Norge bør trekke seg fra Parisavtalen | Kjell Erik Eilertsen

• Kjell Erik EilertsenTidligere journalist, sivilingeniør/MBA

Hvis målet er å halvere verdens CO2-utslipp innen 2030, er Parisavtalen ubrukelig.Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Skal man gjøre rent, har det lite for seg å legge hovedrengjøringen til det reneste rommet. På samme vis er det meningsløst at Norge går foran med de mest ambisiøse utslippskuttene.

Norge har verdens nest reneste energiforbruk, etter Island, og norsk gass gjør Europa renere.

I 2018 var 68 prosent av det norske energiforbruket utslippsfritt. Kun tre andre land i verden kan vise til mer enn 50 prosent utslippsfri energimiks, Island (80 prosent), Sverige (67 prosent) og Sveits (53 prosent).

Verdens energiforbruk derimot er 85 prosent fossilbasert. Tyskland, med sitt «Energiewende», som avvikler kjernekraften, er en sinke i EU-sammenheng. 79 prosent av det tyske energiforbruket i 2018 var fossilbasert, mot EUs snitt på 75 prosent.https://datawrapper.dwcdn.net/xvVc1/1/

En karikatur

Det klages stadig på at Norge ikke har redusert sine utslipp prosentvis like mye som EU. Men en slik sammenligning blir en karikatur, gitt EUs kullbaserte utgangspunkt.

I 2018 var CO2-utslippsintensiteten i EUs energiforbruk 38 prosent lavere enn i 1965. Reduksjonen korrelerer med reduksjonen av kull- og oljeandelen i energiforbruket. Den viktigste bidragsyteren til redusert kullforbruk er gass. Norsk gasseksport er derfor vesentlig for EUs reduserte CO2-utslipp.

CO2-utslippsintensiteten beregnes ved å dividere CO2-utslipp (i tonn) på totalt energiforbruk (i tonn oljeekvivalenter).

De folkerike asiatiske landene Kina, India, Indonesia, Pakistan, Bangladesh og Japan har et energiforbruk som er 85 prosent til 99 prosent fossilbasert.

Totalt ligger Asia på 88 prosent, mens Afrika og Midtøsten ligger på 99 prosent.

Norges energiforbruk er kun 32 prosent fossilbasert. Likevel har regjeringen nylig forpliktet Norge til enda strengere utslippsmål, halvering innen 2030.

Skal dette gjøres gjennom energimiksen, må strømforbruket økes med nesten 25 prosent. Det tilsvarer cirka 35 Twh (milliarder kilowattimer). Til sammenligning vil Norges største vindkraftprosjekt, Fosen Vind med sine 277 vindturbiner, generere anslagsvis 3,6 Twh.

Ergo kreves nesten ti slike anlegg, til en samlet pris på 110 milliarder kroner, hvis Fosen Vinds budsjett fra 2016 fortsatt er til å stole på. I tillegg kommer massive investeringer til distribusjon og ikke minst de 50 milliarder kronene for å elektrifisere norsk sokkel, der staten vil ende opp med 80 prosent av regningen.

Hva betyr det at Norge halverer sine utslipp? Omtrent ingenting, cirka en halv promille av verdens utslipp. Om ti år enda mindre.

Kina og India øker sine utslipp årlig, tilsvarende ti ganger Norges totale utslipp. Mens den vestlige verden reduserer sine utslipp, øker likevel verdens totale utslipp, tilsvarende 18 ganger Norges totale utslipp hvert år.

Slik vil det fortsette frem til 2030. Og det er helt i tråd med Parisavtalen.

Landene forplikter seg ikke til mer enn de selv melder inn. Kina, India, resten av Asia, og Afrika har ikke forpliktet seg til noe før 2030. USA har som kjent trukket seg fra avtalen, og på klimamøtet i Madrid sa de store landene takk for seg da det skulle handle om forpliktelser.

Galskap og mer galskap

Regjeringen Solberg går derimot motsatt vei og inngår enda strengere forpliktelser. Det gjør ikke saken bedre at Jonas Gahr Støre har signalisert bruk av Oljefondet på klimapolitiske tiltak. Det etterlater et inntrykk av at det som av mange oppfattes som galskap fra regjeringshold, demmer opp for enda mer galskap fra opposisjonen på venstresiden.

Hvis målet er å halvere verdens CO2-utslipp innen 2030, er Parisavtalen ubrukelig.

Siden århundreskiftet har CO2-utslippene fra fossil energibruk økt mer enn 40 prosent. Den vestlige verden (OECD) har redusert sine utslipp, mens resten av verden har doblet sine.

Selv om den vestlige verden skulle skru av lyset og nå null utslipp i dag, ville verdens utslipp likevel ikke reduseres med mer enn en drøy tredjedel.

Ideen om halvering av verdens CO2-utslipp innen 2030 er en gordisk knute. Norges sitter ikke på løsningen.

Det klokeste velgerne bør gjøre før stortingsvalget i 2021, er derfor å kreve at Norge trekker seg fra Parisavtalen og stemme deretter. Det er siste mulighet for å stoppe et massivt og udefinert pengesløseri som har potensial i seg til å rasere velferdsstaten for generasjoner fremover.

Eilertsen er tidligere journalist og finansanalytiker. Han arbeider nå i TGS. Her skriver han som enkeltperson, ikke på vegne av sin arbeidsgiver.