det større bildet. Hva er de økonomiske konsekvensene? Hva er de menneskelige konsekvensene? Hvilket samfunn skaper vi nå?
Til nå har jeg tenkt at ren galskap og totalitære tiltak, det er noe som skjer i andre land, f.eks. i Melbourne. Det sniker seg nå gradvis inn her, spesielt med påbud om munnbind i kollektivtrafikken og på restauranter i Oslo. Dette sprer seg raskt til Bergen og andre byer. Min dypeste sympati går ut til restauranter i Oslo-området, der mange nok får nådestøtet. Jeg vet iallfall at jeg selv ikke ville satt min fot på en restaurant om stemningen blir som på en sykehusavdeling full av pasienter med svært svekket immunforsvar.
Basert på erfaringer fra deres oppvekst faller etter mitt syn de fleste i èn av to hovedkategorier. De konforme, de som lærte å gjøre alt foreldrene ba dem, og den andre gruppen, de som gjorde opprør, protesterte. Det samme mønsteret ser vi gjenspeilet i befolkningen når myndighetene nå presenterer ulike påfunn. Enten blind konformitet “Vi må stå sammen” eller “De er maktgale psykopater og jeg nekter å gjøre noe av det de ber meg”. Jeg har hele tiden vært tilhenger av en gylden middelvei. Samtidig observerte jeg med sjokk og vantro når myndighetene i vår innførte forbud mot å bruke egne hytter, noe som faktisk også ble håndhevd av politiet, som i tillegg har svært knappe ressurser. Tilsynelatende mesteparten av det norske folk bøyde seg velvillig. Den gangen visste vi lite, nå vet vi mer. Nå vet vi nok til at det er overmodent med en debatt og et fungerende demokrati om hvilken retning dette skal ta.
Hver og en av oss må ta vår del av ansvaret for hvilken verden vi nå skaper. Dette slutter IKKE med noen vaksine. Hva blir det neste? Hvem ved sine fulle fem er egentlig villig til å ta denne vaksinen forresten, med mindre de trues eller presses til det? Mitt inntrykk etter å ha pratet med mange ulike folk at de enten baserer seg på at “de andre” skal ta vaksinen, eller at de blir vel tvunget til det av jobben eller annet. Dette handler om selvråderett og hver av oss må søke innover og bestemme oss for hvilken verden og hvilket samfunn vi ønsker. Hvilke verdier er viktige?
Og for å ta ting på forhånd. Det er åpenbart sannsynlig at smittetallene kommer til å være stabilt høye utover nå når vinteren kommer, og trolig øke. Det er også svært sannsynlig at dødstall vil øke, og at de kan komme helt opp på nivåer med de verste influensasesongene, spesielt siden vi hadde en mild influensasesong sist. Det kan da raskt bli opp mot 20-30 nye dødsfall på et døgn og kanskje 150 på en uke. Man kan imidlertid forvente at dette vil bli slått opp i mediene som en bekreftelse av dommedagsscenarioene som har blitt tegnet. “NÅ er det alvor! Nå er det grunn til full panikk!” Det er da man må holde seg edruelig og se det i en større sammenheng.
Høsten 2019 døde to elever på videregående av influensa. Det er ikke vanskelig å forestille seg krigsoverskriftene og fryktbildet som vil dannes i media om det samme skulle skje, noe som ikke er usannsynlig om dette viruset faktisk er like farlig som influensa.
Om dette skjer, forandrer det ingenting, etter mitt syn.
NEI til en oppfordring om å ikke klemme min næreste venner.
NEI til en oppfordring om å ikke samles mer enn 5 personer. (Når går disse oppfordringene over til forbud? Klemmeforbud?)
NEI til å bruke munnbind utenfor en klinisk setting.
NEI, et rungende NEI, til at noen hasteutviklet vaksine skal injiseres i min kropp.
NEI til økt sentral kontroll, nei til stadige innskrenkninger av frihet og selvråderett.
Oppdatering: Et konstruktivt innspill jeg har fått er at det kan fremstå som at jeg mener det ikke er viktig å ta hensyn til sårbare grupper. Jeg har derfor et ønske om å presisere at jeg har all forståelse for at det som skjer nå er skremmende for mange, og at det er ønskelig å gjøre det man kan for å hindre unødvendige dødsfall. Man er her inne på et svært sårbart tema som jeg mener er svært komplekst. Burde man ha gjort lignende tiltak som nå under det store influensautbruddet i 2017-18 som skal ha krevd 1800 menneskeliv? Etter mitt syn er det mer hensiktsmessig å skjerme eldre og sårbare grupper og la samfunnet gå videre på mest mulig normal måte. Det er imidlertid forståelig at det er ulike meninger om dette, og det jeg etterlyser er mer debatt, mer kunnskap og mer informasjon om det større bildet. Hvor mange dødsfall av kreft får vi som følge av nedstengning? Hvor mange selvmord? Hvor stor nedgang i generell livskvalitet? Hvor mange eldre dør bokstavelig talt av ensomhet fordi de ikke får ha besøk av sine nærmeste? Jeg etterlyser også mer rom for ytringsfrihet. Det skapte stor uro hos meg selv å dele dette innlegget, slik burde det ikke være i et demokrati der ytringsfriheten settes høyt.
Deling ønskes velkomment for de som resonnerer med budskapet.
+ There are no comments
Add yours